Udir-forslag kan skape språkkrise

– Det er veldig kjipt. Det kommer jo til å bli mindre jobber.

Det sier Margrete Røskar Brenna (21) som går lektorprogrammet med fransk og historie ved Universitetet i Oslo (UiO). Planen er å jobbe som lærer, men nå kan det bli vanskelig. 

Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår nemlig å gjøre fremmedspråk frivillig i videregående opplæring for å øke valgfriheten til elevene. Eksperter mener at forslaget kan få motsatt effekt: Hvis for få elever velger fremmedspråk, frykter de at faget i praksis blir eliminert fra skolen, noe som vil bety mindre valgfrihet for elever. Behovet for fremmedspråklærere vil også bli betydelig mindre. 

Dermed kan dagens lektorstudenter, med fordypning i fremmedspråk, komme til å slite med å få seg jobb etter endt studie. 

Lektorstudenter trues

Brenna forteller at hun har fått mye ut av å studere fransk, og tok i tillegg et års utveksling i Frankrike.  

– Det er det som har blitt mitt livsvalg.

Brenna mener utveksling er en opplevelse flere burde få muligheten til, allerede på videregående.

– Det er en erfaring som ikke kan matches. Man er ung, går på videregående og får lov til å oppleve noe helt nytt som er så verdifullt og stort. Det er trist at det kan mistes nå. 

– Kan dette forslaget, hvis det går gjennom, få konsekvenser for dine fremtidige jobbutsikter?

– Ja, det kan det nok. Jeg synes det er greit at vi har en diskusjon om hva fremmedspråk skal være, men å gå fra at det er obligatorisk for alle, til at det nå kun er et valgfag, blir veldig drastisk.

Brenna er frustrert over at ikke flere ser verdien i språkfagene. Fra høsten 2028 skal tilleggspoeng for fremmedspråk fjernes helt, mens realfagspoengene skal halveres. Disse tilleggspoengene legges på karakterpoengene når man skal søke seg inn på høyere utdanning.

– Med matematikk kan man bli ingeniør. Jeg kan like gjerne si at med språk så kan man jobbe med kommunikasjon, handel, diplomati eller i kulturbransjen. Det er i hvert fall et stort pluss i veldig mange bransjer, sier hun.

– «Husk å skrive at du kan fransk på CVen». Det er jo alltid det jeg har hørt! 

Lektorstudenten nevner også at det å ha «et fransk blikk» er viktig i dagens politiske situasjon.

– Vi dras lenger vekk fra USA, et stort engelskspråklig land. Da burde vi kanskje vende oss litt til våre naboer på vårt eget kontinent. 

Udirs strutsementalitet

– Jeg opplever at Udirs forslag er altfor nasjonalt fokusert, og at de nærmest har en strutsementalitet, mener Kjerstin Aukrust, professor i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Aukrust understreker at forslaget går imot tendensen om å etablere et tettere samarbeid innad i Europa. At europeiske fremmedspråk parallelt bygges ned i den norske skolen, er et paradoks, mener hun. Aukrust mener dessuten at det blir stadig viktigere å tenke på hvordan man kan kontre amerikansk dominans, gitt den vendingen president Donald Trump har stått for

 – Europa som et språkfellesskap er viktig. Vi har ikke ett fellesspråk, men det er en av styrkene våre. Man må anerkjenne at det er et språkmangfold som vi ikke kan melde oss ut av. Snarere tvert imot. Vi må melde oss inn i det.

Under intervjuet tar Aukrust opp to printede kronikker fra Dagsavisen med titler som «Norsk og engelsk er ikke nok» , og «Nei, engelsk er faktisk ikke nok» , skrevet av norske lærere og forskere. 

– Er det liksom Trumps språk vi skal gønne på med nå, og si at det holder?, sier hun for å sette det på spissen. 

Pisa-undersøkelsen som kom tidligere i høst, viste rekorddårlige resultater for norske ungdommers nivå i blant annet lesing og matte.

– Burde man da bruke ressurser på å lære seg et tredjespråk? 

