Frika studenter

– Enhver 14-åring som sitter for seg selv og lager musikk på gutterommet vet at det finnes andre formidlingsformer for musikk enn konserten. Med dette studiet har Musikkhøgskolen kommet litt lengre i forståelsen av dette, sier Audun Borrmann.

Borrmann, Magne Vestrum og fem andre er tatt opp til det splitter nye frie kandidatstudiet som har oppstart til høsten. Faget har fått den passende fagkoden FRIKA. I FRIKA får studentene i tillegg til en obligatorisk utøvende del fordype seg i et emne de velger og Musikkhøgskolen godkjenner. Mens Vestrum har valgt komposisjon og arrangering, har Borrman sett seg ut studioarbeid; digital behandling av musikk, opptak, miksing, mastring og så videre.

– Så vidt over halve studietiden vil vel gå til utøvende jazzgitarspill. Den resterende delen skal settes sammen av elektronisk musikkproduksjon, hele prosessen frem til en ferdig cd. Litt av poenget med FRIKA er som jeg ser det å gi en åpning for at en plateinnspilling ikke bare er en dokumentasjon av en konsert, men en fullverdig musikalsk kommunikasjonsform, sier gitarist Borrman.

Glupe begrunnelser

Utøverdelen i FRIKA er like stor som ved de andre kandidatstudiene.

– Den egentlige tanken med FRIKA er at det var studenter som kunne tenke seg å gjøre noe litt utenom de andre kandidatstudiene, og som kom med en glup og gjennomtenkt begrunnelse. For eksempel elektrofoni og studioarbeid, noe vi nå har to studenter som skal fordype seg i. De fem andre skal fordype seg arrangering og komposisjon, sier rådgiver Nils Valøen ved Musikkhøgskolen.

Jazzbassist Magne Vestrum tilhører den siste gruppen.

– Jeg søkte FRIKA for, i motsetning til på musikkpedagogikk, å kunne spesialisere meg innenfor musikkområdet. Fortrinnsvis moderne jazz og improvisert musikk, samt en del komposisjon. Hadde det vært mulig å søke seg direkte over til kandidatstudiet i jazz hadde jeg nok gjort dette, men føler jeg får et like bra tilbud med FRIKA, sier Vestrum.

Forsøkskaniner

Ved normale forhold vil det ikke bli tatt opp så mange studenter, men ettersom det var stor pågang fra folk på musikkpedagogikk som ville spesialisere seg innenfor jazzmusikken ble det gjort et unntak.

– Grunnen til at vi tok inn så mange nå er at seks av syv søkere hadde en plass her fra før, slik at det ressursmessig ikke gjorde en stor forskjell, forteller Valøen.

Han presiserer at studieplanen ikke er helt i boks ennå, og at en del av opplegget er mere påtenkt enn vedtatt.

– De studentene vi nå tar opp får jo både fordelen og ulempen av å være forsøkskaniner, sier Valøen.

Borrmann og Vestrum skal nå i diskusjon med Musikkhøgskolen om hvordan timeplanen konkret skal se ut til høsten.