En høyrepopulistisk pipeline

Da jeg i 2016 gikk i niende klasse søkte jeg for aller første gang opp: «Ben Shapiro destroys feminist compilation», og åpnet med det en dør som flere gutter åpner. Nemlig døren til den ytre høyresiden. Det resulterte i at jeg en dag foreslo for mamma at Trump kanskje hadde noen gode poenger. Men da ble jeg skjelt ut, og døren lukket seg cirka like kjapt som den ble åpnet. Men for andre av mitt slag, blir døren dessverre holdt åpen av ulike grunner, og disse gutta sitter nå igjen i dag som viktige spillere inn mot det norske stortingsvalget.

Ja, det skrives utrolig mye om disse villedede unge mennene som har blitt dratt mot høyresiden, men sånn er det blitt, og det er viktig å forstå hvorfor. Samtidig er det også viktig å forstå hvorfor venstresiden ikke klarer heller å appellere til disse gutta i like stor grad.

Jeg synes ikke svaret om at høyresidens pragmatiske løsninger appellerer mer til den tradisjonelle maskuliniteten holder. Det er heller at høyresiden gjennom god retorikk har fått det til å virke som at de presenterer realistiske alternativer mens venstresiden drømmer seg bort. Og problemet er ikke nødvendigvis at venstresiden er for idealistisk eller at de er for myke, men heller at de mangler en formidler som unge menn faktisk opplever som relevant og troverdig.

Samtidig mener jeg at sosiale medier har forsterket utviklingen ved at det blir vanligere å havne på høyresiden. Der man før aktivt måtte søke opp politiske budskap, får unge menn nå kontinuerlig opp korte enkle klipp som spiller på både følelser og identitet. Algoritmene skaper en opplevelse av fellesskap og tilhørighet som venstresiden sliter å konkurrere med, da en stor del av den fortsatt kommuniserer gjennom lengre innlegg og appeller. Høyresiden blir det enkleste, og kanskje mest underholdende, alternativet, noe som treffer samtidens distraksjon: det endeløse dopaminjaget. 

Det er altfor billig å avskrive youtube-kanalen «Gutta» som en hypermacho kanal som kun eksisterer for å dra gutter mot Fremskrittspartiet. De har klart en agenda bak innleggene sine, men det har Aftenposten og Universitas også. Gutta har gitt taletid til Støre, Moxnes og Hermstad til tross for at de ofte blir stemplet som et ekkokammer. Noe annet Gutta skal ha cred for er at de klarer å nå ut til unge menn om norsk politikk, for la oss være ærlige med hverandre: Politikk er jo til tider ganske tørt og kjedelig. Jeg tviler på at noen egentlig hadde brydd seg om skattesatser om ikke det hadde vært gode formidlere som klaget på dem.

Det virker rett og slett litt enklere som ung mann å gå fra venstresiden til høyresiden enn motsatt. Jeg sliter med å ville bli venn med noen som stemmer Fremskrittspartiet, siden jeg mener at de står på feil side i så mange moralske saker. For meg er det for eksempel moralsk forkastelig å svare nei på å gi mer støtte til Gaza. Jeg tror ikke folk på høyresiden legger like mye følelser i politikken som venstresiden. Personlig blir jeg provosert i noen enkeltsaker, og kan ende opp med å tro at jeg vet bedre.

Jeg rister for eksempel på hodet når jeg får opp noen med innvandringsbakgrunn som reklamerer for FrP. Hvordan går det an å reklamere imot sine egne interesser på den måten? Likevel tror jeg at mange av mennene i denne nye høyrebølgen tenker det samme som menn lener mer til venstre. De føler seg nok ikke representert av disse partiene, og grunnet mye snakk om feminisme føler de seg nok faktisk marginalisert, og det er åpenbart et problem.

En annen ting jeg har fått mye opp på TikTok er at mange unge menn føler de blir stemplet som asosiale tapere. Til tross for at venstresiden ikke aktivt sender ut pressemelding om at unge menn som liker Frp er tapere, burde det ikke være slik at de føler det sånn.

Jeg vet ikke om det fins noe absolutt svar på hvordan appellere til unge menn på en måte som gjør at vi kan ha en venstresidig boom igjen, men jeg vet at noe må gjøres. For jeg har ikke lyst til å leve i et Norge der Sylvi Listhaug er statsminister.