Studentlisten i Serbia er regjeringens største trussel

Tusenvis av t-skjorter og plakater med utsagnet «studentene vinner» fargelegger gatene i Serbia med hvitt og rødt. Pumpaj («pump it up») ropes i folkemengden. Utrustede politibetjenter står ved veikantene og fremhever kontrasten mellom sivile demonstranter og Vučić-regimets egne ansatte. Videoer og bilder av folketogene florerer på sosiale medier, og gir følelsen av å være vitne til noe historisk.

– Det er første gang styringspartiet i Serbia møter en reell trussel og at utfallet faktisk er uvisst, forteller masterstudent og aktivist Pavle Cicvarić til Universitas. 

Han er en av flere offentlige profiler i bevegelsen, og har brukt store deler av studietiden sin på å kjempe for et mer demokratisk styresett. 

Opprørets oppstart

Den sittende regjeringen styres av Serbias progressive parti (SNS) med Aleksandar Vučić som president og Đuro Macut som statsminister. Vučić har informert om at han resignerer som president 27. september, og skal stille til valget som partiets statsministerkandidat.

SNS og myndighetene har blitt anklaget av internasjonale valgobservatører for press mot velgere, misbruk av offentlige ressurser og tilfeller av stemmekjøp. På grunn av demokratisk tilbakegang og svekkede institusjoner, samt den nylige gravleggelsen av krigsforbryter Ratko Mladić har regjeringen mottatt sterk kritikk fra blant annet EU.

I Serbia har det vært massive studentprotester i lang tid som kulminerte i rekordstore aksjoner etter kollapsen av taket på en togstasjon i byen Novi Sad i november 2024. Kollapsen førte til at 16 mennesker døde, og enda flere ble skadet. Siden har studentene hatt omfattende protestaksjoner og iverksatt blokader av fakultetene som stanset undervisningsaktivitet i en periode. 

Nå har bevegelsen etablert en liste som skal stille i det kommende valget den 25. oktober. Listen har bred støtte fra diverse politiske organisasjoner og partier. 

Historisk hendelse og historisk bakteppe

Studentbevegelsen som pågår nå er ikke den første i landet. På 90-tallet ble opposisjonsbevegelsen Otpor etablert, med blant annet Ivan Marovic i front, som mobiliserte befolkningen i valget i år 2000 og bidro til å velte Milosevic-regjeringen. 

Nå er Marovic administrerende direktør for Senteret for forskning på ikke-voldelig konflikt (CNCR) i Washington D.C. Han jobber med politiske bevegelser slik som den i Serbia, der fokuset ligger på opposisjon og fredfull demonstrasjon. 

– Det jeg skriver og underviser om nå har i stor grad grunnlag i mine erfaringer fra Otpor-bevegelsen, forteller Marovic og fortsetter:

– Under mitt engasjement var en lederløs studentbevegelse et nytt fenomen. Nå er det kjent at folkelige bevegelser kan føre til endring.

Han forteller at det som er et nytt aspekt ved bevegelsen er at motstandsbevegelsen selv stiller i valget. Lignende initiativ har i nyere tid også foregått i Nepal og India, noe han trekker fram som et tegn i tiden.

Studerer samfunnet sitt

– Dette er ikke et liv unge egentlig burde leve. Vi har mistet all friheten vår. 

Masterstudenten Cicvarić forteller at studentene i landet er inneforstått med at de må ofre noe for å oppnå det de har brukt de siste årene på å kjempe for. Han har fullført en bachelor i statsvitenskap, og begynt på mastergrad i demokrati og demokratisering. 

Det er samtidig mange studenter som både har måttet utsette å ta eksamen og å fullføre studieløpet til planlagt tid.

– Nå bruker jeg studiene mine til å forstå nyhetsbildet. Det er interessant at det jeg leser om også er noe jeg er vitne til i praksis, forteller Cicvarić videre. 

Han analyserer og formidler politikernes strategier gjennom kompetansen sin fra studiene. Cicvarić benytter seg av sosiale medier, som er plattformen som er utgangspunktet for store deler av bevegelsens suksess og mobiliseringsevne.

Fengslinger og frykt

Ifølge blant annet Amnesty International og Civil Rights Defenders har mange aktivister blitt fengslet der de anklages for å forstyrre sivil orden og vold mot tjenestepersoner.

– I løpet av de siste fem årene har jeg blitt arrestert ni ganger, sier professor Radivoje Jovović.

Han underviser i statsvitenskap ved Universitetet i Novi Sad. Jovović har vært aktiv  i opprøret mot Vučić-regimet de siste årene, og hans erfaringer med rettsvesenet er eksempel på hvordan aktivisme blir slått ned på i landet. 

– Jeg er ikke redd like mye som jeg er rasende. Jeg føler mest på frykt for mine venner og for alle de unge menneskene som har tilbrakt mye tid i fengsel, sier Jovović.

– Da jeg satt i fengsel mottok forloveden min, som også er aktivist og som da satt i husarrest, trusler om å bli voldtatt. 

Han forklarer at kvinner møter andre typer trusler i konflikten mellom motstandsbevegelsen og regimets støttespillere. Likevel er det, uavhengig av kjønn, vanlig å bli arrestert, forfulgt og hengt ut i mediene. Det har også Cicvarić opplevd.

– Jeg risikerer mellom tre og tolv år i fengsel for «vold mot en tjenesteperson», der jeg og åtte andre ble arrestert samtidig, sier Cicvarić. 

Han vil ikke uttale seg ytterligere om rettssaken, annet enn å fortelle at den er i gang. Det han likevel vil fortelle, er at han mottar jevnlige trusler fra medlemmer av SNS og blir kalt begreper som «Ustaša» (landsforræder) og andre skjellsord av regimevennlige mediehus. Dette er noe Jovović og flere andre aktivister opplever.

Jovović understreker at tilstandene unge aktivister lever under er umenneskelige.

– Kampen for et mer rettferdig rettsvesen og demokratiske institusjoner kommer i grevens tid.

Jeg er ikke redd like mye som jeg er rasende

                                                                                               Radivoje Jovović

Stiller til valg

Navnene på Studentlisten ble holdt skjult i lang tid av sikkerhetsmessige årsaker. 14. september ble de 250 menneskene på listen offentliggjort. Ingen av kildene Universitas har snakket med stiller selv på listen, men som en del av samme bevegelse kjenner de til noen av navnene som er publisert. 

– Det var mange mennesker jeg kjenner til, som er opptatt av demokrati, vitenskap og uavhengige institusjoner, forteller Jovović.

Listen stiller til valg uten en ideologi, men kjemper for reformer og systematisk endring. 

– Meningen med listen er ikke de spesifikke personene som står der, men programmet og ambisjonene deres, sier Jovović.

Også Marovic er fascinert av opprørsånden som herjer i Serbia nå, og hvor stor del av befolkningen som er mobilisert for å støtte partiet.

– Jeg tror deltagelsen kommer til å være veldig høy takket være motstandsbevegelsen. Da jeg var en del av Otpor økte valgdeltagelsen til rundt 70%, og nå tror jeg engasjementet er høyere enn på lenge, sier Marovic.

– Hvis du var student nå, tror du at du hadde vært en del av opprøret?

– Sannsynligvis.

– Kommer du til å stemme under valget?

– Jeg kommer til å stemme fra Washington, ja.