
Blikket brister!
I Ruby Baby borer April Alexandersdottir hardt inn i tendenser som fanger og driver en ung og driftig kvinne i hovedstaden anno 2025.
Hva: Roman
Hvem: April Alexandersdottir
Forlag: Oktober

Ruby mestrer tilsynelatende voksenlivet, men i den medfølgende tillærtheten kveles noe inni henne. På sårbart og lekent vis utforsker boken hvordan begjær, skam og kjærlighet vibrerer i en kvinnekropp mettet på blant annet pornokultur, flink pike-forventinger og mannlig blikk.
Vi følger tittelpersonen Ruby i friåret sitt, hvor hun jobber på kafé og flytter inn med langtidskjæresten Jonas. En dirrende urolighet over en trygg og moden tilværelse ligger spredt som små støt fra start, for «... hvem faen eier et sausenebb i en alder av nitten?» undrer Ruby i et middagsselskap hos et vennepar. Hun kjeder seg med en kjæreste som ikke forstår seg på kunstfilm, men filosofistudenten Jonas vet derimot hvordan et forhold funker i teorien. Gjennom boka er det finurlige faktorer som skaper en kompleks dynamikk mellom paret: «…slikking sto på lista sammen med andre gjøremål han måtte få unnagjort». Ruby på sin side tyr til «lyse pornostønn». Eller når hennes indre monolog foreslår at han kan: «Stikke tungeskraperen opp i nesa og skrape ut den delen av hjernen som begrensa ham så veldig». Denne tungeskraperen sier liksom nok om ham. For det er i dette spenningsforholdet – at alt er riktig, eller optimalisert om du vil, men ikke ekte – fortvilelsen til fortelleren ligger. Både Jonas og Ruby vil få til dette voksenlivet, men det later til at intet kan gro her. Paret kan slik forstås som et mikrokosmos av ulike krefter som drar i «generasjon z».
Ruby er rastløs og ser ikke ut til å forstå hvor hennes umettelige bekreftelsesbehov kommer fra. Hun vil være fri, men hva er det egentlig som begrenser henne? Tidlig i boken dukker spørsmålet opp: «Hvordan er det å bo inni blikket til en mann?». Skildringene av hvordan Ruby har blitt formet til et begjærsobjekt er såre og vil nok trigge assosiasjonsevnen hos mange kvinnelige lesere. «Dette beherska jeg helt ut i fingertuppene», tenker hun for eksempel når hun flørter med mannlige kunder i kjent stil bak disken. Og denne stilen, eller dette språket som er rettet utover, er selve kjernen av både leserens og Rubys refleksjon. Måten hun vil at han skal ville – en slags drivende logikk – blir på et punkt så hjerteskjærende for en kvinnelig anmelder som for ikke altfor lenge siden var 19 år og vanket rundt i Oslo. Jeg får lyst til å klemme Ruby, riste henne og rope: «Hva vil du?».
Boka bygges i tillegg vekselsvis opp av tilbakeblikk mot Rubys barndom med skilte foreldre. Særlig forholdet til faren står sentralt: «Og så er det gjort. Jeg er ikke menneske mer, jeg er kropp. Jeg er ikke datter, jeg er skall og skorpe» tenker hun, idet hun minnes den gangen faren slang en pakke bind inn på soverommet hennes. Avstanden til faren vokser i takt med at Ruby går fra å være barn til å bli kvinne. En avstand som blir ytterligere sår og kompleks av hvordan skilsmissen, derav det anspente forholdet mellom moren og faren, påvirker Rubys selvforståelse. Som for eksempel ved avskyen faren «rekker» Ruby med en imaginær stemme: «Se her, plasser denne inni deg, for det er deg jeg snakker om når jeg snakker om moren din. Alle sidene jeg hater ved henne, har du også. Putt denne i brystet, rett der bak hjertet, så det gjør vondt når du snakker, når du spiser, når du sover, når du puster, når du forsøker å løpe fra det». Også her er det lekne språklige bilder som forsterker en intens kroppslig tilstedeværelse. Den samfunnsorienterte nerven forsvinner heller ikke, ettersom fraværende fedre, både emosjonelt og fysisk, er et hot og tidløst kulturelt fenomen. Og den påfølgende indre konflikten hos datteren vannes, ikke overraskende, ut i all mulig annen destruktivitet uten at det tar en overtydelig eller analyserende form gjennom boka.
På et punkt blir jeg i tvil om bokens hyppige språklige bilder, samt temaer som retter søkelys mot nevnte generasjon, kunne hatt godt av å slipes litt ned for å nå en tydeligere kjerne. Samtidig er fortellerbehovet enormt og man kan forstå hvorfor. I sin essens er Ruby Baby en viktig og velskreven fortelling om en ung kvinnes erfaringer i en tid hvor blikk må vrenges og logikk dekodes i håp om å komme helskinnet ut på andre siden.