Drømmen om e-pensum
Representerer iPad en revolusjon for elektroniske pensumbøker? Ja, mener teknologiekspert. Nei, mener forlagsbransjen selv.
Andreas Nygjerd (foto)
Ketil Blom (foto)
DIGITALT PENSUM: Den 27. januar i år gikk Apple-sjef Steve Jobs på scenen under en pressekonferanse i Yerba Buena Center for the Arts i San Francisco i USA. Med seg hadde han noe han kalte en iPad – en liten datamaskin som blant annet skal fungere like bra til å surfe på nettet som til å lese magasiner, aviser og ikke minst bøker. Flere har forsøkt seg på notatblokk-PC’er og lesebrett tidligere, slik som nettbokhandelen Amazon med lesebrettet Kindle. Men så er det heller ikke nyvinningene som er Jobs’ sterkeste side, men det å gjøre allerede eksisterende produkttyper bedre – slik han gjorde med laptopen, mp3-spilleren og mobiltelefonen.
– Vi skal stå på skuldrene til Kindle og gå litt lenger, sier Jobs fra scenen i San Francisco, og hevder selvsikkert at iPad er et fullverdig alternativ til bøker i papir.
Men hva får dette å si for lesehverdagen til studenter? Vil iPad gjøre at vi innen kort tid vil begynne å lese pensumbøker på en liten dataskjerm?
LES OGSÅ: [Universitetsbiblioteket satser elektronisk](1)
Må ha studielesebrett
Forlagssjef i Universitetsforlaget, Svein Skarheim, tror ikke det. Han mener at vi fortsatt mangler det optimale studielesebrettet.
– Jeg hadde håpet vi kunne snakke om et kommersielt gjennombrudd med iPad-en, men det blir nok ikke noe gjennombrudd før vi får et lesebrett laget for pensumlesning, sier Skarheim som selv har testet dingsen til tross for at den foreløpig kun er til salgs i USA.
Da Universitas intervjuet Skarheim i mai i fjor mente han at markedet ikke var modent til å ta imot e-boka helt ennå. Nå tror han imidlertid at vi er nærmere et kommersielt gjennombrudd for e-boken enn vi noen gang har vært.
– Vi har kommet lengre det siste året enn alle årene jeg har jobbet i forlagsbransjen. Bokbransjen, og dermed leseren, nyter godt av at de store it-selskapene konkurrerer knallhardt om å lage det beste lesebrettet. Om de klarer å frembringe et lesebrett som er laget for pensumlesning, så skal forlagene klare å fylle det med pensum, sier Skarheim.
LES OGSÅ: [Alle vil ha lesebrett](2)
Mener forlagene bremser utviklingen
– Problemet er at pensumlitteraturen ikke er tilgjengelig digitalt, og det er de norske forlagene som har bremset utviklingen.
Per Kristian Bjørkeng, kultur- og teknologijournalist i Aftenposten.
– Problemet er ikke lenger at teknologien for å lese e-bøker ikke er god og brukervennlig nok. Problemet er at pensumlitteraturen ikke er tilgjengelig digitalt, og det er de norske forlagene som har bremset utviklingen, sier Per Kristian Bjørkeng.
Han har fulgt utviklingen av e-bøker tett de siste årene som kultur- og teknologijournalist i Aftenposten, og mener iPad-en fungerer bra nok til lesing av pensum.
– Det man venter på er en felles løsning for den norske bransjen, og det er bransjen selv som nå har utsatt den.
LES OGSÅ: [Alt på ett brett – nesten](3)
Sårbar litteratur
Skarheim i Universitetsforlaget mener også at et avtaleverk med forfatterne må være på plass før de gjør digitalt pensum tilgjengelig.
– Vi kan ikke gi bort digitalt pensum. Vi må sikre at forlaget får dekket sine kostnader og at forfatterne tjener penger på bøkene sine, sier Skarheim.
Administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag Fredrik Nissen er enig og mener Åndsverkloven ikke har klare nok retningslinjer for kopiering.
– Digitalt pensum er ikke gratis. Noen må betale for det og det er stor risiko for piratkopiering. Åndsverkloven trekker ikke klare nok grenser for hvor mange og hvem du kan dele en digital fil med. I prinsippet kan digitale filer derfor innenfor lovens rammer deles med et stort antall «venner», sier Nissen.
Han mener dette gjør digital pensumlitteatur særlig sårbar for en delingskultur som vil gjøre det økonomisk vanskelig å utgi læremidler, enten det er i digital eller trykt form.
– En løsning som neppe vil være populær er å innføre tvangslisens, for eksempel en studieavgift på digitalt pensum, for å sikre at e-bøkene ikke blir offer for piratdistribusjon, sier Nissen.
Momsen hindrer utviklingen
Selv om e-bøkene foreløpig ikke har slått igjennom for fullt i Norge, er det annerledes i USA.
– Vi vet at det er et kommersielt gjennombrudd for e-bøker i USA. Litt under halvparten av alle bøker som blir solgt på Amazon er bøker til Kindle. Amazon har knekt koden i USA og laget et godt og brukervennlig lesebrett. Mye av grunnen til dette er nok at e-bøkene kostet rundt 60 prosent mindre enn en vanlig bok, sier Aftenposten-journalist Bjørkeng.
I forrige uke avslo regjeringspartiene høyresidens forslag om momsfritak på e-bøker. Det er allerede et slikt fritak for papir- og lydbøker. Finanspolitisk talskvinne i Venstre, Borghild Tenden, er skuffet over at regjeringspartiene sier nei til forslaget, og mener at de dermed legger hinder i veien for at pensumbøker skal gjøres tilgjengelig digitalt.
– Det gir ikke akkurat incentiver for at norske fagbøker tilrettelegges for digital utgivelse, noe som er uheldig både for lærebok- og lærebokprodusenter og studenter som ønsker å benytte seg av digitalt pensum.
Skarheim i Universitetsforlaget er enig.
– Det har skjedd oppløftende mye, men momsspørsmålet er fortsatt ikke avklart. Det er helt avgjørende for å få et norsk marked for e-boken.
