Hva er gode og dårlige manerer under forelesninger?
– Klapping er i grunn en ganske rar skikk

Etter å ha blitt en viral sensasjon på Tiktok er Mathias Toresen (30) omdøpt til etiketteekspert av norsk presse. Selv er han hellig overbevist om at livet blir enklere hvis vi bare oppfører oss pent og skjerper oss – også på forelesning.

Nervøse for å trå feil i møte med regelrytternes talsmann troppet vi opp til de ærverdige lokalene til Oslo militære samfunn, hvor Thoresen arbeider som hovmester. Men hva møtte oss? En strålende blid og munter ung mann som ikke kunne vente med å snakke om sitt favorittema, nemlig skikk og bruk. 

Vi starter med den mest betente tematikken først: Tidligere i høst skrev Universitas om Blindern-studenten Nora Jungeilges Heyerdahl som tok et oppgjør med klapping i forelesningssalen. Saken engasjerte stort. Derfor bestemte vi oss for å undersøke grundig hva som egentlig er kutyme i auditoriene. 

Applaus etter forelesning? – Skjerp dere, slutt å klappe

– Du skal klappe kort og konsist, men du kan klappe litt ekstra lenge hvis du synes forelesningen var helt fantastisk, sier han og legger til: 

– Hvis du er på restaurant hver dag, skal du også takke for maten hver dag.

Kan man spise makrell i tomat?

Toresen mener studenter bør stille spørsmål når det er rom for det, ikke underveis. Han synes det kan være uhøflig. Etiketteeksperten mener også at eventuelle spørsmål må være korte, konsise og innenfor tematikken.

Uttrykket «det finnes ingen dumme spørsmål» eksisterer ikke i Toresens verden. Han mener derimot at det finnes en haug med dumme spørsmål som man ikke skal stille på forelesning.

Mat i forelesningssalen bør man også styre unna hvis man er opptatt av gode manerer. Det er særlig to matvarer studentene bør skamme seg over hvis de drar frem i et auditorium: makrell i tomat og mat med sterk lukt. 

Føler du deg truffet? Da er det bare å stikke halen tett mellom bena neste gang du drar opp makrell i tomat i forelesningssalen. Vi går videre. 

– Kan man være på telefonen?

– Hva gjør du i det hele tatt på forelesning hvis du er på telefonen, i stedet for å høre på? spør Thoresen.

Han sier at du som student har valgt dette studiet. Da skal du følge med. Det er pensum for deg, og det må jo være av noe interesse hvis du faktisk har valgt å studere dette, forklarer han.

Når det gjelder toalettbesøk, mener Toresen at det hele handler om strategisk plassering. 

– Før du går inn i en forelesningssal, skal du spørre deg selv: Er jeg en person som går mye på toalettet? Hvis svaret er ja, skal du ikke være til sjenanse for andre og sette deg midt i salen slik at du må gå forbi folk. Da skal du sette deg øverst for å smyge ut på en elegant måte. 

Notert!

– Man skal holde seg til tiden!

Men det er ikke bare studentene som må følge ekspertens regelverk. Vi må rydde et annet viktig spørsmål av banen: Skal man le når foreleser forsøker seg på en vits?

– Ikke hvis det ikke er morsomt. Hvis foreleser prøver seg på en vits som ikke er morsom, har han eller hun feilet i sin forberedelse, konstaterer han. 

Toresen mener også at professorene nærmest har en plikt til å la studentene stille spørsmål. Samtidig understreker han at spørsmålene helst bør besvares i plenum og ikke etter forelesningen. Dersom foreleser spør studentene om de har spørsmål og de ikke svarer, vil det være uhøflig og frekt å komme med spørsmål i etterkant, sier han.

Selv om Toresen på den ene siden mener at mange spørsmål kan være dumme, skal foreleser ikke uttrykke at de synes det. Foreleserne skal forholde seg profesjonelle hele veien og ikke henge ut enkeltstudenter, mener han.

– Er det greit å holde studentene ti minutter over tiden, eller spørre dem om det går fint med 5 minutter pause?

– Nei! Man skal holde seg til tiden. En menneskelig hjerne fungerer ikke mer enn 45 minutter av gangen, slår han fast. 

– Alle er jo sene i ny og ne

Etter et strengt etikettekurs må undertegnede oppsøke en student. Hva tenker de om ekspertens regler?

Universitas møter jusstudent Eilif Hynnekleiv (20) i 1. etasje på Det juridiske fakultet. Til vår overraskelse får vi høre at også jusstudentene kommer for sent, scroller på mobilen i forelesning og setter fra seg oppvasken overalt på fakultetet. 

Hynnekleiv er i utgangspunktet enig i at vi trenger reglene som Toresen opplister. Samtidig understreker han at det ikke er noen grunn til at de skal opprettholdes strengt eller med unødig stigma. 

– Alle er jo sene i ny og ne, og ja, det hadde jo vært ideelt om alle alltid var 20 minutter tidlig til alt, men erfaringsmessig bryr ikke forelesere seg om at folk kommer for sent, sier Hynnekleiv. 

Åpenbare regler

Hynnekleiv mener at reglene er viktige av respekt for andre studenter.

