Havets største beundrer
Havboka slutter seg inn i rekkene av hverdagslig samtidslitteratur, men klarer likevel å trekke leseren ned i havdypet
I Havboka følger vi jeg-personen, som kan minne om Strøksnes selv, på reiser til Lofoten gjennom fire årstider. I nord lokker Vestfjorden og målet om å fange en kjempehai av typen håkjerring, sammen med kunsteren Hugo Aasjord. De to mennene har store planer for hvordan de skal dra opp den flere tonn tunge haien der nede i det mørke havdypet fra en gummibåt. En spenningsfylt oppgave som innebærer både skotsk høylandsfe og lang ventetid, og gir Strøksnes rom for å fundere over ting som at alt som finnes på landjorda med god margin kan få plass i havet.
Det som løfter Havboka godt opp fra dypet av masseprodusert samtidslitteratur skrevet av middelaldrende menn, er ikke bare de mange historiene og skarpe observasjonene, men også den faglige tyngden i teksten. Gjennom Havboka kan leseren dykke ned i dypet i alle skildringer av alt vi vet og, like viktig, ikke vet om livet på bunnen. Strøksnes\' drøftinger og tanker om livet i havet skrives med en tydelig fascinasjon og forundring som kan sammenlignes med den gleden som David Attenborough klarte å få frem i BBC-produksjonen Den blå planeten fra 2001.
Havboka har et språk som gjør den til en sann glede å lese. De mange fortellingene om fiskerlivet i nord og beskrivelser av gamle redskaper gir også boka en større bredde fordi menneskes ugjensidige nytte av havet får en stor, nesten forhøyd betydning som gir fiskertilværelsen et stolt og noe hardbarket rykte. Strøksnes evner også å bake en god porsjon humor inn i det hele, noe som gjør den ellers så referansefulle teksten lettere å følge. Havbokas 303 sider gir deg muligheten til å lene deg tilbake i den tidsknappe hverdagen og ta en pustepause under vann.