Gen z-revolusjonen i Nepal: – Sinne på et nivå vi aldri har sett i dette landet

– Demonstrasjonene endte i en type anarki, og ikke den typen der man klarer å holde ro og orden uten autoritet, sier nepalske Kapil Adhikari (29) til Universitas en uke etter at opprøre begynte 8. september. Han studerer internasjonale relasjoner ved Tribhuvan Universitet i Katmandu.

Han var en av flere titalls tusen som tok til gatene for å demonstrere fredelig mot korrupsjon og nepotisme. Demonstrasjonene var planlagt, men den utløsende årsaken til demonstrasjonene var at regjeringen stengte en rekke sosiale medier. 

Selv deltok Adhikari kun i et par timer, men dro hjem da demonstrasjonene ble voldelige. I løpet av den første dagen hadde politiet skutt mer enn 20 mennesker. Flere av disse skal ha vært studenter og elever iført skoleuniformer, hevder studenten. 

– Da de døde, visste vi at det kom til å være mye sinne i gatene dagen etterpå. Og det var det som skjedde. Det var sinne på et nivå vi aldri har sett i dette landet, forteller Adhikari.

I løpet av to dager med voldelig opprør i gatene, ble nasjonalforsamlingen, og flere av boligene til høytstående politikere satt fyr på. Reuters rapporterte 15. september, en uke etter opprøret, at minst 72 mennesker mistet livet og over 2000 mennesker ble skadet. 

Jaget finansministeren gjennom elv

Professor i Sør-Asia-studier ved UiO, Arild Engelsen Ruud, sier til Universitas at noen av demonstrantene var mer voldelige enn andre. Flere skal blant annet ha kastet molotovcocktailer og steiner mot parlamentsbygningen før politiet grep inn. 

– Skylden må fordeles litt, det var vold på begge sider. Men det var en voldsutøvelse fra politiets side som var uforholdsmessig og overraskende. Det bidro selvfølgelig til sinne, til vold og til den situasjonen som oppstod, sier Engelsen Ruud. 

Adhikari forteller at landets utenriksminister ble banket opp offentlig, og at demonstranter jaget finansministeren gjennom en elv. Begge hendelsene ble filmet, og er rapportert av flere medier. På spørsmål om demonstrasjonen gikk for langt, mener Adhikari at svaret både er ja og nei: 

– En form for motstand var nødvendig fordi folk hadde fått nok, men demonstrantene planla aldri at det skulle bli voldelig. Jeg kan ikke si at dette var riktig, men folk ønsket å se noen virkelige endringer, og at politikerne visste at det å ikke oppfylle samfunnskontrakten får utenkelige konsekvenser.

Nepo-baby-trend økte frustrasjonen

Universitas har vært i kontakt med flere nepalske studenter bosatt i Katmandu. Flere forteller om et underliggende sinne mot staten, klasseskiller og korrupsjon. Ifølge Sujina Biswakarma (23), eksploderte dette sinnet da politiet svarte på protestene med vold. Hun studerer arkitektur i Katmandu, og forteller at en av hennes venner ble skutt to ganger i hodet og i brystet av politiet.

– Da innså jeg at det var på høy tid å våkne og se hva som foregår i landet vårt. Den dagen følte jeg hva det betyr å være en nepalsk borger og hva det betyr å være en del av landet mitt. 

I forkant av opprøret, bannlyste den nepalske regjeringen flere sosiale medie-plattformer. Samtidig florerte videoer på sosiale medier under emneknaggen «Nepo-baby», som viste barn av fremstående politikere som skrøt av livsstilene sine, i kontrast til «vanlige» nepalske ungdommers. 

– Jeg tror videoene gjorde veldig mange unge frustrerte. Spør du hvilket som helst nepalsk barn hva de vil gjøre etter skolen, er svaret å forlate landet. Det er ikke noe poeng å studere for å få seg en jobb her, for den gis til sjefens nevø. Hele systemet er ødelagt fra innsiden, sier Sudip Rasaili (23). 

Også Rasaili var med på opptøyet. Filmstudenten beskriver de to dagene som fullstendig kaos. 

– Det ble satt fyr på et hotell, og flere kastet stein og ranet en matbutikk før de satte fyr på den og. Da vi nærmet oss statsministerboligen begynte politiet å skyte tåregass på oss. Det var ikke en god opplevelse. Det var som om ansiktet mitt brant, beskriver han.

– Valgoligarki

Ifølge professor Engelsen Ruud, kan det politiske systemet i Nepal betraktes som et valgoligarki, der borgerne kan velge mellom et lite knippe ledere. Tre ledere har byttet på å sitte ved regjeringsmakten, og noen av dem har hatt statsministerposten fire ganger. Professoren ser ingen utsikter for å endre det politiske systemet i Nepal. 

– Følelsen av å være stengt i et samfunn der det ikke er noen endring, må være fryktelig overveldende for unge mennesker. Og de har jo sosiale medier, så man får med seg det som skjer i resten av verden. 

På den andre dagen av opptøyene, 9. september, gikk regjeringen av. Demonstrantene hadde ingen plan for hva som skulle skje etterpå, mener Engelsen Ruud.

– Jeg vil kalle det for opptøyer, som var omfattende nok til å uttrykke betydelig sinne, og det i en sånn grad at regjeringen måtte gå. Men det er ingen som snakker om en ny grunnlov, og de gamle partiene og lederne er der fremdeles. 

Valgte midlertidig statsminister på Discord

Da regjeringen gikk av, oppstod et maktvakuum i landet, ifølge Adhikari. Han mener mange unge fryktet at militæret skulle ta over, og det ble viktig å få på plass en ny leder raskt. Via en livesending på gaming-appen Discord ble en votering igangsatt med 145.000 deltakere. Den 73 år gamle Sushila Karki, tidligere leder for Nepals høyesterett, ble valgt som midlertidig statsminister.

– Vi greide på et eller annet vis å bli enige om denne veldig gamle, men veldig tøffe lederen. Bare et faktisk valg kan legitimere en statsminister, men vi kjente på et tidspress og måtte finne noen vi stolte på, sier Adhikari. 

Ifølge Engelsen Ruud var det en betydelig grad av humor i dette valget. 

– Det har vært en gruppe på Discord, der noen har spurt ChatGPT, og den kom da med forslaget om at Sushila Karki kunne bli ny statsminister.

 Professoren påpeker imidlertid at Karki også ble formelt utvalgt av presidenten, og at andre, mer seriøse krefter også hadde pekt på henne som kandidat. 

Karki, som er Nepals første kvinnelige statsminister, skal sørge for ro og orden i landet, og avholde nytt valg 5. mars. Både Adhikari, Rasaili og Biswakarma er nervøse for hva som kommer til å skje videre i landet, men håper at opptøyet har hatt en effekt.

– Ingen av oss kommer til å slutte å si det vi mener. Vi skal demonstrere fredelig, ta til gatene og sørge for at vi blir hørt, sier Biswakarma.