Jodel

Studiestedenes indre liv brettes ut på Jodel

Hvem jodler høyest? Universitas sjekker jodelkanalene til Oslos universiteter og høyskoler.

Publisert

Har du spørsmål du ikke ønsker å stille dine medstudenter? Lurer du på om den kommende eksamenen er tøff? Vil du bare klage på bråkete studenter, forelesning som ikke tas opp, eller trappen på Georg Sverdrups hus? 

Der man før i tiden gjerne kranglet på Kvinneguiden eller Reddit, er det nå Jodel som er stedet studenter sjekker for å få status på hva som skjer på campus. Universitas har satt de sosiologiske brillene stramt på nesen og undersøkt fenomenet nærmere. 

En informasjonsskranke

Det første som slår oss når vi går inn på Universitetet i Oslos (UiO) kanal, er at det er mye aktivitet og mange praktiske og logistiske spørsmål. Dette gjelder for eksempel Lånekassen, borteboerstipend og om man er «helt outsider om man begynner på bachelor som 24-åring».

Ved første øyekast fremstår UiOs jodel som en informasjonsskranke for studielivet. Vi blar videre! Ikke overraskende: Det er mye studentklaging av den typiske sorten. Sutring over hvor kjedelig ex.phil. er, og hvor lytt studentboligene på Bjølsen er. Ikke særlig oppsiktsvekkende, med andre ord.

UiO-kanalen fungerer også godt for å få svar på hva som skjer på campus. Jodlere spør om noen kan gi dem noe UiO-sladder og får svar om at de må oppsøke studentbaren U1. Det er tydeligvis der ryktene spres.

En jodler lurer også på hvorfor både politi og limosiner er til stede på Blindern, og blir informert via en Universitas-sak om at dette er i anledning Olena Zelenskas besøk på Blindern forrige uke. Godt jodel-kanalen brukes til noe fornuftig!

Postene på kanalen som vekker mest oppmerksomhet, er følgende: «Vant fuskesaken!!!» skriver en UiO-student og blir gratulert. At noen stjal sykkelen til «pantemannen», vekker sterk harme og forargelse i kanalen.

Vant fuskesaken

skriver UiO-Student

En diskusjon som har skapt furore i Universitas' avissider, har tatt turen inn i den digitale verden. Til slutt får nemlig en jodler sterk støtte når han ber folk holde kjeft i lesesaler – og bønnfaller UiO om å ansette noen som kan håndheve dette.

«Hjem til penger, til velstand»

Etter et par trykk på skjermen merkes det at vi har beveget oss fra Blindern til Nydalen. I Handelshøyskolen BIs jodelkanal øker temperaturen betraktelig. 

En anonym BI-student spør om medelever skal på vors før konsert med Nicolai Tangen. Med mindre Tangen har fått seg en sidejobb ved siden av Oljefondet-stillingen, sikter det sikkert til Tangens forelesning for et par uker siden på BI. Tangen blir igjen nevnt av en annen jodler. Denne gang fordi han tydeligvis latterliggjorde en kar med Mensa-medlemskap. Om dette var Tangens intensjon eller ikke, diskuteres av engasjerte jodlere.

Hva er startlønn for en bachelorstudent med C-snitt? Hvilken lønn kan man se for seg i et «Big Four-firma»? Dette er et par spørsmål som stilles i kanalen. Enkelte fordommer mot BI slår muligens til i denne kanalen altså. For å sitere Frp-politikeren Simen Velles utspill under en skoledebatt i august: Vi merker at vi er kommet «hjem til penger, til velstand».

Motetips kan man også få på BI-kanalen. Det spørres om en Gant-klokke til 4.000 er «overkill», og om man skal kjøpe UBR-, MooRER- eller Herno-vinterjakke. Både i rollen som journalist og med sosiologiske briller skal man forholde seg objektivt. Men her kan det hevdes at studentene tidlig tilpasser seg finansverdenens uniformer. En annen BI-student ønsker å se flere gutter i UGGs, da hun synes det er fint. Hun om det!

De største diskusjonene på BI er fjerningen av D-blokken. Dette synes studentene er en ufattelig dårlig beslutning, og det vekker sterk harme. Det er likevel en følelse av positivitet i gruppen. En gjeng av BI-studenter meddeler at de har startet boyband og ønsker å spille på BI, siden de var lei av studiet.

En annen student er svært fornøyd med hele tilværelsen på BI. Han peker på tilretteleggingen, engasjementet, fasilitetene, mulighetene og kontakten med næringslivet. Det er tydeligvis bare velstand på Nydalen.

Snork!