– Det er jo åpenbart at hvis du sitter innesperret mellom mange folk, skal du ikke bryte deg frem for å gå på do. Da forstyrrer du jo andre.

Han mener at man skal minimere alt som kan sjenere andre studenter.

– Skru av lyden på telefonen, ikke spis mat med sterk lukt, og rydd etter deg!

– Personlig blir jeg ganske lett distrahert, og hvis jeg sitter ved siden av noen som gjør noe ufokusert, blir jeg lett negativt påvirket av det.

Selv om mange av reglene er viktige, understreker Hynnekleiv at de er ganske åpenbare. Han mener at en del av reglene er selvsagte, og at det blir dumt å håndheve dem for strengt. Men han har særlig én ting – og én app – han erger seg over på forelesninger.

Fikk bakoversveis

Vi må forhøre oss med en foreleser. Høyt oppe i sjette etasje i Eilert Sundts hus på Blindern møter Universitas en aldeles forskrekket professor. Raino Malnes (70), som har vært professor i statsvitenskap på Blindern i over 30 år, fikk nærmest bakoversveis da han fikk tilsendt etiketteekspertens regler. 

Selv hadde han også mye på hjertet om temaet, men begynte i motsatte ende på strenghetens skala. Og enda viktigere: Hva tenker han om at etikettenes mester mener at studenter ikke må le av forelesernes forsøk på humor?

– Jeg ville ikke drømme om i måneskinn å ergre meg over at studentene skroller på telefonen sin. Det berører jo ikke meg om studentene skroller eller tegner. Jeg synes tvert imot det er hyggelig om de tegner, sier Malnes bestemt. 

Professoren synes det er helt drøyt å kreve at studentene skal komme fem til ti minutter før forelesningen starter. I sin tid kom han aldri hele ti minutter før, og mener en tominutters regel kan være fin. Heller ikke spising er noe han bryr seg om i et auditorium, og han mener reglene først og fremst er av hensyn til andre studenter.

Mener studentene for pliktoppfyllende

– Studentene er i grunnen altfor pliktoppfyllende. Jeg synes det er forbløffende at det ikke er mer bråk!

Ifølge Malnes har det ikke vært konflikt mer enn to ganger gjennom hans 40 år på Blindern. Da han selv var student på 70-tallet, skjedde det støtt og stadig at studentene tok høylytt til motmæle mot professorene i forelesning.

– I min tid var jo alt ekstremt hyperpolitisert, og da kunne det komme til gnisninger i forelesning, sier han.

Slik opplever han ikke studentene i dag.

– Jeg synes i grunnen det skjer forbausende lite til at vi ukentlig har åpne forelesninger med 300–400 studenter. 

Ettersom studentene stort sett oppfører seg pent og pyntelig, mener Malnes reglene i grunnen er unødvendige.

– Avbryt i vei

Og Malnes' mening om spørsmålet som var startskuddet for det hele? 

– Klapping er i grunnen en ganske rar skikk, sier professoren.

Da han begynte å studere på 1970-tallet, klappet ingen, forteller han. Malnes mener imidlertid å huske at studentene begynte å klappe i løpet av 90-tallet. 

– Det bør ikke være en regel at folk skal klappe etter forelesning. Hvis folk skal klappe, bør det være spontant, mener Malnes. Professoren er også glad for å bli avbrutt av spørsmål fra studenter.

– Avbryt i vei! Det har jeg ikke noe som helst imot, sier han.

Han mener spørsmål er en svært god anledning for forelesere til å klargjøre eller presisere noe.

– Finnes det dumme spørsmål?

– Nei, det gjør det ikke! Hvis det kommer uklare spørsmål, er det fordi forelesningen har vært uklar.

Malnes synes det er hyggelig at studenter ler når foreleseren forsøker seg på en god vits.

– Ja, det er veldig hyggelig når studentene ler. Det hender jeg skal fortelle noe jeg selv synes er morsomt, og så blir jeg litt flau når jeg gjør det, fordi det er så tydelig at det skal være gøy, sier han.

Slår et slag for en avslappet tone 

Der etiketteeksperten Toresen mener etikettereglene gjør folk mer avslappet, mener Malnes at nettopp fraværet av strenge regler skaper en mer avslappet atmosfære.

– Hvis jeg kan slappe av, senke skuldrene og ha en uhøytidelig tone, blir forelesningen mye triveligere enn om jeg føler at jeg må være anspent og superkonsentrert og redd for å si noe halvgalt, sier han og skyter inn: 

– En avslappet tone gjør livet bedre.

Malnes mener ikke at man lærer noe mer av å ha god etikette på forelesninger, men han har én regel han tenker er greit for studenter å ha i mente.

– Kom forberedt. Men det har ikke noe med etikette å gjøre, det har noe med klok studieteknikk å gjøre, mener han.

– Men om studentene ikke konsentrerer seg, er det jo min feil som foreleser, konstaterer Malnes.

Stadig flere sykemeldes på grunn av psykiske plager:
– Jeg ble bedt om å sette alt på pause

Det koker i studiestedenes jodelkanaler:
– Folk liker faktisk andre mennesker

To uker uten smarttelefon ble et personlig helvete