Studentpolitisk toppmøte:
Er deltid det nye heltid?

Mandag 1. desember inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrunn Aasland (Ap) til studentpolitisk toppmøte i regjeringens representasjonsbolig. På programmet fra Aasland var KI og den fleksible studenten hovedtema, mens studentene virket mest interessert i å snakke om økonomi. 

Fleksibel versus fulltidsstudent

Anna-Lena Keute fra Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller om en stor økning i fleksible studenter. Disse studerer deltid, via nettstudier eller samlingsbasert, og utgjør nå over en fjerdedel av studenter i Norge. Stadig flere fulltidsstudenter oppfører seg også som fleksible, ved at færre møter opp på campus. Likevel er de fleste velferdstilbudene fortsatt rigget for fulltidsstudenter. 

– Dette ønsker vi å gjøre noe med, og det er derfor vi setter det på dagsorden i dag, sier Aasland til forsamlingen.

På spørsmål om ikke dette kan føre til at de fleste, også studenter som gjerne skulle vært studenter på heltid, blir fleksible studenter på sikt sier ministeren: 

– Mitt budskap til den tradisjonelle studenten er at vi skal se på studiestøtten nå. Jeg er opptatt av at det skal gå an å være tilnærmet heltidsstudent, men vi må forvente at en liten deltidsjobb er en del av studiehverdagen. 

Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), Milad Rezvan (22), mener flere fleksible studenter er et farevarsel. 

– Nett- og deltidsstudenten er et symptom på at vi prøver å effektivisere utdanning

Aasland trekker frem hvor viktig det er å få studentene tilbake på campus for å styrke fagmiljøet og studentenes psykisk helse. 

– Er det ikke vanskelig å både være på jobb og på campus? 

– Man må dele opp uka da, svarer Aasland med et glim t i øyet. 

Full forvirring om KI

Også KI er et viktig tema for toppmøtet. Aasland ønsker mer handling.

– Jeg tror det er viktig at vi ikke sitter og venter på den ene helhetlige, perfekte løsningen som skal passe for alle, men at man kommer i gang. 

Studentparlamentslederne fra Oslomet og UiO er enige med statsråden. 

– Jeg mener at de generelle KI-retningslinjene vi har på UiO, ikke er gode nok, sier Rezvan.

Han utdyper at problemet ofte er for dårlig kommunikasjon til studentene. 

– De vet ikke hvordan de skal forholde seg til KI. 

Studentparlamentsleder ved Oslomet Victoria Skogsletten Dalen (29) sier seg enig.

– Hos oss er det litt utydelig ennå. Det er en pågående prosess å sørge for at studenter og ansatte har tilstrekkelig informasjon. 

Hun roser likevel Oslomet for at studentene har blitt inkludert i prosessen, til tross for at det går sakte.

– KI er ikke noe vi opplever som en krise, men vi trenger tydelighet raskere enn det kommer nå.

Slutten på hjemmeeksamen?

I åpningstalen løfter Aasland frem Handelshøyskolen ved Universitetet i Tromsø, som har sluttet med hjemmeeksamen på ubestemt tid på grunn av KI. 

– De er i gang med å jobbe for å finne bedre vurderingsformer. I mellomtiden har de bestemt seg for at hjemmeeksamen ikke fungerer. 

– Kan ulik tilnærming til KI føre til at studenter konkurrerer på ulike vilkår? Burde dette styres sentralt for å sikre rettferdig vurdering?

– Det må være noen grader av faglig selvstyre. Dette handler om akademisk frihet og institusjonenes autonomi, de har ansvaret for integriteten til utdanningen de tilbyr.

Aasland påpeker at det også er viktig med felles retningslinjer. Hun ser frem til Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning legger frem sine anbefalinger. Utvalget skal komme med råd til hvordan vurdering og læringsmål burde tilpasses den nye teknologiske virkeligheten.

– Utvalget kommer med en rapport om to uker, med tydelige felles råd for alle.

G i gull

Det ble ikke viet mye tid til studenters økonomi på møtet. Likevel kunne vi se en gullbelagt G på skjorter og gensere til de tillitsvalgte studentene. Initiativtageren for markeringen var Norsk studentorganisasjon (NSO). 

– Vi ønsker å vise at det er en bred studentbevegelse som står bak kravet om å øke og knytte studiestøtta til grunnbeløpet i folketrygden, forklarer NSO-leder Sigve Næss Rødtvold. 

– Hvorfor er ikke økonomi et større tema på toppmøtet? 

– Studentøkonomien er alltid på agendaen når vi snakker med statsråden, svarer NSO-lederen.

– I år har det vært spennende å snakke om studentmassen i utvikling og KI i høyere utdanning. 

Studentminister, eller? 

Universitas spør Aasland om hun vil kalle seg studentminister. Svaret er et kontant ja. Rezvan mener derimot at arbeidslivsministeren er en mer passende tittel, og mener utdanningspolitikken er for sterkt styrt av arbeidslivets behov. Universitas konfronterer Aasland med dette.

– Med et økt fokus på arbeidsliv, risikerer vi å undervurdere utdanningens egenverdi? 

– Nei, studenter skal jo ut i arbeidslivet! Det er et viktig poeng med å studere, svarer Aasland.

Ifølge SSB studerer stadig færre humanistiske fag. Samtidig blir universiteter anklaget for å tilby «tullestudier», som ble heftig diskutert tidligere i år. For Aasland er det viktig at universitetene tilpasser seg etterspørselen på arbeidsmarkedet. 

– Jeg er motstander av å kalle noe «tulle-studier». Samtidig må vi innse at når vi har knapphet på folk, må vi prioritere noen studier, noe vi har gjort med helsefag og teknologifag. Det betyr ikke at humanistiske fag ikke er viktig, selv om det ikke vil være like mange studenter som på helse- og teknologifag. 

 Dalen stiller også spørsmål ved Aaslands selverklærte tittel.

– For å være en ordentlig studentminister så burde studentene kalle henne studentminister, og ikke henne selv, sier Dalen. 

For at studentene skal ta slike ord i sin munn, er Dalen tydelig på hva som skal til.

– Det hadde hjulpet henne å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. 

Her får hun støtte fra NSO-lederen. 

– Vi har et veldig godt forhold til ministeren og opplever en statsråd som er mye enig med oss. Det som er synd at det ikke vises i årets statsbudsjett, forteller Rødtvold og legger til:

– Hvis Aasland virkelig ønsker å bli studentenes minister, er det viktig at hun setter handling bak ordene hun har uttrykt på toppmøte, og knytter studiestøtta til G så fort som mulig.

Knytter studiestøtten til G

Natt til onsdag 3. desember kom nytt statsbudsjett. En del av budsjettavtalen inkluderer følgende verbalforslag: 

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 2026 om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Størrelsen kan ikke innebære lavere sats enn de som utbetales i dag.» (Se sidesak). 

SV bekrefter:
– Å knytte studiestøtten til G var en av de siste brikken som kom på plass nå i natt.

Regjeringens strømordning bommer på studentboliger:
– Urimelig

Flertall for skybar på Blindern:

– Et publisitetsstunt