HELDIG: Med fast fulltidsjobb bekymrer lektor Hannah Syverstad seg mindre for studielånet.

Studiestøtte

Rekordgjeld etter studiene

Studiegjelden blant nyutdannede har vokst kraftig de siste årene. NSO-leder advarer om konsekvensene av stipendordningen.

Publisert

– Jeg var heldig som fikk fast fulltidsjobb rett etter studiene, sier Hannah Syverstad (28). Hun har de siste to årene jobbet som lektor på en ungdomsskole. For mange nyutdannede kan det å få seg jobb tidlig etter studiene bli enda viktigere framover. 

Studiegjelden øker

Gjennomsnittlig studiegjeld for nyutdannede har aldri vært høyere. I 2024 var den på 457.000 kroner, ifølge Lånekassens siste rapport. Det er en økning på 66.000 kroner siden 2015, justert for inflasjon. Samtidig har rentene på studielån mer enn tredoblet seg de siste tre årene, og ligger på rett over fem prosent i dag. For mange norske studenter kan det dermed bli tyngre å håndtere studielånet når utdanningen er fullført.

– Hvis jeg ikke hadde fått fulltidsjobb med en gang, ville situasjonen sett helt annerledes ut. Da ville det nok vært mye mer krevende, sier Syverstad. Før hun begynte i jobben, studerte hun sosiologi og fransk, i tillegg til en femårig lektorutdanning. Til sammen studerte hun sju år, hele veien med fullt lån og stipend fra Lånekassen. 

Hvis jeg ikke hadde fått fulltidsjobb med en gang, ville det vært mye mer krevende

Hannah Syverstad (28) lektor på ungdomsskole

KRITISERER: Leder i NSO Sigve Næss Røtvold sier reglene for omgjøring fører til at flere studenter sitter igjen med mer lån

Kritiserer låneordning

– Det er synd, men ikke overraskende at studiegjelden har skutt i været, sier leder i Norsk studentorganisasjon Sigve Næss Røtvold. Han peker særlig på én årsak. 

– Endringer i studiestøtten de siste årene gjør at stadig flere studenter sitter igjen med større lån, mener NSO-lederen. I 2019 ble omgjøringsordningen endret slik at studenter kun fikk 25 prosent i stipend underveis basert på studiepoeng, mens resten ble gitt etter at graden var fullført. Før dette ble 40 prosent av studielånet gjort om til stipend basert på oppnådde studiepoeng. Fra inneværende semester skrur Lånekassen på fordelingen igjen. Framover vil 25 prosent av lånet gjøres om når en fullfører en grad, mens bare 15 prosent gis for studiepoeng. 

– Nå straffes studenter som bytter studier eller tar et årsstudium, og gjør at mange ender med høyere gjeld enn før, sier Røtvold. Han sier de ønsker å gå tilbake til ordningen der det var studiepoengene som avgjorde.

Nå straffes studenter som bytter studier eller tar et årsstudium.

Sigve Næss Røtvold (leder i NSO)

Markedsstyrt studielån

– Studielånsrenten følger utviklingen i boliglånsrentene, sier Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Lånekassen fastsetter renten ut fra gjennomsnittet av de fem beste tilbudene på boliglån med et lite fratrekk, som gjør at studielånet alltid ligger litt under boliglånsrentene. I takt med at rentene generelt har økt, har studielånsrenten gjort det samme. Til sammenligning bestemmes renten i Sverige politisk, og ligger på i underkant av to prosent. 

For Hannah Syverstad har det derimot ikke vært veldig vanskelig at rentene på studielånet har gått opp. Hun peker på at det først og fremst skyldes at hun er i jobb og eier bolig.

– Jeg har ikke lagt særlig merke til renteøkningen, rett og slett fordi jeg har hatt rom for det i budsjettet, sier Syverstad. Torberg Falch sier at Lånekassens rente er den beste utlånsrenten som finnes, og at det derfor ikke er nødvendig å betale mer i avdrag enn man må. 

– Staten vil gi studentene et billig lån, men ikke så billig at fordelen regnes som en skattepliktig inntekt, forklarer han. Han legger vekt på at støtten Lånekassen gir, først og fremst er under studietiden.

– Da får du stipend og slipper renter. Etter endt utdanning forsvinner støtten, og lånet betales ned som andre lån, riktignok til den laveste renten som er mulig å få.

Økt studiestøtte

I mai vedtok Stortinget at studiestøtten skulle knyttes til folketrygdens grunnbeløp innen 2029. For studentene betyr det at støtten justeres i takt med annen lønns- og prisvekst i samfunnet. NSO-lederen understreker at det er avgjørende hvordan økningen fordeles mellom lån og stipend.

– Det viktigste for oss er at det er stipendet som øker, ikke lånedelen. Hvis økningen kun skjer gjennom lån, øker vi bare gjeldsbyrden for framtidige studenter, sier Røtvold. Torberg Falch mener at studielånet fortsatt vil være gunstig, selv med høyere lån og rente. 

– De aller fleste som tar høyere utdanning får en god lønn over tid, og da blir studielånet håndterbart. Han mener studentene ikke bør være bekymret for å ta opp lån hos Lånekassen.

– Studielånet vil alltid være det billigste lånet du kan ha, og det er uten krav om egenkapital. Hannah Syverstad deler synet på at låneordningen i bunn og grunn fungerer bra. Hun minner samtidig om at mange studenter kan ha mulighet til å få slettet deler av lånet i løpet av utdanningen og etter. 

– Som lektor kan man få nedskriving av studielån både for å fullføre på normert tid, for å ha realfag eller fremmedspråk, og for å jobbe i Nord-Norge. Det finnes flere ulike ordninger basert på studiet du tar, og det er helt klart verdt å sjekke ut, sier Syverstad.

Powered by Labrador CMS