Reagerer på tøffe opptakskrav til studentidrett

– Jeg skulle ønske breddeidrett ikke var noe som bare tilhørte oppveksten, men noe man kunne delta på i alle livets faser.

Det sier Erik Hauglin (22), realfagsstudent på Universitetet i Oslo. I barndommen drev han smått med svømming, men fant en ny svømmeglede i militæret. I en ellers fleksibel studiehverdag savnet Hauglin noe som gav rutine. Han og to venner prøvde seg derfor på Oslostudentenes idrettsklubb (OSI) sitt svømmelag. 

– Selv om jeg ikke har drevet med svømming på høyt nivå, tenkte jeg at jeg kunne prøve meg, sier Hauglin.

Han bestemte seg for å dra på en prøvetrening. Det som møtte han var kombinasjoner av crawling, rygg, butterfly og brystsvømming. Her måtte de mestre alle de fire svømmeartene. 

Etterlyser lavterskeltilbud

På slutten av prøvetreningen fikk de beskjed om at det ville komme en påmeldingslink for de som ville melde seg inn i gruppen, og at det var førstemann til mølla, ifølge Hauglin. Han og to venner meldte seg raskt inn etter treningen. To av dem havnet på venteliste. Den tredje venninnen som tidligere drev med svømming på høyere nivå, kom inn. Hun registrerte seg kun ett minutt før de andre. De to kompisene mistenker derfor at inntaket baserer seg mest på nivå.

– Vi fikk ingen begrunnelse på hvorfor vi ikke kom inn, men jeg skjønte på prøvetreningen at vårt nivå var lavere enn hos resten. Selv om jeg tenkte at de kanskje også ville ha med noen de kunne trene opp og se utvikling på.

Videre forteller Hauglin at han tror studentidrettslag har mye å si for studentenes mulighet til å bygge sosialt nettverk, og beskriver et savn etter å dyrke vennskap utenfor studiene. 

– Det er jo vanskelig å dukke opp i svømmehallen alene, men om man er med på et lag så blir det jo litt tvunget sosialisering, og lettere å bli kjent med andre. 

Hauglin sier han har hørt flere historier om at det er vanskelig å komme inn på enkelte av OSI sine idrettslag fordi nivået er for høyt. Han legger til at en del som ikke er studenter også kan delta i klubben. Han tror løsningen er flere grupper innenfor idrettene, som tilbyr ulike nivåer. 

«Hvert semester har omtrent 700 til 1000 studenter som ønsker å delta i OSI, ikke fått plass. Dessverre blir mange skuffet, og det har vi selvfølgelig full forståelse for» skriver styreleder i OSI Jamil Dost i en e-post til Universitas.

Når idretten blir for sosial

På Handelshøyskolen BI har interessen for padel vært så stor at de har måttet finne nye løsninger.  De siste semesterene har de fått rundt 300 - 400 søkere, hvor kun 20 stykker kommer inn på laget. Amory Macaire (23) er student på BI, og er en av dem som kom inn på prøvetrening. Men etter to år, er det noe han savnet

– Mange møter opp på trening bare for å ha det gøy, ikke at det er noe negativt i det, men det er kjipt for oss som vil spille skikkelig padel.

Alt i alt mener han at padellaget på BI har vært en god opplevelse, men at det er altfor lite fokus på idretten, og for mye på det sosiale. 

BI sin studentidrettsforening, BI Athletic, startet derfor selv et initiativ om å opprette et nytt padellag, i tillegg til det opprinnelige. Dette blir BI Athletics Padel Pro, hvor blant andre Macaire skal ha ansvar. Målet er å ha mer fokus på selve idretten, og ikke like mye på det sosiale. 

– Jeg synes det er veldig fint med muligheten for både det sosiale, men også mer seriøs trening. Det skal ikke være et satselag. Hvis man vil satse kan man spille på et ordentlig lag. Jeg tenker det er bra med 60 prosent idrett og 40 prosent sosialt, sier Macaire. 

Selv om det nye laget nå gir studentene mulighet for å velge mellom et mer sosialt lag og et mer idrettsfokusert padellag, skal de bare ta inn 30 stykker i semesteret. Det vil fortsatt ikke dekke all etterspørsel fra studentene. 

– For noen som ikke får betalt for å holde på med et slikt initiativ, er det umulig. Det er ikke nok finansiering til å drive for så mange. Det er vanskelig nok med 30 - 60 stykker, avslutter Macaire.

Opp mot 1000 studenter får ikke plass 

En rapport fra Norges studentidrettsforbund viser at over 7000 studenter ikke får plass på studentlag.

«Dessverre er det slik at en av de største barrierene for deltakelse i norsk studentidrett, er manglende idrettsanlegg», skriver styreleder i OSI Jamil Dost.

Videre forteller han at dette har vært et problem i flere år. Det påvirker spesielt de mest populære sportene som for eksempel fotball, volleyball og svømming. OSI har foreløpig ikke tall på opptak fra dette semesteret. 

Når det gjelder OSI Svømming sine prioriteringer under prøvetrening, bekrefter Dost til Universitas at de fulgte førstemann til mølla prinsippet. 

«OSI Svømming forteller at svært mange hadde registrert seg i skjemaet allerede etter noen minutter, og at første-mann-til-mølla-prinsippet ble fulgt.»

Han legger til at svømmelaget dessverre får alt for lite bassengtid, noe som begrenser hvor mange som kan være med. Resultatet er at de er langt unna å kunne dekke interessen, ifølge Dost.

OSIs opptak til lagene med flest interesserte, blir løst på ulike måter. Enten gjennom førstemann-til-mølla, eller at man velger ut fra sportslig nivå. 

«Hvorfor blir det avholdt prøvetrening dersom opptak ikke skal gå på nivå, men første mann-til-mølla prinsippet?»

«Det er generelt sett en fordel for studenter å få prøve en aktivitet, eller idrett før de bestemmer seg for å drive med den. Mange har tidligere drevet med idrett i ungdomstiden, men senere oppdaget at de ønsket å prøve noe nytt i studietiden.»

Han skriver at uttak basert på sportslig nivå, bygger på at de fleste ønsker å trene og spille sammen med andre som er omtrent like gode som dem selv. 

Han legger til at de har fulgt opp studenter som har tatt kontakt fordi de ikke kom inn. Ifølge Dost har de ikke opplevd at noen idretter i OSI uforholdsmessig har prioritert enkelte studenter overfor andre, tatt inn basert på andre kriterier enn det som er sagt, eller generelt brutt regler idrettslag skal følge.

Hauglin forstår at første-mann-til-mølla-prinsippet må brukes.

– Men hvorfor må man da mestre de fire svømmeartene? 

Til dette svarer Dost:

«Det er en fordel å beherske samtlige svømmearter med tanke på effektivisering av treningene. Om man ikke behersker enkelte av dem, må instruktørene bruke mye tid på opplæring, noe som går utover det helhetlige treningstilbudet. Dette kravet er tydelig kommunisert på hjemmesiden til OSI Svømming.»