Fuck bypatriotisme! Eller?

Så klart har jeg ikke startet før nå, for jeg har jo tross alt den spennende telefonen liggende ved siden av meg, og jeg prokrastinerer som om det var OL i å utsette ting – som de fleste andre på min alder (tror jeg? Forhåpentligvis.). 

Nå må jeg virkelig «låse inn», så jeg leser over artiklene skrevet i de andre studentavisene med rekordfart, og jeg får derfor ikke med meg noe som helst egentlig – utenom en liten ting. Jeg sitter igjen både forbanna og oppgitt.

Disse trønderne i studentavisene Under Dusken og bergenserne i Studvest elsker jo byen sin over alt på jord. Ughhhh. Fortrengte minner fra julemiddager med bergenserne vekkes til livet igjen. Disse bypatriotene…! 

Selv i artikler omhandlende helt andre temaer som psykisk helse slipper du ikke unna: Under Dusken-journalist Birk Cock Aschjem beskrev nylig Trondheim som «Norges beste studentby», med «ambisjoner om å bli nordens beste». 

Og Tobias Sten, en norsk countryartist, forteller til Bergens studentavis Studvest at det å flytte til Oslo er «ganske jævlig egentlig». Han ønsker heller å bo i Bergen – for der bor det visstnok «en ganske tøff folketype».

Hmm. Jeg har heldigvis lært en ting eller to fra livet: Det hjelper ikke å være den voksne i rommet. Beundringen slipper ikke tak med alderen.

Derfor velger jeg heller å trekke meg ut av voksenrollen, jeg lar kaoset være kaos, og kaster ballen tilbake som ansatt i Oslos studentavis.

Jeg våkner både blid og komfortabel, hver dag, som en FO (fra Oslo), i en by der mer skjer, det er verken regn hver dag eller minus 30 grader, og på sett og vis kan man vel egentlig hevde at jeg bor i Norges eneste faktiske by.

Så, med en kjærlighetens påminnelse: Ei og kos dere i egen byrus, men ikke end opp med å hylle søppel bare fordi det er ditt søppel.