Mildt sagt skrivebom, Lilledalen

I Universitas 11. september bruker Kajsa Ettrup Lilledalen oppsiktsvekkende stråmannsargumentasjon for å fremstille høyresiden som selvmotsigende i debatten om høye matpriser. Journalisten ser bort fra både hvem som har styrt landet de fire siste årene, og hvilke spilleregler som faktisk gjelder for næringslivet. 

Høyresidens tro på åpne og frie markeder er ikke det samme som å la dagligvarekjedene regjere fritt, men heller en forutsetning for at nye aktører skal kunne etablere seg i Norge. Tror virkelig Lilledalen noen vil ta den økonomiske risikoen med å etablere en ny dagligvarekjede med den uforutsigbarheten og det skattetrykket som påføres norsk næringsliv i dag? 

Faktum er at det er under venstresiden prisene på matvarer har skutt i været. Ifølge den harmoniserte konsumprisindeksen fra Eurostat som SSB henviser til, som måler gjennomsnittlig prisutvikling på varer og tjenester husholdninger kjøper, har prisveksten for matvarer og alkoholfri drikke økt med 38,4% siden 2021. Og matprisene i Norge har økt mer enn i Skandinavia generelt, samtidig som staten tjener seg enda rikere på matmomsen. Det merkes godt på lommebøkene til alle, og ikke minst studentene. 

Fremskrittspartiet har helt konkrete løsninger som vil merkes på lommeboken over natten. Halvert matmoms er et eksempel på hva vi vil gjøre for å gjøre handleturen billigere for alle, samtidig som vi ønsker en bedriftsvennlig politikk som vil gjøre det enklere å etablere seg i markedet. Vi må slippe til flere aktører, sørge for bedre rammevilkår og redusere skattetrykket. Dette gir lavere priser og mer konkurranse, samt en holdning om at forbrukere skal komme først. 

Vi anerkjenner at konkurransen i dagligvarebransjen ikke fungerer godt nok. Løsningen på dette er likevel ikke mer statlig styring og flere reguleringer, samt å kalle inn aktørene i dagligvarebransjen til nok et kaffemøte. 

Det virker litt for enkelt å kritisere høyresiden – samtidig som det er på Arbeiderpartiet sin vakt prisene har skutt i været. Innlegget til Lilledalen oppleves som lite partipolitisk uavhengig, men også komisk når hun tegner et bilde av høyresiden som tilhengere av monopoler.