Hoderulling, porno og Munch-malerier

SiO endrer studenthverdagen

Vi som studerer i dag har mye å takke SiO for. Siden 1939 har samskipnaden utviklet seg fra et ønske om billigere mat og forsiktig studiefinansiering til et enormt organ som gjør mer for deg som student enn mora di gjorde for deg som skoleelev. Studentvelferd var ikke et nytt konsept, men det hadde aldri vært en så økonomisk stabil organisering. Med en semesteravgift på fem kroner per student, en avgift som holdt seg stabil frem til 1950, kunne skipnaden gjøre mye for å bedre studentenes kår.

Til SiO for å gjøre seg fet

SiOs gourmetmatproduksjon på Blindern startet i 1940 med supper og gratis kålrabi i et vannkar. Potet- og grønnsaksproduksjonen stod også SiO for selv. Siden 40-tallet og frem til i dag har kafeteriaene utviklet seg fra et spisested med rasjoneringsproblemer på kjøtt og melk under krigen, til å i dag tilby mat fra alle verdens hjørner. På 80-tallet slet studentkantinene med økonomien, og alle varene steg i pris. Bortsett fra ølen som faktisk ble billigere. Uten at det betyr at alt nødvendigvis var så mye bedre før. En porsjon onsdagsbiff, takk!

På 80-tallet gikk «Frederikke» under navnet «Hangaren». Men etter 18 millioner og flere år sto dagens lokaler klare i 1986. Kunst for 600 000 og tre nye serveringssteder var noe av det studentene kunne nyte i det nye anlegget.

Øystein Grundt var spisestedsredaktør i SiO da Frederikke sto ferdig, og han har selv ikke besøkt kantina på mange år.

– Hvordan er Frederikke nå? Jeg husker vi forsøkte å gjøre om på menyen i studentkafeene, for de var veldig preget av tradisjonelt norsk kosthold. Vi fant inspirasjon fra ulike verdenshjørner, og laget en helt ny meny, forteller Grundt til Universitas i dag. (Er dette mannen bak karibisk uke på Frederikke? Red. anm.)

Ombyggingen var alt i alt veldig positiv for kantinedriften, men førte med seg et leit underskudd.

– Vi var nødt til å bygge om. Lokalene vi fikk etterpå, med blant annet «Puben» som ble veldig populær, var en stor forbedring fra den gamle «Hangaren», sier Grundt.

Studentmedier taper for porno

Første utgaven av studentavisen Universitas kom fra trykken i 1946. Fra første stund ga SiO (kjære SiO!) økonomisk bistand til avisa. I dag er dette bidraget på nesten to millioner kroner årlig. Gjennom historien har Universitas hatt sine utfordringer. For eksempel måtte studentene rett etter krigen vente lenge på nye utgivelser av avisa. I årene etter at tyskerne var beseiret prioriterte nemlig trykkeriene porno fremfor studentopplysning.

Revolusjon i studentøkonomien

På slutten av 30-tallet var det bare fem prosent av studentene som fikk stipend. SiO lobbet hardt for en bedre ordning, noe som ga resultater i 1947, da Statens Lånekasse ble opprettet. SiO administrerte lånekassen i noen år, frem til staten tok over i 1950. Størrelsen på stipend og lån har vært en diskusjon siden, men vi kan i det minste trøste oss med at det har skjedd en utvikling siden de 5 300,– kronene som ble utbetalt per student i 1962.

Eget reisebyrå sendte studenter på jobb

I 1948 overtok SiO reisebyråvirksomheten til Norsk Studentsamband. På 60-tallet var det et av de mest populære tilbudene til SiO, og i 1961 kunne Universitas melde at byrået hadde hatt en økning på 50 prosent fra forrige år. Mye av grunnen var byråets tilbud om sommerjobber for Findus i Hammerfest, et tilbud man kunne kombinere med å få oppleve det eksotiske Nord-Norge.

Hver vår på 60-tallet fulgte det med et sommerturbilag i Universitas som skulle lokke studenter med reiser til blant annet Sovjet, Hellas og USA. Reisebyrået ble for øvrig gjort om til aksjebyrå i 1986, og solgt i 1990.

Krigen slutter, Sogn starter

De første årene etter krigen hadde studentene veldig vanskelig for å finne husrom i Oslo. Akkurat som i dag, altså. De studerende på begynnelsen av 50-tallet fant ut at de måtte løse dette problemet selv, og fikk noen tomter på Sogn av Oslo kommune. Den eneste betingelsen kommunen satt var at hyblene skulle stå ferdig til 1952. Da skulle de nemlig brukes som hotell under OL. I dag er Sogn ei rønne, men da de første studentene flyttet inn i 1951, var dette nesten for Aker Brygge å regne. Vakre, moderne hybler for 60 kroner i måneden. På veggene hang det dessuten rundt 600 malerier, 200 av Edvard Munch, gitt som gave av Sogn-prosjektets leder Rolf E. Stenersen til Aker kommune. I dag er de 600 maleriene dessverre trygt forvart på Stenersenmuseet. Tiden da folk (og ikke bare Dannelsesutvalget) tok studentenes dannelse på alvor, er tydeligvis forbi.

