Kritiserer «luftekultur» – ble droppet etter tre år i NRK

Tine Eide hadde midlertidig kontrakt hos NRK mens hun studerte journalistikk. Én etter én ble kontraktene hennes forlenget, men etter nesten tre år hos statskanalen var det slutt. 

– Jeg hadde jobbet med seks ulike radioprogrammer før de plutselig ikke ga meg noe mer kontrakt.

Hun var med å lage daglige sendinger, så arbeidsoppgavene hennes måtte dekkes fast. På tross av dette ble hun sendt ut av NRK, for at en annen skulle komme inn og overta hennes stilling.

I mediebransjen er denne praksisen såpass utbredt at den har fått et eget begrep, «lufting». Å bli lufta betyr ikke å få sparken. Sjansen er faktisk betydelig for at man etter hvert vil bli ansatt hos samme medium, på samme premisser igjen. Man må bare være borte lenge nok til at man ikke kan kreve fast ansettelse etter norsk lov.

– Det er dårlig behandling av folk, mener Margrethe Håland Solheim som er nestleder i Norsk Journalistlag (NJ).

Universitas har snakket med fire unge journalister som har opplevd lufting. De ønsker å være anonyme av bekymring for framtidige jobbmuligheter. 

– Husk at du skal dø

– Det gagner deg veldig om du sier ja til å stille opp. Sier du nei, blir du droppa, forteller en av de anonyme.

Hverdagen blir preget av uvisshet, og på tross av hyggelige kollegaer, er det vanskelig å falle til ro når man vet at man vil forsvinne om ikke lenge, forteller de.

– Det virket å være en slags memento mori, «ja, du har fått til noe, men husk at du skal dø» Slik beskriver Eide hvordan praksisen påvirket arbeidsmiljøet. 

Eides erfaring med NRK gjorde at hun heller ønsket å bli frilanser enn å prøve å få fast jobb. I dag kombinerer hun dette med en stilling som lektor på OsloMet.

Flere av de anonyme kildene forteller om kontrakter på så kort varighet som én måned av gangen, og at de har gått i lange perioder uten å vite om de fortsatt vil ha jobb om en måneds tid.

– Rent økonomisk blir det jo vanskelig. Før var det et spørsmål om hvorvidt jeg fikk betalt leie, nå er jeg usikker på om jeg får betalt ned studie- og boliglån, poengterer én anonym kilde.

Eide kan også huske et tilfelle hvor hun fikk beskjed av en ansatt på NRKs lønningskontor om å ikke forhandle om lønna, som var lavere enn tariffsatsene på det tidspunktet, for å unngå å virke som en vanskelig ansatt.

«Dersom noen har fått beskjed om at det å ta opp lønn, ta ferie eller benytte foreldrepermisjon kan redusere muligheten for videre arbeid i NRK, er det ikke i tråd med hvordan vi skal praktisere vårt arbeidsgiveransvar.» skriver NRK på e-post til Universitas. 

Videre skriver de at de ikke kan kommentere de konkrete erfaringene som kommer frem i artikkelen, siden de ikke kjenner til sakene til personene vi har snakket med. 

Fagforeningen reagerer

– Vi mener det er ekstremt uetisk og illojalt.

Nestlederen i Norsk Journalistlag (NJ), Margrethe Solheim, kaller praksisen en omgåelse av loven.

Hun ønsker ikke å trekke fram et spesifikt mediehus, men sier seg enig i at praksisen er mer utbredt blant riksmedier enn lokalmedier.

Alle de anonyme kildene Universitas har vært i kontakt med, forteller at de enten selv har blitt bedt om å trene opp nye journalister, eller at de har sett andre vikarer bli satt til denne oppgaven.

– Man graver sin egen grav, sier én kilde.

– Det er jo skrekkeksempelet, ifølge Solheim.

Hun forklarer at luftinga kommer fra at mediehusenes ambisjoner er høyere enn hva grunnbemanningen deres tillater. 

