Forbud-skilt på UiO vekker reaksjoner

Beskjeden på skiltet som møtte de besøkende på Karrieredagen var: «Av hensyn til studentene som besøker Karrieredagen, er forstyrrende atferd som bruk av trommer, høyttalere eller annen høylytt aktivitet, ikke tillatt».

Vetle Magne Seierstad, rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), stiller seg kritisk til skiltets formulering. 

– Noe av kjernen i en demonstrasjon er jo at den er irriterende. Du må bråke, du må plage noen for å få frem budskapet ditt. Så det er jo grunnen til at vi reagerer litt på det, sier Seierstad.

NIM var en av arbeidsgiverne som holdt stand på messen, der Seierstad deltok. De har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge.

Nedkjølende effekt

To aksjoner ble holdt på messen: Palestinaaktivistene i Oslo Studentintinfada demonstrerte mot våpenprodusenten Kongsberggruppen, og klimaaktivistene i Den Grønne Studentbevegelse mot energiselskapet Equinor. Universitas dekket forrige uke at demonstrantene protesterte på rolig vis, gjennom å dele ut flygeblader, ligge tildekket i hvite laken og samle inn signaturer til opprop.

– Tror du at demonstrantene viste tilbakeholdenhet på grunn av skiltet, i frykt for konsekvensene hvis de bråkte mer?

– Man kan jo tenke seg, at hvis man har et forbud som går lengre enn nødvendig, så kan det ha en viss chilling effect, sier Seierstad.

En chilling, eller nedkjølende, effekt oppstår når trusler om straff får folk til å vegre seg fra å ytre seg, selv om ytringen egentlig ikke er ulovlig. Alexander Strøm, talsperson for Oslo Studentintinfada, svarte til Universitas at de valgte å ikke lage støy for å unngå å forstyrre de andre aktørene til stede på Karrieredagen.

Sensur på universiteter

Seierstad mener at universitetene burde kjenne sin rolle og fronte meningsmangfold.

– Universitetene har et særlig ansvar for å tilrettelegge for offentlig debatt og kritiske holdninger. Vi ser i flere andre land at mange av universiteter viker tilbake for politisk press, at de sensurerer kontroversielle ytringer fra studentene sine.

På universiteter i USA og Europa er det flere eksempler på at Palestina-aktivister har blitt forsøkt sensurert og stilnet. Mahmoud Khalil, en studentaktivist på Columbia University i USA, ble arrestert og fjernet fra campus i mars 2025. Klassekampen rapporterte i juli i fjor om at den norske studenten Anna Malkenes, og åtte medstudenter, risikerte å miste studieplassen på Universitetet Sciences Po i Frankrike, fordi de hadde deltatt i Palestina-demonstrasjoner.

– Nå har vi på ingen måte sett sånne ting i Norge, men utviklingen i verden tenker jeg understreker særlig at universitetene burde kjenne sin rolle, sier Seierstad.

UiO forsvarer skiltet

Rektor ved UiO, Ragnhild Hennum, skriver i en e-post til Universitas at universitetet ikke la seg opp i ytringsfriheten til demonstrantene.

«Under Karrieredagen tilrettela vi for at demonstranter kunne ytre seg under selve arrangementet inne i lokalene i tillegg til andre steder på campus. Samtidig ville vi også ivareta de mange tusen studentene som besøkte karrieredagen og derfor ønsket vi å begrense støynivået inne i lokalet,» kommenterer hun.

Demonstrantene holdt seg rolige, og aksjonene ble gjennomført uten at universitetet forsøkte å stoppe dem.

Ikke snakk om noe brudd

Seierstad understreker at skiltet ikke kan kalles et brudd på ytringsfriheten.

– Vi kan ikke si at det var brutt noen paragrafer fordi forbudet ble ikke håndhevd. Det var to demonstrasjoner, og de fikk jo helt klart frem budskapet sitt.

For at det skulle vært snakk om et ytringsfrihetsbrudd måtte altså universitetet ha slått ned på demonstrasjonene, noe det ikke gjorde.

– Hvordan tenker du at Universitetet i Oslo burde håndtere fremtidige slike situasjoner?

– Selve håndhevelsen var god. Man må bare tenke litt mer prinsipielt når man lager regler, man bør ikke si at noe er forbudt når det antageligvis ikke kan begrunnes slik det stod på skiltet, avslutter Seierstad.