Ren attitude på skitne beats

Etter å ha debutert i 2022 og for alvor slått gjennom med «VOUGESIGG» i 2023, har Sa_Gs debutalbum vært etterlengtet. Singlene «MOR» og «THANK GOD» ga mersmak og hintet til et noe mørkere uttrykk enn vi var blitt vant til fra Trondheimsartisten. 

GUNHILD åpner med låten «THAT BITCH». Sangen begynner med en klar, enkel basslinje og en premissettende ad-lib høres før rapperen entrer sangen samtidig som trommene. Sa_G har full kontroll fra første linje.

Slike mørke, harde, east-coast-aktige beats har blitt mer og mer fremtredende i norsk hiphop de siste årene, med Tøyen Holding som fremste eksempel. Men GUNHILD er ikke begrenset til bare en lydprofil, platen beveger seg inn og ut av uttrykk like smidig som rapperen gjør fra norsk til engelsk. Produsent Chrisander «Pluto» Rønneseth klarer å kombinere lydbilder karakteristisk for så ulike artister som Griselda, SZA og Sexyy Red uten at platen føles rotete. Noen Sanger som «APPLE PAY» føles til tross for dette som skuffelser sammenlignet med prestasjonene på blant annet «FAFO» og «CAN’T EVEN RAP». På «APPLE PAY» skjer for mye og for lite på en gang. Sangen høres spinkel ut, og mynteraslingen og mobilalarm-lydene man hører gjennom sangen mister nesten all sin sjarm siden de ikke er solide nok til å bære sangen på egen hånd. 

På den andre siden høres «FRESH NEW SET» ut som den er plukket rett fra Aminés album «TWOPOINTFIVE», og er min favoritt på GUNHILD. Sangen henter også inspirasjon fra kvinnelige dirty-rappere fra USA. Men når amerikanerne ofte kan bli repetitive og irriterende, er «FRESH NEW SET» derimot et friskt pust og en av de mer unike låtene på platen. Den noe skjærende autotunen på vokalen kontrasteres nydelig med leken melodi og en søvndyssende synth-drone som ligger under hele sangen. Resultatet er en fest/protest-låt som kan få selv en prest til å twerke.

Lyrisk har nok Sa_G et stykke igjen før hun når opp til de aller beste i landet, men det er få musikk-Norge som har like mange linjer man husker i ettertid. «Han fikk sukkersyken etter han var eating it» er fortsatt på hjernen min. Men rim og ordspill er ikke alt som skal til for å bli en god rapper; en unik og selvsikker stemme er vel så viktig. Det er det utvilsomt at Sa_G har.

«En bitch som heter Gunhild rapper bedre enn deg, shit I’d be mad too» går refrenget på platens tittellåt. Det er et godt poeng: Tenk så irriterende det må være om du satser på rapping bare for å bli utkonkurrert av Gunhild fra Trondheim! Men først og fremst står sangen som et strålende eksempel på hva som gjør Sa_G så fascinerende som artist. «GUNHILD» er et av albumets mindre kompliserte komposisjoner. Her er det helt tydelig hvordan rapperen anser sin egen posisjon i musikk-Norge, og det er vanskelig å være uenig med henne. Refrenget er morsomt, frekt og arrogant uten spor av selvhøytidelighet. Det fremføres på Sa_Gs mest monotone vis, en klar kontrast til spesielt «BREAKFAST IN BED» hvor hun leker med stemmen sin. Likevel er det på «GUNHILD» stemmen til rapperen lyder best.

GUNHILD er et prosjekt som prøver veldig mye samtidig og klarer nesten alt. Med få unntak er Sa_G overlegen i fremføring. Med mange tydelige inspirasjoner og interpolasjoner føles fortsatt platen som et komplett verk, og fullstendig som hennes eget. Med en mangfoldig produksjon, er platen noe av det beste innenfor norsk hiphop på flere år.