På evig flyttefot

Og når man er en person som har flyttet syv ganger, må man også stille seg det ubehagelige, men åpenbare spørsmålet: «Er det jeg som er problemet?»

Publisert Sist oppdatert

Som alle andre hater jeg å flytte. Alt ved flytting er stress.

Si din mening

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

Likevel står jeg nå igjen med stress opp til ørene og en pappeske med klær jeg ikke har brukt siden forrige gang jeg flyttet, og som jeg angrer på at jeg aldri ga bort. Jeg skjønner at folk ikke tror på meg når jeg sier at jeg hater å flytte.

På fem år, har jeg flyttet syv ganger i Oslo. Det virker som det er en hobby jeg har for moro skyld. Og når man er en person som har flyttet syv ganger, må man også stille seg det ubehagelige, men åpenbare spørsmålet: «Er det jeg som er problemet?».

Det er jo alltid litt vanskelig å se seg selv utenfra, men jeg har gjort en kort og subjektiv analyse og konkludert med: nei.

Det sterkeste argumentet er at personene jeg har bodd med aldri har vært problemet. Sett bort ifra kollektivet der en satte fyr på oljen da han skulle lage fries på natten, og prøvde å slukke oljebrannen med vann.

Flyttingen har alltid vært på grunn av problemer med leiligheten eller utleiere som bryter norsk lov og/eller normene for vanlig folkeskikk.

Studenter har et rykte på seg for å klage mye, så jeg skal prøve å ikke være så negativ.

Syv flyttinger har ført til at jeg blant annet har oppdaget Oslo på en helt unik måte. Jeg har funnet alle små og skjulte perler i fem av Oslos 15 bydeler, så det er jo også noe positivt som kommer ut av et pressa boligmarked, usosial boligpolitikk og voksne som utnytter unge studenter.

I tillegg er det positivt at leiligheten alltid er ryddig når man har en utleier som av og til låser seg inn for å sjekke om leiligheten er vaska. Jeg har også lært og blitt klok av skade.

Om jeg drar på visning og utleier ikke vil ta deg i hånda fordi du ikke sa ifra på forhånd om at «du ikke ser norsk ut», skal jeg løpe og ikke se meg tilbake istedenfor å få dårlig samvittighet og svare: «unnskyld».

I 2022 viste den såkalte sykepleierindeksen at en singel sykepleier bare kunne kjøpe én av 100 boliger i Oslo. Eiendom Norge sa tidligere i januar at de venter en nedgang i boligprisene i Oslo på seks prosent i 2023.

Fra i år er det gjort endringer i utlånsforskriften, slik at flere skal oppfylle kravene for å ta opp boliglån. Er det endelig vår tur? 28. januar i år lovet Erna Solberg et boligløft for unge til VG.

I 2020 var Solberg statsminister og gjest i Lørdagsrådet. Der måtte hun gi råd til en student som slet med å føle på urettferdighet over at venner fikk bolig av foreldrene.

Studenten ønsket råd om hvordan hun kunne spare opp nok til å kjøpe leilighet uten hjelp hjemmefra. Solberg svarte blant annet: «Noen foreldre har hatt faste jobber, har klart seg og har hatt inntekt. Noen foreldre prioriterer barna sine høyt, andre gjør ikke det».

Hun minnet oss også på at det ikke er en menneskerett å bo i Oslo sentrum.

Så basert på det, og at prisene i Oslo har økt med nesten 30 prosent de siste fem årene, er mine beste tips til studenter som ikke vil bo i en kald leilighet med mugg: Gift deg til rikdom og bytt ut foreldrene dine med noen som prioriterer deg.

Eventuelt, flytt til Notodden.

Powered by Labrador CMS