Debuterer som drømmekvinnen
Blindern-studenten Iben Akerlie debuterer denne uken på kinolerretet som Knut Hamsuns Victoria.
Jeg har ikke fått noen flere venner på Blindern etter at jeg fikk rollen.
– Premieren kommer til å bli som et stort utpust, tror jeg – nesten som å slutte på videregående. Vi har holdt på med denne filmen så lenge nå, forteller Iben Akerlie.
Det var en for de fleste ukjent student ved Universitet i Oslo (UiO) som skulle stikke av med rollen som norsk litteraturhistories drømmedame. Victoria har première denne uken, over to år etter at Akerlie fikk tildelt filmens tittelrolle.
Hun var i innspurten av bachelorgraden i spesialpedagogikk da hun fikk beskjed om at hun var tildelt rollen i 2010. Filminnspillingen var planlagt i 2011, men ble utsatt til 2012 – flaks på sitt vis, da det førte til at Blindern-studenten rakk å fullføre bachelorgraden.
Ville heller blitt professor
– Victoria er jo drømmedama. Hvordan reagerte du på å få rollen?
– Om jeg hadde vært skuespiller ville det nok veldig, veldig stort å få en slik rolle. Men jeg var jo Blindernstudent, sier Akerlie.
Hun tror at seieren ville føltes sterkere dersom hun hadde jobbet hardt for et gjennombrudd som skuespiller.
– For meg hadde det nok vært større å få et professorat, for eksempel. Jeg kunne ikke slippe alt jeg hadde i hendene, heller. Jeg hadde jo en bacheloroppgave å skrive, forklarer hun.
Dette semesteret tar Akerlie enkeltemner i litteratur og idéhistorie. Tilværelsen på Blindern er stort sett den samme som før det ble kjent at hun skulle spille Victoria.
– Jeg har ikke fått noen flere venner, for eksempel, gliser hun.
Ikke helt tilfeldig
Romanen Victoria utkom første gang i 1898, og forteller historien om den ulykkelige kjærligheten mellom møllersønnen Johannes og godseierdatteren Victoria. Klasseskillet, men også deres egne valg, holder dem fra hverandre.
Bortsett fra et par reklamefilmopptredener da hun var yngre, har ikke Akerlie filmerfaring fra tidligere. Det må ha vært bittert for hardtarbeidende stakkarer på Teaterhøgskolen å se en ufaglært stikke av med rollen. Allikevel vil ikke hun ikke gå med på at det kom helt ut av det blå at hun ble valgt.
– Bilder og informasjon om meg har alltid ligget i castingbyråenes mapper siden jeg var med i reklamefilmene. I tillegg har jeg vært på en del skuespillerauditioner opp gjennom. Det var filmfolkene som ringte og spurte om jeg ville komme og prøvespille, forteller hun.
Gjenkjennelig heltinne
I Hamsuns roman beskrives Victoria gjennom en forelsket manns øyne. I filmen er rollen hennes større, og derfor var det nødvendig å utfylle rollen betydelig. Akerlie har i stor grad brukt seg selv til å skape Victoria.
– Det finnes nok mye av meg i henne, tror hun.
– Var det skummelt å trikse med en så velkjent litterær figur?
– Vi har tatt oss store friheter med å skape Victoria, men det har vi vært nødt til. I tillegg har vi prøvd å tilpasse filmen et moderne publikum. I boka er Johannes og Victoria henholdsvis subjekt og objekt. I filmen er de to individer, mener hun.
Akerlie kjenner seg godt igjen i forelskelsen Victoria opplever, og i de irrasjonelle, rare tingene forelskelsen får henne til å gjøre.
– Det er noe universelt i det å være forelsket. Men Victoria lever i en annen tid. Dilemmaene hennes kan jeg ikke relatere meg så mye til.
Uoverskuelig framtid
Selv om hun ikke vil utelukke det helt, blir det ingen mastergrad i spesialpedagogikk med det første.
– … men jeg er veldig glad i å studere! Det skumleste jeg vet er å tenke på alt jeg ikke vet, sier Akerlie alvorlig.
– Har filmen forandret framtidsplanene dine på noen måte?
– Jeg har egentlig aldri hatt noen framtidsplaner. Jeg lever på halvtårsbasis. I sommer skal jeg til Hellas, mer vet jeg ikke, sier hun.
Hun utelukker allikevel ikke at fremtiden kan se litt annerledes ut med Victoria på CV-en.
– Det kan jo hende at det med denne rollen åpner seg flere dører for meg, sier hun.
– Andre muligheter enn å ta enkeltemner på Blindern.