– Vi får det tiltagende dårligere som mennesker. Til tross for at vi blir rikere økonomisk sett

– Vi trenger bussjåfører som har lest Platon.

Det sier den danske forfatteren Emma Holten uten å blunke når vi møter henne på Grand Teatrets kafé i København. Er det snakk om elitistiske idealer eller en overvurdering av hva det krever å kjøre buss? Nei, Holtens agenda er en ganske annen.

Å lese Platon gjør deg ikke bare til en bedre bussjåfør, mener Holten. Det gjør oss også til gladere mennesker. For å forstå hvorfor, er vi nødt til å stille økonomifaget til veggs og gjøre oss kjent med Holtens kongstanke: At klassisk økonomisk tenkning har for mye makt i samfunnet, og at vi må tørre å se den i hvitøyet.

For som Holten mener, har vi glemt hva som egentlig gjør et samfunn rikt.

Økonomi er politikernes morsmål

– Alt handler om penger, sier Holten oppgitt og vifter en hånd mot strømmen av syklister som suser forbi utenfor vinduet. 

Det er myldretid, det danske ordet for ettermiddagsrushet når alle skal hjem fra jobb. Arbeidsdagen burde være slutt, men rundt oss sitter folk stadig krumbøyde over computerne sine.

Bemerkningen, som umiddelbart kan lyde både banal og naiv, har bidratt til å gjøre Holten til en av Danmarks mest kjente samfunnsdebattanter. I boka Underskudd (2024) kritiserer hun hvordan det vi anser som verdifullt i stadig større grad knyttes til det som gir økonomisk vekst. Verdiene som derimot gjør livet verdt å leve, som fritid, kjærlighet og vennskap, er vanskelig å måle med økonomenes metoder. Derfor blir det heller ikke prioritert politisk, skriver hun i boka.  

Ifølge Holten har det utløst en uthuling av velferdsstaten der oppgaver som er avgjørende for at vi skal kunne leve gode liv, enten er for dårlig belønnet, eller ikke belønnet i det hele tatt. Det gjelder særlig tradisjonelt feminine omsorgsoppgaver som å passe barn, pleie syke og ta vare på venner og kollegaer. Fordi disse oppgavene krever både tid og menneskelige ressurser, regnes de ofte som en underskuddsforretning for staten, mener hun. Resultatet?  

– Vi får det tiltagende dårligere som mennesker. Til tross for at vi blir rikere økonomisk sett, konstaterer forfatteren, som tar til orde for en mer feministisk orientert økonomi.

Verdien av Platon

At samfunnet i stadig større grad drives av det som gir økonomisk vekst, gjennomsyrer hele kulturen vi lever i, mener Holten. Også universitetene og studentene har internalisert kapitalismens konkurranselogikk. Studiepoengene skal tas fortere, CV-en tilpasses arbeidsmarkedet og flere grader skal oppnås. Gjerne samtidig. Ikke minst er humaniora et mer presset fagfelt enn noensinne. For hva tjener vi egentlig på å lese Platon?

– Det gjør oss dyktigere til å være menneske. Og til å tenke over hvordan samfunnet går, mener Holten.

Det er ikke nødvendigvis Platons teorier i seg selv hun sikter til, men til verdien av humanistisk tankegods som helhet. Vi kunne like gjerne sagt Proust. Eller dannelse om du vil. Men har det virkelig noe å si for hvor god bussjåfør du er?

Ja, mener Holten.

– Humaniora gjør deg bedre til å orientere deg i systemet du befinner deg i. Til å stille spørsmål, finne ut av hvordan det kunne fungert bedre og til å kommunisere på tvers av faggrupper.

Det handler altså ikke om å kunne sin Platon, men om at en bussjåfør også er et menneske i et samfunn med behov for å forstå både seg selv, andre og systemet hen er en del av.

Europa er et museum

Da velferdsstaten skjøt fart og masseuniversitetene tok form på 60-tallet, var dannelse et mål i seg selv og universitetene en investering i demokrati og likhet, forteller Holten.

På 80-tallet fikk markedskreftene større politisk innflytelse. I dag er utdannelse først og fremst til for å løse oppgaver i arbeidsmarkedet, lyder Holtens analyse.

– Universitetene er blitt til fabrikker som produserer ferdigutdannede som om de var et produkt, sukker hun.

– Synet på utdannelse som en verdi i seg selv er forsvunnet.

For Holten betyr økonomisk rikdom lite hvis de reale ressursene, velferdsstatens opprinnelige formål, ikke følger med. Kan vi studere for gledens skyld? Får vi hjelp når vi er syke? Hvordan har vi det? Alt sammen er nødvendige forutsetninger for at vi overhodet skal bli i stand til å jobbe.