Indieproduksjon av bøker

I 1951 overtok SiO «Skrivemaskinstua», noe som gjorde at de selv kunne skrive lærebøker, som ikke andre forlag, universiteter eller staten kunne skaffe til veie. Det ene førte til det andre, og «Skrivemaskinstua» ble til Universitetsforlaget. Samme år ble også studentkontorets bokhandlervirksomhet, nå mest kjent som Akademika, utvidet.

Etter flere økonomiske kriseår, bestemte SiO seg i 1986 for å selge Universitetsforlaget. Akademika lever derimot fortsatt, og består i dag av til sammen 13 butikker.

Avlastet den studerende familie

Barnehager: I dag har SiO tolv barnehager med plass til rundt 630 barn fra åtte måneder til seks år. Studentbarnehagene er i dag regnet blant de beste i landet, men så godt har ikke tilbudet alltid vært. Med en brakke donert av Oslo kommune og en tomt bak universitetsbiblioteket kunne SiO i 1952 åpne Studentenes Småbarnestue. Den rommet kun 27 barn, men ble tross enkle kår og begrenset kapasitet en stor suksess.

Frisket opp pjuskete studenter

Helsetilbudet til SiO har helt siden det startet opp i 1954, vært populært for studentene. Tilbudet fikk seg et løft på begynnelsen av 60-tallet. I 1961 begynte planleggingen av ny helsestasjon, med seks leger, psykolog, tannlege og en rekke sykepleiere på campus.

Verden har gått videre: I dag har studenthelsetjenesten 52 ansatte, og tidens krav er fulgt. Derfor har man i dag tilbud om fjerning av føflekker, stressmestring og veiledning om seksuelt overførbare sykdommer. Samt en endeløs kø, selvsagt.

Studentdemokrati (en bra ting)

Studentsamskipnaden opprettet i 1956 studentenes demokratiske høyborg, Studenttinget. Tinget skulle uttale seg om SiO sin virksomhet og det skulle være innvalgte representanter fra alle læresteder. Universitas skrev ved opprettelsen at «et velfungerende studentting forutsetter at studentene tar ansvar og deltar i tingvalget». Det gjorde de ikke da, og det gjør de ikke i dag. Men tanken er god, for all del.

I forbindelse med at BI ble en del av SiO i 2005, valgte man å skille arbeidet med studentvelferden fra det politiske organet Studentparlamentet, og Velferdstinget så dagens lys. Her sitter studenter fra alle SiO-skolene sammen og bestemmer blant annet hvilke studentmedier og kulturtiltak som skal bevilges penger fra din semesteravgift. Når det for noen år tilbake plutselig ikke lenger var lov å kjøpe seg snus og sigg i SiO-kantinene, hadde for eksempel Velferdstinget en finger med i spillet. Men Velferdstinget kan også være kule; det er disse som sørger for at 150 nye studentboliger står klare på Sogn i 2011.

Ribbevegg og trampoliner

I 1962 kunne alle halvdvaske lesesalsslitere glede seg, for da sto gymsalen i Frederikkebygningen klar. Planene for Kristian Ottosens hus, som er oppkalt etter SiOs egen høvding, ble også sluttført samme år. Den tidløse arkitekturen gjør sitt til at byggene i dag fortsatt fremstår som moderne, men stadig innvendig oppussing har nok også hjulpet på dette inntrykket.

Fallskjermer for en million

På 80-tallet var det mye turbulens i SiO. Fire ledere fikk til sammen i overkant av en million kroner i fallskjerm for å gå fra jobben. En av dem, administrerende direktør Ingjald Ørbeck Sørheim, ble enig med SiO-styret om å gå av, og fikk en halv million kroner i kompensasjon. En fraksjon hadde gått til valg for å få ned direktørlønningene i SiO. De vant valget og forlangte at Ørbeck Sørheim skulle gå ned i lønn. I dag omtaler hovedpersonen selv hendelsen som noe av det særeste han har opplevd i noe styre.

– Det ble masse bråk da jeg sa nei til å gå ned i lønn. Årslønnen på 400 000 ble omtalt som en fantasilønn. Jeg kunne ikke samarbeide med et styre som hadde som en hovedsak å kutte i lederlønningene. Jeg valgte derfor å gå av mot en kompensasjon, forteller 72-åringen.

Nå må han smile når han tenker tilbake på dette.

