Krystallklart fra Lerche

Sondre Lerche har stått fremst i skuta for norsk popmusikk i over 20 år, og har med sine evner som både låtskriver og melodisnekker høstet drøssevis av komplementer både her hjemme og internasjonalt. Bergenserens forrige album Avatars of Love ble hyllet for sin fantasi og lekenhet, og det er ingen tvil om at Lerche viderefører den samme skapergleden. Acrobats begir seg ut på dristige utflukter og drar inn elementer fra både disko og elektronika, men tilrettelegger samtidig for pustepauser mellom slagene. Mektige strykere og blåsere preger også lydbildet, og poporkesteret gir tidvis fra seg en nærmest sakral klang. Med dette i bakhånd oser Acrobats av både nærhet og energi.

 Gjennom de åtte sporene ligger godbitene tettpakket. «Drive Me Away From You» er en av dem. Kjærligheten feires over en elegant melodi, og låta toppes av et fengende og lettspiselig refreng. Mot slutten skyter vokalen fart og orkesteret får skinne. Popballaden er fullverdig.

Overgangen er brå til «Love Is All», som er et soleklart høydepunkt. Den ni minutter lange kjærlighetslåta går langsomt, og med den møre og myke vokalen er melankolien til å ta og føle på. Ømheten i lydbildet gjør refrengets tilsynelatende enkle budskap: «All is not love, but love is all», til en rørende påminnelse. Teksten forteller imidlertid bare halve historien. De tre siste minuttene er viet til et mesterlig arrangert instrumentalt parti. Det fungerer som en følelsesmessig utladning, og denne storstilte sisteakten gjør at melankolien slipper taket og nakkehårene reiser seg.

Dristige kursendringer

Lerche tar igjen en u-sving med låta «How Much Of This Was Planned», som preges av elementer fra elektronikaverdenen. Det spares ikke på energien, og det blir høy fart med lynraske datatrommer og intens synth. 

Albumet beveger seg lenger inn på dansegulvet med «Follow The River». Her blir man som lytter servert en funky og rytmesterk låt som gir assosiasjoner til 80-tallet, men til tross for saksofonen og det klassiske gitarriffet, er selvfølgelig ikke låta noen mimre-kopi. For indiepop-veteranen utvider nemlig horisonten. Lydbildet er bredt og preget av både tekno og eksperimentelle overganger. 

Et ønske om samhold

Lerche mener alvor når han drar tekstlinja «Man made machine guns for efficiency and democracy and then invented the rules of war» på sistelåta «Life-Changing Love». Her får han ut sin frustrasjon over verdens maktpersoner, krig og elendighet. Det stilrene lydbildet gir plass til Lerches evner som låtskriver: «If God is in the details / I overlook the fine print / Now the devil has a stake in everything». Den ellers lavmælte låta munner ut i et slagkraftig refreng der Lerche ber om samhold i en urolig verden.

Som lytter blir man stadig overrasket av Lerches kreative påfunn. Han sjonglerer flere sjangre, men mestrer å sveise det hele sammen til en imponerende gjennomført plate. Acrobats er en oppvisning i kreativt overskudd, og det krever et pop-geni for å skru sammen så fengende refrenger. Med sitt nyeste bidrag utfordrer Lerche indiepop-sjangeren og sementerer sin plass i sentrum av norsk populærmusikk.