Der UiO og BI var fulle av flere forskjellige diskusjonstemaer, uenigheter og engasjement, er OsloMets kanal det motsatte. Kanalen, som er den desidert største Jodel-kanalen i antall medlemmer, bærer preg av innholdsløshet. 

Her skjer det svært lite utenom klaging på fadderopplegg for flere måneder siden, den klassiske oppfordringen til å være stille på lesesalen og en jodler som spør: «Er OsloMet keegt?». Snork! Vi beveger oss videre.

«Er OsloMet keegt?»

spør en jodler

Kramperuss

I den definitivt minste kanalen, nemlig Høyskolen Kristianias (HK), er det mer aktivitet. «Flere som skal starte på journalistikk?» spør en jodler. Flere svarer ja. Det er sterk entusiasme i chatten, og vennskap dannes i kommentarfeltet. Nybakte journalistikkstudenter tar kontakt med hverandre i privatchat. Det er fint at Jodel fungerer som en datingapp for venner, synes vi. 

Man kommer seg ikke unna litt fadderuke-snakk her heller. En jodler født i 1999 ønsker ikke å være i faddergruppe med studenter født i 2005 og 2006, og spør om han kan bli flyttet til en senior-faddergruppe. 

«Hvor finner jeg angrerettskjema», spør en annen jodler. Vi håper vedkommende ra kk fristen som gikk ut 1. september. En annen jodler skriver at hun savner videregående. Hennes funfact om seg selv er at hun var på buss og savnet russetiden.

«Tynne, pene og vellykkede mennesker»

Jussen er kanskje den mest beryktede Jodel-kanalen, som til og med Khrono har omtalt i en sak fra 2020. Jodlere la nemlig press på at det ikke skulle settes bokstavkarakter på hjemmeeksamen.

På denne siden kan man oppleve yrkesstolthet blant de fremtidige juristene. «En likegyldig jurist er en dårlig jurist», meddeles det. Videre i kanalen blir en student som kranglet med RedBull-jentene i 4. etasje oppfordret til å slutte på jussen. Vi er nysgjerrige på hvem denne jenta er, men blar videre.

En jodler som etter planen skal begynne å studere juss på UiO fra januar, er bekymret for at studiet utelukkende består av «tynne, pene og vellykkede mennesker». Første jodler mener at dette er tilfelle, mens andre jodlere mener de selv verken er pene eller vellykkede.

En annen jodler er opprørt over at gruppen Cannabisreform får stå ved inngangen på fakultetet. Jodleren blir hardt kritisert og oppfordret til å problematisere og reflektere selvstendig over lovverket rundt cannabis. «Noen har ikke hatt statsrett eller menneskerettigheter enda, gitt», svarer en anonym jusstudent. Vedkommende svarer sarkastisk «kokainreform i morgen» og «prostitusjonsreform i morgen» og blir møtt med en storm av nedstemminger. Tydeligvis et tema som splitter jusstudentene.

«Fjern helseforetakene»

Det er ikke bare jussen som har sin egen fakultetsjodel. Også medisinstudentene har det. «Fjern helseforetakene» er den mest likte posten i denne kanalen. Andre medisinstudenter synes debatten er unyansert. En student meddeler at han selv ikke er særlig opptatt av lønn. Til tross for dette mener vedkommende at han skulle hatt «et par millioner» for å gjøre drittjobben det er å være leder.

En noe trist stemning preger denne kanalen. En student skriver at medisinstudiet vekker angst og stress. Andre sliter med motivasjonen og eksamensangst. «Hvor mye leser folk daglig?» spør en jodler. «2-3 t daglig», svarer flere medisinstudenter. Dette kan kanskje være svaret.

«Arkitektur suger»

skriver anonym AHO-student

– Folk liker faktisk andre mennesker

Undertegnede legger ned den sosiologiske kikkerten. Det er på tide å snakke med en ekte ekspert. Vi vil forstå hvorfor studenter er så aktive i sosiale medier. 

Medieforsker Jill Walker Rettberg sier det er lenge siden hun har vært på Jodel. Rettberg er professor ved Universitetet i Bergen og jobber mye med sosiale medier og algoritmer. Hun peker på en overordnet grunn til at Jodel er populært blant studentene:

– Sosiale medier som Facebook, Instagram og Tiktok handler ikke lenger om sosial interaksjon, men stort sett bare om å se videoer fra folk man ikke kjenner eller som ikke er lokale, sier Rettberg. 

Hun tror at folk søker til Jodel fordi det tilbyr mulighet for kommunikasjon med noen som er i nærheten.

– Det er ikke så rart at folk oppsøker andre plattformer for å kommunisere med venner eller folk som faktisk er i nærheten. Folk liker faktisk andre mennesker, konstaterer medieviteren.

Powered by Labrador CMS