Studentbudsjett
Fra Noma til nudler:
Slik spiser Michelin-utdannede Thea godt og billig
Hummer på tallerkenen, yoghurt i kjøleskapet og minus på konto. Matinfluenser Thea Engvik (26) vet hvordan det er å spise luksuriøst med nesten tom lommebok. Nå gir hun studenter sine beste tips til smakfulle gourmetmåltider på studentbudsjett.
– På kokkeskolen i Paris opplevde jeg en rar kontrast mellom det å unne seg et eple og spise hummer til middag, sier Thea Engvik.
Hun har på kort tid fått en stor følgerskare, både på Instagram og TikTok, med henholdsvis 40.100 og 9.600 følgere.
Engvik er utdannet kokk fra Le Cordon Bleu i Paris og sommelier fra Beverage Academy i Oslo. Hun beskriver studietiden i Paris som utfordrende for lommeboken.
– Jeg gikk på privatskole, bodde på 11 kvm i Paris, uten studielån. Jeg hadde minus på konto da jeg flyttet til Frankrike, sier Engvik.
I leiligheten i Paris var kjøleskapet fylt opp med billig yoghurt. Samtidig understreker hun at hun ble matet godt på maten de lagde på skolen.
Matinfluenseren er også dekorert med erfaring fra restauranter med Michelinstjerner. Hun har nemlig jobbet på verdenskjente Noma i København og Oslos Maaemo.
Med andre ord: Hun kan virkelig mat og drikke.
Så var det den G-en, da
«Hurra, studentene får G!» Slik lød en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) 3. desember i fjor, etter at det ble enighet om statsbudsjettet for 2026.
Den sagnomsuste G-en er mye omtalt i Universitas’ avissider. Kort forklart står G for grunnbeløp for ytelser i folketrygden. Den brukes for å beregne Navs utbetalinger. Med gjeldende satser utgjør 1,5 G omtrent 195.240 kroner.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har studenter i Oslo de høyeste boutgiftene og levekostnadene i landet. SSB anslår at studenter på landsbasis har totale utgifter på rundt 16.210 kroner i måneden. Oslostudenter har trangest økonomi, gitt høye leie- og boligpriser, ifølge SSB. Kostnadene SSB omtaler, inkluderer boutgifter, transport, kommunikasjon, andre faste utgifter og selvsagt mat. Og prisene på matvarer? De øker og øker.
Matvareprisene var 5,2 prosent høyere i desember 2025 enn samme måned året før, skriver E24. Hvis studiestøtten økes til G, vil disse utgiftene sannsynligvis bli mer overkommelige for studenter.
Med 195.000 kroner i året blir det uansett ikke restaurantbesøk på Maaemo med det første (kremt, 5.500 kroner per hode for matmenyen, kremt). Med en ubestridelig, raffinert gane oppsøker Universitas matinfluenser Engvik i håp om at hun kan gi oss gode råd om hvordan vi kan spise god mat på studentbudsjett. Er det mulig for studenter å «ball on a budget» og lage mat hjemme på stjernenivå?
Surt og greasy
Kulde, snø og isbelagt føre har lagt seg over byen. I hastverk møter vi Engvik på Byporten i Oslo og beveger oss mot første stopp for dagen: den antakelig travleste butikken på hele kjøpesenteret, Kiwi.
Med seg har Engvik fem tips til studenter som hun mener kommer godt med i en trang økonomi. I det overdøvende støyet i den stappfulle dagligvarebutikken får Engvik øye på sitt første tips: en kurv med sitroner.
– Smak alltid til med salt og syre. Salt er billig, sitroner er billige. Enklere blir det ikke, og det bidrar masse til smak!
Engviks andre tips har også å gjøre med smaksforsterkning.
– Ha alltid smør eller en god stekeolje liggende, begynner Engvik.
Blokker med meierismør er relativt billige, og en flaske med olje varer lenge. Matinfluenseren mener at disse ingrediensene gir mye smak for billig penge.
– Greasy mat er jo digg. Smør, olje og stekeskorpe gjør jobben, mener hun.
Greasy mat er jo digg.
Råvarer, råvarer, råvarer!