– Når jeg i dag møter noen av disse styremedlemmene, blir de litt skeive i blikket. Dette var ren symbolpolitikk, et siste skvulp av bølgene på 70-tallet. Etter avgangen fant jeg ut at jeg ville være min egen herre, sier den tidligere Ap-politikeren som fortsatt jobber som advokat.

Hendelsen ble omtalt som «Storm i et vannglass», men skapte førstesider i Dagbladet. Perioden fra 1983 til 1986 står i dag igjen som den mest turbulente i SiOs historie.

Heftig omstrukturering

Flere av SiOs bedrifter ble omgjort til aksjeselskaper. Datidens studenttingsleder, i dag kjendisadvokat, John Christian Elden, var i 1990 positiv til aksjeselskapsordningen. Han mente da at SiO kunne bli avlastet for det økonomiske ansvaret. Fellesklubben, som organiserer de fleste av de 400 ansatte, var derimot negative til aksjeordningen. De var redde for at arbeidsplasser skulle gå tapt og for salg av selskaper. I dag eksisterer to av de fire ordningene som ble omgjort til aksjeselskap.

Jobbtilbud til studentene

Karrieresenteret på Blindern har sørget for muligheter til å fylle opp mange slunkne studentlommebøker i løpet av de siste 20 årene. Da planlegging startet opp i 1990 var initiativgruppa inspirert av svenske «Arbetsforum», og kalte prosjektet, fantasifullt nok, «Arbeidsforum». I dag innehar tilbudet det mer tidstypiske navnet «Karrieresenteret» og lever i beste velgående, sentralt plassert på Blindern, slik man håpet det skulle bli i 1990.

Lucys Løpelabb?

Domus Athletica så dagens lys i 1996. Endelig skulle studentidretten få sitt mekka, strategisk plassert mellom campus og ulike studentbyer. Det eneste som gjenstod var navngivingen. Studentidretten avholdt en navnekonkurranse, og i hard konkurranse med gøyale forslag som «Lucys Løpelabb» og «Gudmunns Gymgods,» var det altså det latinske, akademiaklingende «Domus Athletica» som gikk av med seieren. Hvem som fant opp navnet vites ikke, men personen fikk en fin premie: Et reisegavekort på 20 000 kroner og æren av å ha navngitt et av universitetets største bygg.

Rett i nettfella

Tidlig på 2000-tallet ble nettportalen Student.no, som skulle være en veileder for studenter i hele landet, lansert. Tidligere daglig leder for Student.no, Rune Sjøhelle, sa i 2001 at nettstedet et par år senere ville komme til å være så populært at visse institusjoner kom til å løpe etter dem for å få være med i prosjektet. Men så var det at en boble sprakk, og vips: På et halvt år ble 17 millioner kroner brukt opp. Nettstedet er i dag lagt ned. Sjøhelle jobber som kommunikasjonsdirektør i Nordea, som i sin tid var hovedsamarbeidspartner med nettsiden.

– Med Student.no forsøkte vi å lage et nettsted som vi nå ser kan ligne på Facebook, som vi har i dag. Som alt annet i dot-com-perioden, ble prosjektet for omfattende, forteller Sjøhelle til Universitas.

Han poengterer at samarbeidet mellom de 25 studentsamskipnadene som eide siden og student.no-styret ikke var bra nok.

– Nå, i etterpåklokskapens lys, ser vi at vi forsøkte å konkurrere med våre egne eiere med tanke på innhold og tilbudet på sidene, sier Sjøhelle.

Fra korn til studenter

Studenter utenbys fra tror at Grünerløkka er hipt og kult og alt det der. Derfor måtte det i dette området bygges studentboliger som passet myten om Møkkaløkka. I jakten på billige studentboliger ble kornsiloen ved Akerselva bygget om til 225 hybler og leiligheter i 2001. Stor felles takterrasse med en av byens beste utsikter, eget kjøkken og bad, moderne design og sentral beliggenhet gjør siloen til en attraktiv boplass. Da får det ikke hjelpe om bilder og flatskjermer må ryke på grunn av runde vegger.

Brer fortsatt om seg

Lingvister, kapitalister, kunstnere, nålestikkere, turnere, harpister, dyrleger, arkitekter og prester under samme tak. Ingen kan påstå at SiO ikke er inkluderende. I 2005 ble til og med BI innviet i det gode selskap. Ved de nye lokalene i Nydalen ble det oppført et nytt treningssenter, og BI-studentene har fått studenthelsetjeneste, egen Akademika-butikk og studentrådgivning på campus. I 2006 var det Kunsthøgskolen sin tur, og i 2009 ble Akupunkturhøyskolen siste skudd på stammen. Per i dag dekker SiO ni veldig ulike studiesteder, og flere vil nok komme.

SiO har gjennom 70 år gjort en formidabel jobb for flere generasjoner med studenter. Pensjonisten er sprekere enn noensinne, og går en lys fremtid i møte. Gratulerer med dagen!