Hva skal jeg bli?: 
Deltidsjobbguide for studenter

Fadderuka har allerede tatt et stort jafs av sparegrisen, og penger vokser ikke på trær i verdens(!) dyreste studentby. Du begynner å angre på at du takket ja til studieplassen.

For å redde økonomien skjønner du at det er på tide å brette opp ermene å komme seg ut i arbeidslivet. Men hvordan vet man hva man skal velge?

Slapp av! Universitas har snakket med de allvitende fadderkoordinatorene og en karriereveileder, som kan hjelpe deg å finne riktig retning.

Trenger penger, desperat

Du er en del av en døende rase: Luksusstudenten. Studielånet dekker kanskje leia, men du trenger fortsatt penger til shopping, god mat, og inngangskort til golfbanen. Forbruket er høyt, og du trenger pengene raskt. 

– Da vil jeg anbefale lærervikar, eller kanskje BPA. En jobb som gjør at man ikke trenger å ha åtte-timersvakter. Det er praktisk om man kan være lærervikar i to timer en dag og likevel få en all right månedslønn, sier fadderkoordinator på Oslomet, Anndrine Lund.

Faddersjefkoordinatorene på Universitetet i Oslo (UiO), Hansine Gregersen og Ella Dysvik Kvalvaag, sitt tips er å ha en jobb du liker veldig godt. Sånn at du kan jobbe veldig mye, og tjene mye penger.

– Kanskje en jobb i butikken man legger pengene i?

– Ja, jobb i favorittbutikken! Så får du masse rabatter.

Samler du penger for statusens skyld, gir de fortsatt samme tips.

– Hvis man har en jobb man liker, så blir man veldig glad. Sosial status kommer av at man går rundt hver dag og oser glede og selvtillit. Så jeg tror ikke det er én jobb som er løsningen, men statusen må komme fra deg selv, sier Gregersen.

Nattdyret 

Du ser best ut i måneskinn, lever av kaffe og avskyr sola. Da har du kanskje alltid visst det, eller fant det nettopp ut: Du er et B-menneske. 

Du er bitter for et kvart liv hvor du har blitt nedprioritert til fordel for A-menneskene. Studietiden skulle gi frihet, men obligatoriske forelesninger klokka 9 på morgenen eksisterer enda. Da kan arbeidslivet være ditt mørke lyspunkt.

 – Er du et B-menneske, eller liker å ta det lugnt, så kan kanskje nattevaktjobber fungere fint. Da får du være våken hele natta, forteller Patrick Vestad som er karriereveileder hos Karriereveiledning.no. 

UiOs faddersjefkoordinatorer foreslår andre typiske kveldsyrker som lagerarbeider eller vekter på utested.

På den andre siden har du A-mennesket.

– Hvis du liker å være oppe tidlig på morgenen, så vil jo egentlig det aller meste kunne passe, sier Vestad.

Taperen

Du er ett null. Du har ingen venner, ingen bekjente. Kanskje til og med familien din er død, eller bor langt, langt unna. Du trenger en jobb, ikke for pengene, men for å få deg en venn.

– Å ta seg verv eller delta i arbeidslivet på andre måter vil jo kunne gi et sosialt miljø. Hvis du er ny på studiestedet, kan jobb være en fin måte å komme i kontakt med andre på, sier Vestad.

Hvis du trives i ensomheten kan du kanskje bli telefonselger, foreslår UiOs utsendte

– Da sitter man mer alene og ringer folk, istedenfor å jobbe i team hver dag, sier Kvalvaag.

– Eller postbud, skyter Gregersen inn.

– Og dørselger. Det er også veldig ensomt. Jeg har vært borti det.

Relevant eller ikke relevant

Du har funnet drømmestudiet. Du vet at dette er det du skal vie  resten av livet til. Da kan det friste med en jobb hvor du kan få en tidlig fot innafor.

– Kandidatundersøkelsen som var gjennomført og ble publisert nå i 2026,  viste jo at det var lettere for nyutdanna masterstudenter å få jobb hvis de hadde hatt relevant jobb i løpet av studietida si, sier Vestad.

Gregersen og Kvalvaag har erfart at det kan være vanskelig å få en veldig relevant heltidsjobb, hvertfall i starten.

– Det åpner opp flere jobber jo flere år du er inne og studerer. Alt fra kollokvium-mentor til forskningsassistent, forteller Gregersen.

Det kan også være bra for å teste sine egne grenser.

– Det er en veldig fin mulighet til å se om yrket faktisk er for deg. Dette praksissjokket er stort for mange. Det er en nydelig mulighet å teste ut på forhånd, sier Lund fra Oslomet.

Men du som hater alt som minner deg om bøker og irriterende medstudenter som absolutt må rekke opp hånda, rett før lunsj, bør kanskje gjøre noe annet.

– For noen vil det kanskje være et godt fristed fra studiene å ta jobber som er urelatert, sier Vestad.

Fortvil ikke!

– Det er klart at uansett hvilken jobb du har, så vil den sannsynligvis gi inntekt, og relevant erfaring, sier Vestad

Kanskje du ender opp i riktig spor likevel?

– Det finnes nok de som oppdager spennende arbeidsmuligheter og karrierer gjennom deltidsjobber og ting som foregår parallelt med studiene sine.

En barmhjertig samaritan

Du er stinn av gryn, foreldrene dine betaler alt. I tillegg har du oversomret på oljeplattform. Du trenger virkelig ikke pengene, men på grunn av din flotte oppvekst har du enorm kapasitet og trenger noe å gjøre.

– Da er det jo enda lettere å ha en jobb du har lyst på. Du slipper å stresse med å ta en jobb fordi du må. Da kan du finne en jobb du faktisk har interesse for, sier fadderkoordinator Lund fra Oslomet.

UiOs faddersjefkoordinatorer legger til at da kan frivillig arbeid være for deg.

– Da får du fortsatt noe på CV-en, og det er veldig givende. Du kan for eksempel jobbe frivillig i Røde Kors eller på campus, bare for å delta på noe.

Tror jeg holder ut et semester til

Men det er ikke mulig for alle å stå i en jobb ved siden av studiet.

– Hvis du har mye obligatorisk undervisning på studiestedet, så kan det jo for mange være vanskelig å kombinere det med en jobb, sier Vestad.

Da har faddersjefkoordinatorene på UiO, Kvalvaag og Gregersen heldigvis noen tips for deg som av ulike grunner ikke vil eller kan proletarisere seg.

– Det å finne seg en bolig som kanskje ikke har den dyreste leien, og så prøve seg fra dag én med budsjett. Spar i hvert fall på storstipendet! Det er veldig fristende å bruke alt når man får så mye penger inn på konto.

– Og så er det det å ikke unne seg for mye utenom det nødvendige, sånn at man kanskje har litt til overs til å gjøre noe hyggelig med venner.