– Les pensum for faen, ikke klapp etter forelesning

– Jeg synes det er en uting. I gamle dager klappet man ikke, det har kommet de siste årene. Hva blir det neste, skal vi klappe for politiet? mener masterstudent i samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo, Nora Jungeilges Heyerdahl (26).

I mange av auditoriene ved Universitetet i Oslo fylles rommet ofte av applaus etter at foreleseren har takket for seg. Men er det ikke bare hyggelig?

– Jeg skjønner intensjonen om at det er en hyggelig ting, og det er mange flinke forelesere som fortjener klapp. Men at standarden skal være at alle klapper etter forelesninger,det synes jeg er dårlig, svarer Heyerdahl. 

Selv har hun studert på UiO i mange år og har lagt merke til at applausen er noe som har kommet de siste årene. 

 – Det er et symptom på at det er en generasjon som er bestevenn med foreldrene sine, legger hun til. 

Flere måter å gi bekreftelse

Heyerdahl understreker at det finnes mange andre måter å vise en foreleser at undervisningen var god.

– Rekk opp hånden og snakk. Det er mye viktigere at folk har lest på forhånd og er engasjerte. Les pensum for faen, ikke klapp etter forelesning. Klapping er ikke et plaster på såret fordi du ikke har lest det du skulle. 

Samtidig forteller hun at hun er positiv til at studenter går bort til foreleseren etterpå for å si hva de likte, og hva som fungerte bra i forelesningen.

Form for å uttrykke glede

Professor i kognitiv nevrovitenskap på UiO, Bruno Laeng, tror studenter klapper etter forelesning fordi situasjonen kan minne litt om et teaterstykke: noen som står på en scene og noen som ser på. 

– Det er en form for ros og anerkjennelse, og en måte å uttrykke glede, forteller han. 

Han legger også til at i Tyskland, Sveits og Østerrike er det vanlig å banke i bordet når forelesningen er ferdig. 

Menneskelig å klappe

To andre studenter fra samfunnsøkonomi tar til motmæle, og synes klapping er en fin måte å gi bekreftelse på. 

– Det er menneskelig, vi har blitt verre som samfunn på å gi hverandre ros. Det er viktig å gi ros, sier Tamina Fritz (23).

– Det finnes jo andre måter å gi ros på?

– Klapping er lavverksel, hvis en begynner å klappe, begynner andre å klappe. En litt stillere student kan også klappe og vise at forelesningen er nyttig. 

– Forelesninger er et gode

Studenten Vetle Silnes (20) mener at forelesningene er et gode for studentene, og at det derfor er en fin gest å vise takknemlighet. 

– Alternativt kunne jo studiene vært at man kun leste på egenhånd og møtte til eksamen. Seminarer og forelesninger er et gode vi blir tilbudt, og det er forskere som setter av tid for å lære oss noe. 

Han legger til at selv om ikke alle forelesninger er like gode, fortjener foreleserne likevel en applaus for innsatsen og tiden de bruker.

Tydelig nei

I gangene på Oslomet er svaret et tydelig nei fra samtlige studenter Universitas snakker med.

– Jeg har aldri vært med på noe klapping, visste ikke det var en greie, forteller masterstudent i anvendt KI Laurits Pedersen. 

Flere peker på at undervisningen ofte foregår i mindre klasserom, og at det derfor føles litt merkelig å klappe.

– Også gjør man litt som de andre gjør, om det ikke er noen andre som gjør det gjør man det ikke og motsatt. Jeg starter ikke alene, legger Miriam Marie til.

Kjipt om den oppleves som tvungen

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Innlandet og Høyskolen Kristiania, Bent Sofus Tranøy, har holdt forelesninger i en årrekke på UiO. Han forteller at han merker forskjell på applausene han får.

– Jeg blir veldig glad om applausen virker oppriktig og spontan. Også er det litt kjipt dersom jeg opplever den som tvungen. Alt som virker fake er kjipt, forteller Tranøy, som for øvrig er tidligere ansvarlig redaktør i Universitas.

Da han selv var student, falt det dem aldri inn å klappe etter en forelesning. 

– Det er litt rart. Det har blitt harry å klappe på flyet, men vanlig å klappe etter forelesning. 

På spørsmål om det er rart å få applaus bare for å gjøre jobben sin, svarer Tranøy:

– Det er en performativ jobb. Hvis studentene merker «fyfader dette var bra», da er det hyggelig med applaus. Om jeg hadde ønsket at studentene skulle slutte helt hadde jeg vært nødt til å få til en normendring, og det ligger jo ikke i min makt, svarer han.

Forskjell på applaus

Studentene som mener klapping er på sin plass, synes ikke forelesere bør tolke mengden applaus som et direkte uttrykk for kvaliteten på undervisningen.

– De burde heller se på det som funksjon av stemningen og situasjonen, de vet jo selv når de har gjort en dårligere jobb, sier Fritz. 

Silnes tolker ulik applaus på en annen måte, og legger til at selv den mest beskjedne applausen kan være verdt noe. 

– Mens en god, engasjerende applaus er en indikasjon på at dette er bra, avslutter han.