– Jeg mener dette er forretningsmodellen til enkelte mediehus. De har en gruppe ansatte som ikke har de samme rettighetene som faste ansatte, og som de i praksis kan slutte å bruke nærmest på dagen dersom de vil ta ned kostnadene.

Ikke et nytt fenomen

Midlertidig ansettelse har vært brukt i mediebransjen i flere tiår. Det som likevel er nytt for denne generasjonen med unge journalister er lovendringen fra 2024. Den fastslår at arbeidsgiver må tilby fast stilling etter tre år med midlertidige kontrakter.

– Etterhvert som loven har blitt strengere for å ivareta de midlertidig ansatte, har arbeidsgiverne blitt mer kreative i hvordan de omgår lovverket. Sånn sett er det enkelte eksempler hvor lovverket jobber imot de ansatte, sier Solheim 

Samtidig presiserer nestlederen at det ikke betyr at loven totalt sett motarbeider de midlertidig ansatte.

– Før disse reglene var det fri flyt. Det er ikke så mye bedre.

Før sto journalister ofte på midlertidige kontrakter over flere tiår, noe som skapte høy grad av usikkerhet og svakt stillingsvern. Til gjengjeld var det enklere å bevege seg mellom forskjellige mediehus, altså flyte fritt.

Hun forteller at NJ i flere tilfeller har hjulpet ansatte med å få fast jobb, og understreker at tidlig medlemskap og god kontakt med egen tillitsvalgt er viktig for å være bedre beskyttet mot «lufting». Universitas har vært i kontakt med én kilde som fikk fast ansettelse etter å ha engasjert fagforeninga.

– Da det hadde gått to år og elleve måneder, fikk jeg høre at jeg var for overkvalifisert for å få jobb videre.

Etter flere møter mellom fagforeninga og arbeidsgiveren, truet NJ med å ta saken til retten.

– Plutselig fant de en fast stilling, og annonserte utad at jeg hadde søkt på jobben.

Denne stillingen ble i virkeligheten skapt fordi mediehuset ble pålagt å tilby kilden en fast jobb, og det hadde aldri vært noen søknadsprosess.

Frafall i bransjen

Eide tror bestemt ikke NRK satser på unge journalister. Hun framhever at hun som frilanser har fått gjøre flere spennende prosjekter i samarbeid med statskanalen, men stiller også spørsmål ved arbeidspolitikken deres.

– Fordi mediebransjen hele tiden er i krise, virker det som de glemmer at de behandler mennesker dårlig når de prøver å justere seg etter strammere budsjetter og nedskjæringer.

Til tross for sterk lidenskap for journalistikken, innrømmer flere av de anonyme kildene at uforutsigbarheten får dem til å revurdere karrierevalget.

– Det er jo veldig spennende tider for mediebransjen, spesielt med tanke på hvordan kunstig intelligens kommer til å slå inn. Det vil kreve at man har gode hoder med seg, så jeg håper ikke at arbeidsgiverne skremmer bort de unge, sier Solheim.

Samtidig poengterer hun at norske medier foreløpig ikke preges av hjerneflukt, og at kvaliteten på journalistikken fortsatt er god.

NRK erkjenner praksisen

«Vi vet at det kan være krevende å være midlertidig ansatt. Fast ansettelse er hovedregelen i NRK.». 

Det skriver statskanalen i en e-post til Universitas.

«Dette er problemstillinger vi har jobbet med over flere år. I 2022 hadde vi en grundig gjennomgang av bruken av midlertidig ansatte sammen med fagforeningene og tydeliggjorde retningslinjene våre. Samlet er bruken av midlertidig ansatte redusert fra 2022 til 2025.»

De påpeker også at de midlertidige gjør en viktig jobb for NRK og er en viktig del av redaksjonenes arbeidsmiljø.

«Vi vil alltid ha behov for vikarer og vi skal være en god arbeidsgiver for dem også.»

De påpeker videre at det å ha vært midlertidig ansatt ikke gir automatisk fast ansettelse.

«Når vi ansetter i faste stillinger, skal det være reell konkurranse om jobbene, men et å ha gjort en god jobb som midlertidig gir verdifull erfaring i konkurransen om fast stilling.»