Voldsomt stolte av P3 Meninger

Det er ikke lett å forstå hva i Aurora Djupvik Archers tekst om «P3 Meninger» som underbygger ingressen om at P3s nye debattprosjekt «tvinger unge til å mene noe», men pytt, hun har en rekke andre poeng i sin kommentar i forrige ukes Universitas.

Hun mener temaene er trivielle, det visuelle «overstimulerer» hjernen hennes, flere meninger bør få et motsvar, og «P3 Meninger» bør få eget kommentarfelt. Den siste er enkel å svare på – vi har kommentarfelt!

Litt bakgrunn før jeg svarer på resten: «P3 Meninger» ble startet for litt over et år siden, og publiserer meninger fra unge under 25, uten partipolitisk tilknytning eller organisatorisk erfaring, og gjerne uten erfaring med pressen tidligere.

Vi har møtt og publisert Van Dan (21) fra Oslo, Pil (18) fra Ålesund, Marthea (21) fra Florø og Jaynaba (24) fra Fredrikstad – for å nevne noen. Det er gjerne disse menneskenes første møte med mediene – og i mange tilfeller første møte med et stort, digitalt publikum – og da må vi selvsagt ivareta dem godt.

Les den tidligere kommentaren her: Avskaff debatt i studiolys

Det gjør vi både ved at de får jobbe med teksten sammen med våre debattjournalister, men også ved at våre foto- og videojournalister jobber sammen med dem for å finne et uttrykk som både passer tematikken og som står som et selvstendig og viktig element i saken – hvis de ønsker.

At Archer ikke liker det visuelle uttrykket er selvsagt helt greit, men det får man nesten sette på smak og behag-kontoen mer enn noe annet. Vi er voldsomt stolte av den foto- og videojournalistikken vi gjør i dette prosjektet. Gjennomarbeidet foto- og videojournalistikk er en svært viktig form for journalistikk, spesielt når vi ønsker å treffe unge lesere.

Archer mener også at temaene er for trivielle, og trekker frem tre titler hun tilsynelatende mener ikke er verdt å mene noe om.

For det første er sjeldent det den slags anekdotisk småplukk spesielt treffsikkert. Det hadde for eksempel vært sløvt av meg å anta noe om seriøsiteten til hele Universitas bare fordi Archers tekst deler forside med en artikkel som foreslår «ligg med Ola Borten Moe» som et tips til å «få studentøkonomien til å rulle». Heller ikke vil jeg mene at en sak fra samme forside om at Oslostudentenes Biljardforening har fått et nytt bord (hurra!) sier noe om at Universitas kun prioriterer små saker – det er åpenbart en større miks, akkurat som hos oss.

For den andre tenker jeg man bør være forsiktig med å avfeie andres meninger fordi man selv ikke kan relatere, eller mener at det er «diskutert nok i vennegjengen», som Archer skriver.

Det må være plass til et større spenn av saker som speiler unge voksnes virkelighet og meninger, og det Archer trekker frem står tett i tett med mer «tradisjonelle»/«tyngre» debattsaker som blodgivning for homofile og hvordan unge forholder seg til mental helse.

Archer reagerer også på at få innlegg «bygger videre på hverandre». Det er forståelig at Archer reagerer på det, gitt at den tradisjonelle debattjournalistikken gjerne er bygget opp på den formen. «P3 Meninger» har også tidvis debatter som går over flere publiseringer med motsvar, senest i forrige uke med diskusjonen om by eller bygd, men vi har også sett at det ikke nødvendigvis er sånn at alle utspill fordrer et motsvar.

For vår del er det like viktig at debatten løftes inn i andre flater, som når Lofotposten lager sak på Theo (17) eller når Dagen lager sak på Helena (20). Vi har heldigvis mange eksempler på at debattene lever videre, selv om de ikke alltid får det tradisjonelle motsvaret

Å «tvinge unge til å mene noe for å mene noe» fører selvsagt ingen vei. «P3 meninger» bruker journalistiske, visuelle grep og unge stemmer for få unge lesere til debattjournalistikken – en form for journalistikk som ikke akkurat har den yngste lesergruppa. Samtidig får vi frem et større meningsmangfold og øker aksepten for å ytre seg, og på veien håper og tror vi at vi bedrer det offentlige ordskiftet.