De stummes leir
Studentene er nylig fratatt sin akademiske frihet, og ingen ser ut til å ha fått det med seg.
Først en gammel lekse: Kvalitetsreformen som sprang ut av Mjøs-utvalgets utredning «Frihet med ansvar» skulle egentlig øke studentenes frihet, med valg av studier og mobilitet mellom institusjoner. Men Kvalitetsreformens omorganisering fra frie moduler til fastlagte studieprogrammer førte til det motsatte. Studentenes frihet ble i praksis innsnevret.
Så hva er nytt? Vel, at studentenes akademiske frihet ser nå ut til å forsvinne for godt – også i teorien.
Debatten om akademisk frihet er ikke forbeholdt gamle mennesker som klamrer seg fast til de siste rester av egendefinert og fri grunnforskning ved landets universiteter og høgskoler. Studenter er vel så sentrale i spørsmålet om akademisk frihet. Det handler om frihet til å velge fag og studieretninger, pensum og teoretiske innfallsvinkler. Mens master- og hovedfagsstudenter tidligere kunne velge fritt hvilke teoretiske innfallsvinkler man ville anvende i arbeidene sine, risikerer man i dag å bli avvist om teorien ikke samsvarer med rådene ideer ved det enkelte institutt.
I 2006 la Underdal-utvalget, ledet av tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, fram utredningen «Akademisk frihet» til daværende Kunnskapsminister Øystein Djupedal. På bakgrunn av utredningen la regjeringen fram et lovforslag om den individuelle akademiske friheten. Loven trådde i kraft 1. januar 2008.
Loven kan lyde besnærende, men den har vist seg å være svært rammende for studentene. I utredningen og den påfølgende lovfestelsen har studenter blitt fullstendig utdefinert som gruppe. Hvordan skjedde dette, og hvorfor har ingen skreket ut?
I siste nummer at det idéhistoriske tidsskriftet Arr, gjør historiker Vidar Enebakk en interessant analyse av lovfestelsen. Der påpeker han at det kun er Studentenes Landsforbund (StL) som har påvirket Kirke- og utdanningskomiteen i prosessen, men bare i retning av at studentene må få lære om den akademiske friheten. Før Kvalitetsreformen var studentene innrømmet en slags ulovfestet frihet. Men nå er det altså lovfestet at studenter ikke skal ha akademisk frihet – man skal kun få lære om det i et allmenndannelsesperspektiv.
Norsk Studentunion (NSU) var ikke involvert i det hele tatt. På en debatt på Chateau Neuf forrige onsdag, kunne utvalgsleder Arild Underdal fortelle at han forsøkte å gå i dialog med NSU, men fikk signaler om at de hadde viktigere ting å ta seg av.
Den eneste konklusjonen man kan trekke av tausheten fra studentorganisasjonene, er at studentene har mistet en rettighet de ikke visste de hadde.
Den eneste konklusjonen man kan trekke av tausheten fra studentorganisasjonene, er at studentene har mistet en rettighet de ikke visste de hadde, og at fraværet av akademisk frihet i det hele tatt kan være vanskelig å gripe konsekvensene av. Det er åpenbart at studentene har behov for et vern av sin akademiske frihet. Så til tross for at studentorganisasjonene er langt på etterskudd, er det på tide å gni søvnen ut av øynene og handle.
