Stressmestring
Stillhet som motgift – unge søker ro i Oslo
Etter en hjernerystelse måtte Gard Løkke (26) snu om på hverdagen. Å lære seg å sitte i stillhet ble veien inn i en ny hverdag.
Ingensteds, et lokale på Grünerløkka vanligvis kjent for konserter, klubbkvelder, og andre høylytte arrangementer, er denne onsdagen i november helt stille. Stillheten er av design: Skuespillerstudent Gard Løkke (26) har invitert til det månedlige arrangementet «Stille Oslo».
Stille Oslo beskrives som en samling «dedikert til stillhet», der folk inviteres til å møtes i noen timer for å sitte i fellesskap med hverandre. Helst stille, og helst uten å bruke mobilen.
Universitas møter Løkke mens han lager i stand til arrangementet. Bord og stoler skal settes ut, og stearinlys tennes. Han startet Stille Oslo-prosjektet for nesten et år siden, og kveldens samling er den tiende. Løkke forteller at han over tid er blitt vant til følelsen av å sitte i ro uten distraksjoner. Men det har ikke alltid vært tilfelle.
– Kort fortalt har jeg alltid vært opptatt av å gjøre masse ting på én gang. Veldig opptatt av lyd, på en måte, sier Løkke.
Som student på Teaterhøgskolen var hverdagen hektisk, uten tegn til å skulle sakke ned. Det var inntil Løkke fikk en hjernerystelse under en fotballkamp.
– Jeg ble bedt om å sette alt på pause for å bli bedre, sier han.
– Og det klarte jeg ikke.
En ny hverdag
Det var først etter at han hadde prøvd å gå et semester på Teaterhøgskolen med hjernerystelse, at han forsto at noe måtte endre seg for at han skulle bli frisk. Han tok permisjon fra studiene, og bestemte seg for å dedikere så mye som mulig av hverdagen til å være i ro.
– Det er første gang jeg virkelig har vært rolig og sittet i min egen stillhet, forteller han.
Resultatet var at han gradvis oppdaget en endring i seg selv. I kjedsomheten som kom av en roligere livsstil, begynte han å se etter nye ting å bruke tiden på. Litteratur, og en ny interesse for planter, var blant det som fylte hverdagen på en ny måte. Det var oppdagelsen av disse tingene som ble utgangspunktet for at han begynte å invitere til Stille Oslo.
– Jeg ville at folk skulle oppleve noe liknende uten at man må dra på yoga, eller at man kaller det meditasjon. Det er noe jeg selv har synes har vært skummelt å oppsøke, forklarer Løkke og fortsetter:
– Jeg tenkte at det å invitere folk til å bare være stille sammen var mer overkommelig.
Flere er utbrente
For Løkke var hjernerystelsen utgangspunktet for at hverdagen endret seg. Men det å ha et høyt tempo i hverdagen og oppdage at kroppen sier stopp, er blitt et problem for mange.
Tall fra Young Professionals Attraction Index i 2023 viser at 8 av 10 unge har opplevd utbrenthet, eller å ha vært nær å være utbrent. Samtidig melder Nav at stadig flere sykemeldes grunnet psykiske diagnoser.
Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Silje Endresen Reme, forteller at «utbrenthet» ikke er en offisiell diagnose i Norge, men et begrep som ofte brukes om negative effekter av langvarig stress.
Utbrenthet relateres ofte til jobbrelatert stress, men Reme forklarer at overveldende stress kan komme fra mange hold. Hun skiller mellom det hun kaller «fysisk stress», altså uro for kroppens ve og vel, og stresset som er gjeldende i dagens moderne samfunn.
– Stresset vi utsettes for i dag, er mer psykisk og sosialt. Det kan handle om ting som eksamen, tidspress på jobb, og konflikter i relasjoner, forklarer Reme.
Stresset vi utsettes for i dag er mer psykisk og sosialt.
Hjernens falske alarm
Reme forteller at nervesystemet mennesker har i dag ikke har endret seg stort siden før-moderne tider. Derfor hender det at vi reagerer på aspekter ved det moderne livet på samme måte som vi hadde reagert på akutte, livstruende farer i villmarken.
– Man kan si at hjernen gir falsk alarm, og oppfører seg som om man skulle ha løpt et maraton eller gjort noe helt vanvittig, sier Reme.