– Forskning viser jo at når man lærer seg et fremmedspråk, så får man en helt annen type språkforståelse som gjør deg bedre i ditt eget morsmål. 

Klasseskille

Flere frykter at Udirs forslag på sikt kan føre til økte sosiale forskjeller på hjemmebane.

– Man sier at man bare kan reise ut og lære seg et annet språk, men det er de som har god råd og høy kulturell kapital hjemme, som kan det. Det er ikke demokratisk. 

Det sier Christine Meklenborg Nilsen, instituttleder for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS). 

Rike elever er ikke de eneste som har glede av fransk, spansk og tysk, mener Nilsen. 

– Det er ikke lommeboka til foreldrene dine som avgjør om man vil ha glede av språk.

Aukrust slutter seg til den samme bekymringen:

– Jeg tror at språk, med dette forslaget, potensielt kan bli en ny klassemarkør, sier Aukrust og beskriver det som å gå baklengs inn i framtida. 

– Det er nesten uunngåelig at vi får en språkkrise. 

– Kanskje Oslo kommer til å klare seg, men ikke resten av landet. Det heter fellesskolen, gjør det ikke? Det skal ikke være en skole som skaper et A- og B-lag. Det må være like muligheter for alle, sier Aukrust som allerede ser tendensen til dette. 

– Flere studenter i mitt kull er fra Trøndelag eller Sørlandet eller andre steder utenfor Oslo-området. De forteller at fransk ble lagt ned, men de protesterte og fikk til slutt reddet faget. 

– Man ser jo allerede et veldig stort skille mellom skoler på vestkanten og østkanten i Oslo. Og mellom hovedstaden og rurale, mer perifere strøk i Norge. Tilbudet er allerede syltynt. Dette er ikke riktig retning for Norge når det gjelder skole. 

Språkrenessanse 

Nilsen er ansvarlig for den nye bachelorgraden Språk og samfunn ved UiO, som kom i høst. Programmet gir studenter muligheten til å kombinere spansk, fransk eller tysk med samfunnsvitenskap. Nilsen opplever at språkfagene har fått en renessanse, og at flere ser verdien i en dobbelkompetanse i språk og samfunn. 

Ett av fagene som har fått økte søkertall siden bachelorprogrammet er tysk. 

Christian Janss, professor i tyskspråklig litteratur ved UiO, vil ha et svar på hvordan samfunnet skal sørge for å erstatte språkkompetansen, hvis det er slik at skolen ikke lenger har plass til den. 

Han ser likevel at Udir forsøker å finne løsninger for å gjøre elever mer studieforberedte. 

– Det er jo ikke folk som har onde intensjoner. De ser at de svakeste elevene sliter med matte og fremmedspråk.

 For oppgaven til Udir er langt ifra enkel, og langt fra ferdig.

Harde valg

Victoria Katharina Solheimsnes, jobber i avdelingen for studieforberedende opplæring i Udir. Hun sier de er opptatt av å se på helheten og balansen i skoletilbudet, og at en av de vanskelige prioriteringene er å identifisere hva alle elever må ha. 

– Den kunnskapen vi har, sier at det er for mye for elevene i dag. De har ikke tid til å fordype seg. Det blir for mange fag, det blir oppstykket og fragmentert, og lærerne får ikke nok tid med elevene faglig.

Da blir spørsmålet ifølge Solheimsnes, om fremmedspråk skal være et av de fagene alle skal ha.

– Det er veldig mye lettere å snakke om hva som bør inn i skolen, enn hva som bør ut.

Valgfrihet kan like godt skape klasser med høyt motiverte elever, som igjen kan styrke fremmedspråk og kvaliteten på undervisningen, mener Udir. De er heller ikke bekymret for fremtiden til studenter som Røskar Brenna. 

– Det er allerede få som tar lektorutdanning med fremmedspråk i dag, og de er attraktive på arbeidsmarkedet. Vi mener de fortsatt vil ha gode muligheter etter at de er ferdig å studere. 

Udir understreker likevel at dette er en innspillsrunde, og ikke et fastlåst forslag. De oppfordrer studenter til å gi innspill innen fristen, 1. november.