Bittertwitter i bokform

30 er de nye 20. I hvert fall for Magnhild, hovedkarakteren i Magnhild. Vi møter henne på 30-årsbursdagen og følger henne i en detaljert beskrevet hverdag bestående av en jobb i direktoratet for forvaltning, sex og frustrasjon over etablerte venninner. Og det er akkurat sånn hun vil ha det.

Den fiktive «Magnhild» startet som en protest mot alle rosabloggere. Boken er basert på bloggen Magnhilds antiblogg og twitterkonto, ført i pennen av forfatterne Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk. Forfatterne omtaler boken som et generasjonsportrett, og flere av situasjonene vil nok mange kjenne seg igjen i. Men i en generasjon forfattere som alle vil definere sin generasjon, blir dette en svakere versjon av Linnea Myhres hateblogg i bokform – spesielt ettersom Magnhild er fiktiv.

Bokens ærlighet og enkelte ironiske skildringer av det perfekte A4-liv gjør at man trekker litt på smilebåndet. Likevel virker frykten for det standardiserte stasjonsvognlivet litt oppbrukt. Selv om man forstår at fotografering av morkaker og duftlys ikke er et spennende tema for Magnhild, blir det vanskelig å sympatisere med henne gjennom en hel bok. Boken er stappet med kjappe kommentarer, men når boken ikke blir dypere enn en samfunnskritisk twitterstatus, oppleves det hele som en bajasbok. Hvor er årsaksforklaringer og refleksjoner rundt hvorfor hun ikke forelsker seg og ligger rundt?

Kanskje hadde det holdt med en blogg og en twitterkonto. Denne Sex og singelliv-aktige boken kan være en lettlest og enkel underholdning for dem som digger antibloggen fra før. Det vil si hvis du er den eneste single igjen i vennegjengen og ikke planlegger å forsvinne inn i ammetåka de neste årene.