Arven etter Stølen

Uret i universitetsbygningen tikker uavbrutt. Det har det gjort siden Ibsen ble fotografert foran vinduet her, for å stille lommeuret sitt før lunsj på Grand Café. Dette bygget oser av historie og mannen vi treffer her kan historien godt. Den om klokka har han fortalt tre ganger allerede i dag.

Snart blir også Svein Stølen (65) en del av byggets fortelling. Etter åtte år som rektor ved Universitetet i Oslo, skal portrettet hans opp på veggen i etasjen over, ved siden av tidligere rektorer. Ett krav hadde han: Det skal være fargerikt. Alle de andre er så grusomt kjedelige.

Realitybobla 

På skrivebordet hans ligger fem tversoversløyfer. En av disse blir med på en gallamiddag senere denne dagen. Han husker aldri hvilken som passer til hva. Heldigvis har Stølen folk til å minne ham på det.

– Da jeg ble rektor, hadde jeg to dresser. Nå har jeg femten. Pluss bunad, smoking, kjole og hvitt og rektorkappen. Det er lett å bli oppslukt av livsstilen.

– Du lever i en slags boble og får ufortjent mye oppmerksomhet. Den dagen du slutter, er det sannsynligvis ikke så veldig mange som er interessert i deg, smiler han. 

– Det var også en EU-president som beskrev det slik på sin siste dag. Plutselig sluttet alt å fungere: Han kunne ikke bruke telefonen, internett fungerte ikke, og han hadde mistet sjåføren sin. Plutselig var det slutt.

Litt som en realitydeltaker på flyet hjem fra Mexico er Stølen nå spent på hvordan han blir tatt imot hjemme. Han håper mest av alt han klarer å lande med beina plantet på jorda. 

Gråter av dårlig amerikansk film

Han forventer ikke et tårevått farvel.

– Tårene spretter hvis jeg er på klassisk konsert, og jeg kan se en dårlig amerikansk film hvor øynene bare renner. Men sånne ting som dette? Nei.

Det har vært åtte krevende år, selv om han gledet seg til jobb hver dag. 

– Men jeg gleder meg også til å være ferdig, legger han til. 

Aldri mer rektorvalgkamp. Aldri mer kappe og aldri mer smilende på videoer på UiOs sosiale medier. Selv om han innrømmer at nettopp det var den morsomme delen av jobben.

Fra MeToo til krig

Etter åtte år i rampelyset går han ut døra, men ikke uten å ha kjent på presset. For det har stormet rundt UiO i perioder. Han overtok rektorkontoret like før MeToo-bølgen skylte over landet.

– Det var noe av det første vi tok tak i, sier Stølen. 

Så kom pandemien. Og da Russland invaderte Ukraina, befant norske og svenske studenter seg fortsatt i St. Petersburg. Stølen og hans folk jobbet på spreng for å få dem hjem.

 Og nå: krigen i Midtøsten. Situasjonen til befolkningen her er noe han er veldig opptatt av. I august skal han starte en ny jobb i Global University Academy. De har som mål om å gi utdanning til én million flyktninger innen 2038.

– Det er en forferdelig situasjon vi ser nå, sier han. 

På UiO har diskusjonen om akademisk boikott vært sentral.

 – Der har vi kommet et stykke på vei på det med innkjøpsregler. Nå forsøker vi også å finne ut hva vi kan gjøre for befolkningen i Gaza, sier han. 

Etikksaker i helgene 

– Hva har vært det vanskeligste? 

– Jeg har det med å ikke synes at ting er så vanskelig. Beklager, det er ekkelt å være så optimistisk, ler han. 

Det er heller ingen lett å oppgave å få han til å svare på om det er noe han angrer på annet enn et vagt «njaa».

– Jeg vet om én ting jeg irriterte meg over at vi gjorde. Men det var ikke noe jeg sa, da, sier han hemmelighetsfullt. 

– Og hva vil han ikke savne? 

Også her sliter kjemikeren med ordene. 

 – Det er ikke mye jeg ikke vil savne, sier han, etter en pause.

 – Vet du hva? Jeg jobber gjerne på fridager. Men da vil jeg helst jobbe med ting jeg synes er gøy, sier han. 

Personalkonflikter og etikksaker i helgene står derfor ikke øverst på ønskelisten.

Verste han vet 

Da Ola Borten Moe (Sp) var forsknings- og høyere utdanningsminister fra 2021–2023, var beskjeden tydelig: Festen er over. Stølen var ikke imponert. Det var på høy tid at sektoren brukte mindre penger, mente Borten Moe. Hvis ikke kom det til å gå «ravgæli», som han sa til Khrono. 

Og denne «festen er over-retorikken» til Borten Moe var en uheldig og unødvendig nedvurdering av sektoren, ifølge Stølen. 

– Vi hadde gode samtaler om gårdsdrift og mye moro. Så var vi samtidig uenige om en del grunnleggende ting. 

Men han sier det uten bitterhet. Han er ikke typen som bærer nag.

– Jeg tror ikke det er en god tilnærming til å skape endring at man snakker ned en sektor og dem som jobber der. Det er en dårlig strategi, sier han. 

Stølen er opptatt av endring. Særlig dersom noe ikke fungerer. Det var også derfor han stilte til valg for to perioder, ikke bare én. 

– Jeg har alltid irritert meg over ting som ikke funker. Da kan du gjøre to ting: du kan klage, eller du kan gjøre noe annet. Det verste jeg vet er de som ikke vil noe. 

En annen Svein

Med lette bein flyr han opp og ned trappene i jakt etter inngangen til balkongen i den gamle stortingssalen. Dette er dagens trim, innrømmer han. Fremover venter større fjell og mer løping. Etter åtte år med møter, skjemaer og høytidelighet, vil han komme i form igjen.

– Jeg må ha en aktiv sommerferie tror jeg. Det trengs etter år med møter og prating, sier han lengtende.

Men konkluderer raskt med at det holder med tre uker ferie. 

– Jeg er alltid utålmodig etter å gjøre nye ting. Nå går jeg inn i en ny fase til høsten. Kanskje jeg jobber litt mindre, det kan jo være helt greit det også. 

Avslutningsvis har han et siste visdomsord til studentene:

– Det viktigste du gjør på universitetet, er å forme deg som menneske. Den Svein som gikk inn dørene på matnat første studiedag, var ikke den samme som gikk ut med mastergrad, konkluderer han. Svein Stølen lener seg tilbake. – Du lærer faget. Du lærer å håndtere mennesker. Du lærer livet.