Lånekassen
Ny forskning: Lånekassen kan øke sosial ulikhet
Ny forskning viser at Lånekassens insentivordning ikke fungerer, og kan øke økonomiske forskjeller. NSO-leder mener Lånekassen bryter med eget mandat.
For de aller fleste studentene i Norge er studielån helt avgjørende for at man fullfører graden man har begynt på. Om man fullfører graden sin blir 25 prosent av lånet av lånet omgjort til stipend ved fullført grad, mens 15 prosent omgjøres ved fullførte studiepoeng. Dette er insentivordninger fra Kunnskapsdepartementet for å få flere studenter til å fullføre studiene sine.
Ifølge forsker Siv-Elisabeth Skjelbred, fører ikke Lånekassens insentivordninger til at flere tar utdanning. Hun er tilknyttet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun peker på at insentivene ligger for langt frem i tid.
– Folk flest er mest opptatt av det som skjer her og nå, så intenstivordningen ville vært mye tydeligere om konsekvensene lå kortere frem i tid.
Negativ til omgjøringsordningene
Gjennom prosjektet Designing Incentives Systems in Higher Education (DISHed), har Skjelbred forsket på hvor vidt omgjøringsordningene til Lånekassen fungerer etter deres hensikt, som er å få studenter til å fullføre påbegynt utdanning. Hun er spesielt kritisk til gradsomgjøringen.
Gradsomgjøringsordningen er en ordning som sier at basislånet blir gjort om til stipend ved fullført grad. Altså holder det ikke kun å ta antall studiepoeng man trenger om man vil få full omgjøring på lånet, man må også fullføre graden sin.
– Gradsomgjøringsordningene bygger på et premiss om at du skal være fullt informert om hvilken utdanning som er riktig for deg når du er 19 år gammel, og at alle eventuelle bytter skal du betale for selv.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) faller hver fjerde student enten fra eller bytter utdanning i løpet av sitt første studieår.
– Siden vi i våre analyser ikke finner noe som indikerer at gradsomgjøringsordningen får flere gjennom studieløpet, virker ikke insentivet til å fungere.
Skjelbred eksemplifiserer dette: Valget mellom å gå på studentkro, ta en ekstravakt eller lese til eksamen påvirkes ikke av en nedbetaling av lån langt frem i tid for folk flest. Derfor skaper ikke omgjøringsordningene de insentivene de er ment til å gjøre.
Kan føre til sosiale skjevheter
I et av studiene til DISHed, ser de at omgjøring basert på studiepoeng kan medføre at personer med lavere sosioøkonomisk status får mindre stipend enn før.
– Hvis man setter det på spissen og tenker seg at insentivene ikke får noen flere til å fullføre, så er stipendordningen kun en belønning til de som allerede er flinke nok til å fullføre, mener Skjelbred.
DISHed analyserer for tiden om det er flere som fullfører ved innføring av gradsomgjøringen.
– Så langt finner vi ingen tegn på at det er noe økning i andel studenter som fullfører en grad etter innføring av gradsomgjøringen
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, er også negativ til gradsomgjøringsordningen.
– Ordningen bør skrotes. Man skal få lån omgjort til stipend når man har tatt poengene man skal ha.
– Bryter med mandatet
Skjelbred mener at ordninger som er avhengig av prestasjoner kan være i strid med Lånekassens samfunnsmandat om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle.
– Personer med lavere sosial bakgrunn har høyere sannsynlighet for å ikke fullføre studiet sitt, noe som fører til økt gjeldsbyrde for denne gruppen.
NSO-lederen stiller seg bak forskeren.
– Slik vi ser det, så bryter Lånekassen med mandatet sitt når vi ikke med hånda på hjertet kan si at det for det første er lik rett til å ta høyere utdanning, og for det andre at man skal kunne ta utdanning uavhengig av hvem man er og hvor man kommer fra.
Første gjennomgang på 25 år
Universitas har lagt frem kritikken for Kunnskapsdepartementet. De informerer om at de i 2025 nedsatte et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av Lånekassens ordninger.
«Det ligger i utvalgets mandat å se på hvorvidt ordningene i Lånekassen er for komplekse og om det er behov for forenklinger i fremtiden, og hvordan utdanningsstøtten bedre kan bidra til like muligheter for utdanning»
Utvalget skal levere sine anbefalinger til departementet i 2027. Dette vil være den første samlede gjennomgangen av Lånekassens ordninger på 25 år.
