Smal Clash-nostalgi

Brenn huset ned

Roman

Av: Frode Grytten

I 1981 står The Clash foran sitt store gjennombrudd, og i New York er det så varmt at pomadesleikene til bandmedlemmene Joe, Mick, Paul og Topper smelter når de stiger av flyet for å skrive pønkhistorie. Boka handler om disse fire, som er tildelt hvert sitt kapittel med forskjellig format og stil. Å lese romanen er som å spole gjennom fanskarens kultalbum med bilder av NY-konsertene, opprøret på Times Square og klinebildet av Joe og dama hans. Fra bakrommet serveres det rikelig med bandintriger, sex, dop og rock ‘n’ roll. Men festen tar slutt: Topper blir sparket som trommis og må kjøre drosje for å finansiere junkietilværelsen.

Prisverdig nok insisterer Frode Grytten på oversettelser, framfor engelske fraser. Dette fungerer langt på vei, men nynorskslang som «KOM IGJEN FAAEENS SVARTFOT KVEN BETALAR DEG, SNUTJÆKEL?» grenser til det parodiske. Et annet eksempel er når Bono bedyrer at U2 vil gjøre som The Clash, «halde det ekte».

Popkultur og vestlandsk melankoli er gjennomgangstemaer i Gryttens bøker. Denne romanen er intet unntak. Stilen er kjølig, poetisk og korthogd, og glir sjelden over i det sentimentale. Oppvekstskildringen gir Mick dybde, og bidrar til å plassere bandet i en politisk og sosial sammenheng. Forfatteren har gjort sin research, men boka framstår dessverre som en fanroman.

Dette gjør at Brenn huset ned ikke framstår som allment leseverdig. Til det er boka for møysommelig og nesegrus i sin Clash-tilbedelse. Gryttens iver etter å «halde det ekte», gjør at appellen begrenser seg til bandets fans.