– Forsøk alltid å handle råvarer, og kjøp dem i sesong. Det er ofte billigere og mye bedre!
Dette er Engviks tredje tips. Men hvilke varer er i sesong når det er opp mot syv minusgrader og snø ute?
– Rotgrønnsaker og sjømat er gjerne i sesong om vinteren, forteller Engvik.
Vi ser etter rotgrønnsaken jordskokk, som visstnok skal være billig, god, og fungerer i diverse ulike retter. Det er lite jordskokk å finne. Utvalget på Kiwien er generelt tynt. Engvik beveger seg til neste og siste stopp: Coop Prix på Oslo Sentralstasjon.
På Coop Prix står vi ved brødene. Her er Engvik klar i talen:
– Jeg anbefaler absolutt studenter å bake brød. Det trenger ikke å være surdeig. Mel, gjær, vann og salt er alt man trenger for å lage godt brød, forteller hun.
Engvik baker ofte brød selv og fyller fryseren med det. Hun mener studenter kan spare mye på dette og samtidig få mer næringsrike brød sammenlignet med butikkbrød.
Legg bort kjøttstykket
– Hva tenker du studenter bør unngå å bruke penger på når de handler mat?
– Alt som er ultraprosessert, er greit å unngå. Kjøp så mye råvarer som mulig, det er ofte billigere, sier Engvik.
Alt som er ultraprosessert, er greit å unngå.
Hun anbefaler også studenter å sjekke kilopris og literpris. På den måten kan du spare mye penger, ifølge matinfluenseren.
Og selv om Pimp Lotion og Wolfgang Wee en gang sverget til carnivore-dietten – hvor man spiser utelukkende animalske produkter – sier Engvik at studenter ikke må ha biff og kylling til hvert måltid. Hennes råd er å lage spennende mat rundt grønnsaker:
– Sleng på bønner eller linser for protein og en god kilde til karbohydrater, så er måltidet fullverdig, sier Engvik.
Dropp Izakaya (naturligvis)!
– Denne kinakålen ser ut til å være norskprodusert. Det er viktig, begynner Engvik.
– Jeg har en ganske digg og enkel oppskrift på koreanske pannekaker. Man bruker masse rotgrønnsaker, og det er en fin måte å bruke opp rester på også.
Vi spør om retten minner litt om pannekakene på den japanske smårett-restauranten Izakaya på St. Olavs plass.
– Ja, men denne er uten egg, forteller hun.
Da er i det minste noen penger spart.
Det er fremdeles ingen jordskokk i sikte, men likevel et større utvalg her av stjernene i showet – rotgrønnsakene.
– Man blander bare maisstivelse, mel og vann til en bindende røre, resten er revede rotgrønnsaker, kinakål, hva enn man vil, smiler Engvik.
Hun anbefaler studenter generelt å være kreative med matlagingen.
Løp til datodisken
Engviks fjerde tips er å alltid sjekke datodisken.
– Det er en slags skattekiste, konstaterer hun.
Det er en slags skattekiste.
Hun forteller at dersom noe snart går ut på dato og selges billigere i datodisk, bør man benytte muligheten til å sikre seg noe godt.
– Kjøper man noe før det er gått ut på dato og raskt fryser det ned, får man gjerne mulighet til å bruke det igjen etter utgått dato, sier hun og legger til:
– Man burde jo egentlig ikke det, ler hun. Men da kan det holde i en uke fremfor en dag, for eksempel.
Engvik mener at mye mat kastes fordi mange sjekker datoen før de sjekker om varen er i god stand. Se, lukt og smak før du kaster den, er det ikke det man sier?
– Mitt siste tips er å alltid unne seg en ekstra god råvare og å bygge måltid rundt den. Kjøp en god ost for eksempel. Det kan omtrent løfte ethvert enkelt måltid, forteller Engvik.
Ost kan dessuten fryses ned og brukes over lengre tid, forklarer hun.
Som et avsluttende tips anbefaler hun studenter å generelt være sparsommelige: Lag kaffe hjemme, dra på Grønland for å handle særlig grønnsaker, kjøp råvarer på boks man kan lagre i tørrskapet, og ikke kjøp nye klær – med mindre det er helt nødvendig.