Å holde slike stressresponser gående for lenge, kan slite oss ut. Noe av det som kan utløse sterke stressresponser, er følelsen av å ikke leve opp til forventninger.
– Det å oppleve et avvik mellom det de ønsker å prestere og det man klarer å få til, kan skape følelser av håpløshet og hjelpesløshet over tid, forteller hun.
Yoga eller tilstedeværelse?
Opplevelsen av intenst stress, som for noen leder til utbrenthet, har ledet til en ny interesse for stressmestring og mindfullness – en praksis der man bevisst forsøker å være til stede i øyeblikket, med en åpen holdning til det man erfarer.
På Stille Oslo mener Løkke at det å dedikere noen timer i måneden til stillhet kan ha langvarige, positive effekter på stressnivået.
– Etter et arrangement kan jeg kjenne endringer i alle fall en uke etterpå, sier han.
– Jeg klarer å lese igjen, og kjenner ikke en trang til å høre på musikk og podcast hele tiden.
Han forteller at for nye deltakere på Stille Oslo kan det føles ubekvemt å skulle sette seg i et helt stille rom, men at de fleste finner seg fort til rette.
– Det handler ikke om å måtte liste seg inn eller å ikke lage en lyd når du gjør ting. Det handler mer om å være til stede og lytte til de tingene som skjer rundt deg, forteller Løkke.
– Det kunne like gjerne vært kalt «tilstedeværelse».
På tross av at symptomene på hjernerystelsen har lettet, og at Løkke snart er klar til å starte på studiene igjen, fortsetter Løkke å prioritere tilstedeværelse – også utenfor Stille Oslo.
– Jeg prøver aktivt å legge bort mobilen så mye som mulig. Når jeg reiser fra et sted til et annet, prøver jeg å ikke høre på noen ting. Jeg merker at hjernen jobber bedre da, forteller han.
Jeg prøver aktivt å legge bort mobilen så mye som mulig.
Nødvendig og viktig
Professor Reme mener at arrangementer som Stille Oslo, som fokuserer på nettopp tilstedeværelse, kan hjelpe med å håndtere overveldende stress.
– Det å grounde seg selv og fokusere på å være til stede her og nå, er viktig. Å ikke gruble for mye over ting som har skjedd eller kan komme til å skje, som vi ikke kan gjøre noe med.
Hun understreker også at noe av det viktigste man kan gjøre om man kjenner på mye stress, er å forstå at stressfølelser ikke nødvendigvis er negative.
– Stress er både nødvendig og viktig, forteller Reme.
– Stressresponser har alltid bidratt til å sikre overlevelsen vår, og kan fortelle oss noe viktig om ting som trenger å justeres i livene våre.
Stress er både nødvendig og viktig.
Det å omfavne stress som noe som ikke nødvendigvis er farlig i seg selv, kan ifølge Reme endre kroppens respons på stresset.
– I virkeligheten er det jo den samme stressresponsen man får om man blir utsatt for livsfare, og om man selv velger å sette seg i en berg-og-dalbane for å få et kick. Hvordan man selv forstår stresset, har altså mye å si.
Delt stillhet
Tilbake på Ingensteds forklarer Løkke at hans håndtering av stress har endret seg i løpet av det siste året. Han forteller at han har innsett at man selv kan velge hvordan man går uroen i møte.
– Jeg kan være veldig stressa for noe som skjer i livet, og så kan jeg forsterke det med å gå hjem og se på reels og en serie. Eller jeg kan prøve å håndtere stresset ved å sitte med meg selv og tenke gjennom det.
Ingensteds er blitt gjort klart for kvelden: Bord er satt ut og musikken er skrudd av. Snart skal dørene åpnes, og folk har muligheten til å komme og sitte med tankene sine, om de skulle ønske det.
Løkke håper på godt oppmøte, men forteller Universitas at det varierer. Noen ganger er det opp mot 30 deltagere, andre ganger bare et par stykker. Målet for fremtiden er uansett å fortsette arrangementene så ofte som mulig.
– Det er ikke slik at jeg har fullstendig endret meg som menneske, forteller Løkke.
– Men det er visse, små ting som har endret seg for meg, og gjort at jeg føler meg mer til stede i mitt eget liv. Og det er det fint å dele med andre.