– Europa er blitt et museum. Vi lar velferdsstatene forfalle mens vi forsøker å konkurrere mot land som Kina om å ha størst økonomisk vekst, mener hun. 

Et samfunn grunnlagt på angst

Til tross for at Kina de siste årene har hatt en enorm økonomisk vekst, henger landet stadig etter på én ting: Livskvalitet. Det er her den egentlige konkurransen burde ligge, slår Holten fast.

– I kortere arbeidstider, lengre liv, i sunne og friske barn som får verdens beste utdannelse og blir smarte mennesker.

I stedet bruker vi hele livet på å konkurrere med våre medmennesker om å bli mest mulig optimal arbeidskraft, påpeker hun. Det ser bra ut på økonomenes papirer. Men vi har fått et individualistisk samfunn grunnlagt på angst. Angst for ikke å kunne bo i byen, angst for ikke å ha råd til å få barn, angst for ikke å klare seg. Alt i en selvforsterkende syklus som gir mer stress og depresjon, mener Holten.

– Det er et mysterium for økonomene hvordan det kan være sånn. Men det er ikke et mysterium for meg, smiler hun.

Spørsmålet om hva et rikt samfunn er, kan altså ikke overlates til den etablerte måten å tenke økonomi på. Ifølge Holten bør andre faggrupper,  især humaniora, få mer innflytelse over den politiske agendaen og spørsmålet om hvordan det gode liv ser ut. Men hvordan skal vi finansiere den utbyggingen av velferdsstaten som Holten etterlyser? 

– Forstå at det ikke er kjøpekraft som gjør oss lykkeligere og finne oss i mindre materialistiske liv, sier hun.

For jo større økonomisk vekst et samfunn har, desto større blir forventningene til hva vi skal kunne kjøpe. Og med kommersialiseringen av sosiale medier, blir vi i større grad enn tidligere eksponert for hva de rike har, og det betyr noe for hva vi ønsker oss, mener hun. Holtens tale er klar:

– Jeg kan ikke forestille meg noe mer sørgelig enn å være 19 år og drømme om å jobbe.

Et intellektuelt hierarki

– Fraværet av dannelse kan paralysere et samfunn, sier hun, og trekker frem USA som et eksempel på land med store forskjeller i utdannelsesnivå, til tross for høy BNP per innbygger.

Resultatet blir, ifølge Holten, et «intellektuelt hierarki» der informasjonen flyter dårlig mellom samfunnssjiktene. For jo flere som har dannelse i bagasjen, desto bedre blir vi til å forstå hverandres interesser og behov. På den måten styrkes samfunnets sammenhengskraft og tilliten vi har til hverandre, mener hun.

Også i de skandinaviske velferdsstatene ses en politisk dreining mot kortere, mer arbeidslivsrettede utdanningsløp.

– Vi risikerer å løpe inn i rigide samfunnsstrukturer som løser problemer langsommere, frykter Holten, og sender et stikk til bruken av kunstig intelligens. 

Chatbots gir oss kanskje informasjonen vi trenger her og nå, men den lærer oss ikke å tenke komplekst. Men det gjør Proust, sier Holten, som spår at humaniora vil få en renessanse.

– Vi skal ikke spørre «hva kan Equinor bruke en filosof til?», men «hvordan kan denne informasjonen bidra i verden?»

Ta deg tid!

Humanistisk dannelse gjør verden større, mener hun. Platon og Proust hjelper oss med å sette våre egne liv i kontekst. Med å bli en bedre venn, elsker og medborger. Med å få øye på hva som gjør livet verdt å leve for. Det er der den egentlige rikdom ligger. Uansett om du er bussjåfør eller advokat.

  – Men jeg kan ikke bevise det med økonomiske metoder, poengterer Holten.

Med det står vi igjen ved Holtens kjernekritikk av det moderne samfunn: At verdier som ikke kan måles i tall, ofte havner i glemmeboka når vi avgjør hva som er verdifullt. Uansett om det gjelder betydningen av å ta et friår, passe en syk mor, ha et grønt tre utenfor vinduet eller studere Platon før man blir bussjåfør.

Det gjelder både på det politiske og personlige plan, mener hun.

– Stresset jeg hadde over arbeidsmarkedet som student, samsvarte aldri med de utfordringene jeg skulle møte som voksen, forteller Holten.

Forfatterens råd til studenter er klart:

– Nyt at du har tid. At du ikke har så mye ansvar. Les mange bøker og se mange filmer. Og drikk fandens mange øl.

Og ikke minst:

– Lær deg ting. For moro skyld, avslutter hun før hun sykler ut i myldretiden på vei til å holde et kveldsforedrag.

Hun jobber nok mer enn de fleste. Men hvis det er for gledens skyld, er det kanskje verdt det.