Fra heks til helt

– Det jeg hadde gjort var å tukle med utenrikspolitisk helligdom. Noe som var verre enn å ødelegge Henrik Wergeland, Fritjof Nansen og 17. mai på en gang, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) Hilde Henriksen Waage.

Tirsdag kveld inviterte Akademisk Forum Waage, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og rektor ved UiO Ragnhild Hennum til en diskusjon om akademisk frihet. 

Konteksten var at Waage vant Fritt Ords pris tidligere i år for sitt arbeid med Oslo-avtalen. Nå planlegger hun å slippe boka «Brennbart prosjekt», om egne erfaringer som forsker i konflikt med Utenriksdepartementet (UD).

Debatten skulle i utgangspunktet handle om akademisk frihet og diplomatisk diskresjon, men utviklet seg til langt mer enn det. 

«Ikonknuseren» 

Waage forteller i sitt innlegg at hun fikk kallenavnet «ikonknuseren» av VG i2004, etter at hun publiserte to rapporter som stilte spørsmål ved Norges rolle i fredsprosessen som endte i Oslo-avtalen. VG mente på lederplass at hun hadde ødelagt det norske fredsimaget.

Det var langt fra første gang forskningen hennes skapte bråk. Allerede som 28 år gammel forsker ble hun saksøkt av UD. For i hovedoppgaven sin avdekket hun at norske departementstjenestemenn hadde gått bak ryggen til daværende statsminister Einar Gerhardsen, for å levere en norsk støtteerklæring til opprettelsen av staten Israel.

– Plutselig var jeg berømt over hele Norge, sier Waage.

Hun peker på at få tema er mer betente å forske på i Norge enn Israel.

– Sauser du det sammen med norsk fredsbygging som merkevare, vil det føre til veldig mye bråk, sier hun kontant.

En uholdbar situasjon

Waage forteller at hun i årevis fikk beskjed om at sentrale dokumenter fra Oslo-prosessen ikke fantes. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre stanset granskninger av saken.

– Jeg er blitt fortalt i 20 år at dokumentene ikke finnes, sier hun. Det var først da hun selv fant graderte norske dokumenter i det israelske statsarkivet, at det viste seg det var feil.

Konfliktene med UD satte Peace Research Institute Oslo (PRIO), der Waage jobbet, i en vanskelig posisjon: UD var instituttets klart største oppdragsgiver, samtidig som Waage internt frontet PRIOs prosjekter overfor departementet hun lå i åpen strid med.

– Jeg nekter å skrive politisk korrekte rapporter, sier hun, som forteller at instituttet likevel stilte seg bak henne.

– PRIO valgte side, forskningens og sannhetens side, og vek ikke en tomme for min støtte da stormen kom, sier hun.

UDs unnskyldning

Under sitt innlegg la utenriksminister Espen Barth Eide seg tett opptil en offentlig unnskyldning overfor professoren.

– Ikke alle i UD har vært fornøyd med det arbeidet Waage gjør, sa han, før han utdypet hva som egentlig har skjedd internt i departementet i årene med konflikt.

– Det har vært nøkkelpersoner som ikke har gjort rede for en del av de tingene de gjorde, sa utenriksministeren, og presiserte at han ikke uttalte seg på vegne av UD som institusjon.

Barth Eide var åpen om at behandlingen Waage har fått av offentligheten har vært urimelig. 

– Man må heller argumentere når man er uenig enn å bli sur, sa han, henvendt til Waage.

Videre understreket han verdien i å hyre inn forskere i prosessen mot god kunnskapsbasert politikk.

– Det er nok konsulentbyråer der ute som skriver det manber om. Grunnen til å gå til forskere er at du er interessert i et ordentlig svar. 

Han understreket også at et samfunn som Norge, som ønsker seg en utenrikspolitisk edge, også må tåle å innrømme når noe ikke har gått som det skulle.

– Vi skal forsvare våre folk

UiOs rektor Ragnhild Hennum var kort og direkte om universitetets ansvar for forskere i konflikter som den Waage har stått i.

– Hele universitetets troverdighet er bygd på at vi søker sannhet etter anerkjente prinsipper. Går vi med på at en oppdragsgiver får bestemme over innholdet i forskningen, undergraver vi forskningen selv, sa Hennum.

– Jo nærmere vi kommer en oppdragsgiver som har konkrete penger vi vil ha, jo nærmere kommer vi konflikter der oppdragsgiveren også har lyst til å mene noe om resultatet, sa hun.

– Da er det vår jobb som arbeidsgiver å passe på folka våre, støtte folka våre, og forsvare friheten som alle våre ansatte har i sin selvstendighet, avsluttet Hennum.

Etter samtalen

Universitas får et kort intervju med utenriksministeren etter samtalen. 

– Har UD interesse i hva norske universiteter lander på i spørsmålet om boikott av Israelske universiteter?

– Jeg er veldig opptatt av at det er universitetene som bestemmer selv i Norge. Jeg bestemmer ikke, og skal ikke bestemme, hvem universitetet samarbeider med, svarer Barth Eide og fortsetter:

– Jeg har ansvaret for hva Norge som stat gjør. Vi har nå lagt fram forslag til lov som forbyr handel med tjenester og varer produsert i bosetninger på okkupert palestinsk land. 

Etter debatten sa Waage til Universitas at hun opplevde kvelden som en endelig anerkjennelse fra departementet hun i årevis lå i konflikt med, men at forskningen hennes uansett har tålt tidens tann.

– Etter hvert som Israel begynte å bombe på Gazastripen, tror jeg veldig mange her i Norge så at den historiske kunnskapen jeg alltid har formidla, kanskje ikke var så dum? Så renvaskinga hadde egentlig begynt før han pedoen Epstein kom og renvaska hele meg.