UD etterlyser flere studenter med EØS-kompetanse

Utenriksdepartementet (UD) slår alarm: Unge mangler kompetanse om EØS-avtalen, til tross for stor etterspørsel på arbeidsmarkedet.

– Vi observerer et økende behov for denne kompetansen, og ser gjerne at flere studenter studerer EU/EØS, sier Mathias Rongved, kommunikasjonsrådgiver i UD, til Universitas.

Det europeiske samarbeidsområdet (EØS)-avtalen knytter Norge til Den europeiske unions (EU) indre marked, uten at Norge er medlem av unionen. Europautredningen av 2012 fant at Norge siden 1994 hadde iverksatt omtrent tre fjerdedeler av alle lovene EU vedtok. Det tilsvarer om lag 14.000 direktiver og forordninger tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Ønsker flere unge med på laget

– EØS-avtalen berører livet til en norsk student, fra han står opp om morgenen og har ladet telefonen med en USB-C-ladekabel over natta, fordi EU har standardiserte ladekabler. Så kommer han til Blindern, og der er det kanskje en tysk foreleser som har retten til fri bevegelighet i Europa. Matsikkerheten i kantina på Blindern er også regulert gjennom EØS-avtalen, sier Rongved.

Rongved forteller at de fleste med kompetanse om EU og EØS som jobber i UD er godt voksne, og at det er viktig å ansette unge folk med denne kompetansen.

 – Vi må jo ha påfyll av nye ansatte.

Mette Jøranli, avdelingsdirektør for EU og EØS-seksjonen i UD, sier seg enig.

– EØS-avtalen lever jo videre uavhengig av oss som jobber med den. Så vi er jo nødt til å sikre at det er nok folk i forvaltningen.

Med et enkelt jobbsøk på Finn med søkeordet «EØS», dukker det opp 19 ledige stillinger i diverse departementer, etater og direktorater som etterlyser EØS-kompetanse.

Brussel ble klasserommet

Universitas får et intervju over telefon med den ellers travle studentpraktikanten ved Norges EU-delegasjon i Brussel, Åse Ulltvedt Stenersen (26). Hun forteller at hun hadde lite kompetanse om EØS-avtalen før hun fikk stillingen.

– Jeg har vel egentlig aldri hatt noe om EØS i studieløpene mine. Jeg kunne tatt noe om EU på masteren, men det var et litt mer sånn generelt fag om institusjoner og ikke EU spesifikt.

Steneresen har en bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold, og tar nå mastergrad i internasjonale relasjoner ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Hun mener at det har vært for lite fokus på EU og EØS i utdanningen.

– Man burde hatt noe om det, for EU-politikk treffer jo norsk politikk lenge før man merker det.

Stenersen tror at arbeidserfaringen hennes hjalp henne med å få stillingen som studentpraktikant.

– Jeg har jobbet med kommunikasjon tidligere, og siden rollen i EU-delegasjonen handler mye om kommunikasjon, så tror jeg den erfaringen spilte mye inn i at jeg fikk stillingen. Det var omtrent 120 søkere på to plasser.

Hun legger til at hun har lært mye av å være studentpraktikant i Brussel.

– Man lærer om EØS gjennom praksis her. Ikke bare sånn teori som det ville vært hjemme på skolebenken.

Lite EØS på jusen

Jøranli redegjør for fordelingen av studiebakgrunner i EU og EØS-seksjonen i UD.

 –Vi er fire jurister. I tillegg har vi 15-16 generalister, som vi liker å kalle dem. De har ulik bakgrunn, enten statlig eller internasjonal, med hovedsakelig statsvitenskap. Men vi har også økonomer her fra Handelshøgskolen.

Marlene Larsen-Hakkebo, fagdirektør for EØS-seksjonen i UD, tok mastergrad i rettsvitenskap ved UiO fra 2008. Hun mener at jusutdannelsen den gangen omhandlet EØS-avtalen i liten grad.

– Gjennom et stort studieløp var det lite fokus på EØS. Man hadde muligheten til å velge noen fag, men det var veldig begrenset og mye mer på internasjonal rett enn det var på Europa og EØS-fag.

Skandale ga fornyelse

Maria Astrup Hjort, studiedekan ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo (UiO), hevder at jusutdanningen i dag dekker det viktigste innen EØS-avtalen.

– EØS ligger inne som et element gjennom hele studiet.

I en mastergrad i rettsvitenskap er det ett emne som direkte omhandler EØS: Forvaltningsrett og EØS-rett. Emnet er på totalt 30 studiepoeng, men EØS-rett utgjør kun fem av poengene.

–Selv om EØS-retten bare har fem studiepoeng, så gjøres det helt eksplisitt koblinger mellom EØS-retten og forvaltningsretten, som er det andre faget i emnet. Det er mange synergieffekter som ikke synliggjøres så godt i studiepoengsfordelingen, sier Hjort.

Hjort forteller at en viktig sak førte til økt fokus på EØS-rett: Nav-skandalen. Skandalen ble avslørt i 2019 da det ble avdekket at minst 80 personer kunne være uskyldig dømt for trygdesvindel grunnet feil tolkning av EØS-reglene.

– Det ga oss jo en god anledning til å gå gjennom hele studiet og se på hvor vi kunne gå inn for å styrke EØS-kompetansen.

Europastudier lagt ned

Universitetet i Bergen (UiB) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim tilbyr begge bachelorprogram i Europastudier, rettet mot EU og EØS. UiO la ned et tilsvarende program i 2014.

Robert Huseby, utdanningsleder for Institutt for statsvitenskap (ISV) ved UiO, forsvarer valget om å legge ned studieretningen.

«Bachelorprogrammet i Europastudier var tverrfaglig, og det tverrfaglige aspektet fungerte ikke så godt, siden de aller fleste studentene spesialiserte seg i statsvitenskap. Søkertallene var heller ikke veldig gode.», skriver Huseby på e-post til Universitas.

ISV tilbyr tre bachelorprogram og to masterprogram, der ingen rene EU-emner er obligatoriske. Det finnes heller ingen emner som spesifikt tar for seg EØS-avtalen.

«Vårt programtilbud i disiplingradene er i stor grad basert på valgfrihet. Når Europastudier ble lagt ned ble mye av det faglige innholdet videreført i en flerfaglig 40-gruppe i Europastudier som gir studentene en formell fordypningsmulighet», skriver Huseby.

Han understreker at ISV har begrensede ressurser.

«I fremtiden håper vi også å kunne tilby et bachelorkurs i europeisk politikk på fordypningsnivå. Det har vi dessverre ikke kapasitet til i dag.»