Fra skolebenken til OL-gull i Cortina

Med 20 fulltreffere og tiden 51:31,5 gikk skiskytter Johan Olav Botn fra Stårheim i Vestland i mål 14,8 sekunder før storfavoritt Eric Perrot fra Frankrike. Med det tok han sin første olympiske gullmedalje noensinne. Etter et sølv i stafetten i samme OL er tåken lettet, og Botn er tilbake på Lillehammer og skolebenken. 

Ved siden av toppidrettskarrieren studerer nemlig Botn ved Universitetet i Innlandet. Der tar han mastergrad i idrettsvitenskap med fordypning i helse- og treningsfysiologi. Fra før har han bachelor i idrett fra samme universitet.

– Jeg begynte å studere rett etter jeg gikk på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på videregående. Skal jeg være helt ærlig, startet det med at jeg måtte ha studielån og stipend for å kunne satse på idretten, sier Botn.

Til tross for at Botn fullførte sitt første OL-renn i Italia uten et eneste bomskudd og seilte inn med førsteplassen, var reisen både tung og turbulent for ham. Skiskytteren måtte stå over mange konkurranser i forkant av lekene.

Dødsfall i laget før mesterskap

Oppladningen til mesterskapet var bekmørk for hele skilandslaget, og spesielt for Botn. Lille julaften 2025 fant han lagkameraten Sivert Guttorm Bakken (27) død på hotellrommet sitt i Lavaze i Italia.

– Jeg hadde en tøff oppladning inn mot mesterskapet. Jeg hadde veldig lave forventninger da jeg kom. Det påvirket det mentale veldig. Alt virket helt meningsløst veldig lenge. Som med alt annet blir ting bedre dag for dag, men det var vanskelig å finne den ekstra piffen inn mot mesterskapet, sier Botn og fortsetter:

– Det føltes urettferdig at vi kunne stå der i bakken i Italia og konkurrere foran 20.000 mennesker, mens Sivert ikke fikk oppleve det. Det føltes samtidig viktig å gjøre det best mulig for å hedre Sivert. Vi klarte å jobbe bra sammen for å bearbeide det som hadde skjedd, sier Botn.

Etter OL-gullet var et faktum, feiret Botn ved å peke opp mot himmelen, som en gest til sin avdøde venn.

– Kun gull er godt nok

Men idrettshverdagen kom raskt tilbake da stafettetappen til skiskytterlandslaget endte med et sølv en uke senere. Den kravstore vinter-OL-nasjonen Norge var ikke fornøyd med dette.

– Jeg får mange meldinger når jeg går et løp, og etter et dårlig løp skifter stemningen helt. Jeg får meldinger om at jeg tok plassen til ørten andre løpere som visstnok var bedre enn meg. Kun gull er godt nok, tydeligvis, sier Botn. 

Botn tenkte dessuten at det ville bli vanskelig å få enda en medalje etter gullet, og peker på den turbulente opptakten til mesterskapet. 

– Et sølv i OL er stort. Vi turte ikke helt å feire, siden vi vet at det sitter mange nordmenn der hjemme som er misfornøyde med alt annet enn gull. Skal man stå i OL, må man tåle såpass. Nivået i norsk skisport er såpass høyt at hvis man ikke takler det, kommer det noen andre som takler det inn for deg, forteller Botn.

Viral utroskapsavsløring

Ikke bare Bakkes dødsfall var med på å påvirke publisiteten rundt skiløpet. Dagen der Botn skulle være den store hovedpersonen, var det hans lagkamerat Sturla Holm Lægreid som havnet i rampelyset. 

Bronsevinner Lægreid annonserte nemlig i et intervju med NRK at han hadde vært utro mot kjæresten sin. Intervjuet med Lægreid nådde forsiden i The New York Times, Daily Mail og tyske Bild, samtidig som klippet gikk viralt på sosiale medier. 

Botn var ikke fornærmet over at Lægreid stjal oppmerksomheten fra sin egen bragd, men han syntes fokuset ble noe feil.

– For min del går det veldig fint. Å få stor publisitet er ikke særlig viktig for meg i idretten. Jeg så på det som en fin måte å hylle Sivert på og fortelle en historie om ham. Det ble overskygget av noe ganske teit, ler Botn. 

– En surrealistisk seanse

Botn uttrykker at det er kjipt at en anledning der de nære Bakken kunne høre om den avdødes idrettskarriere, heller måtte lese om utroskap i et månedslangt forhold.

– Jeg syntes det var en surrealistisk seanse. Man må skjønne kraften av sosiale medier. Ting kan spre seg enormt fort. Jeg tullet med Ole Einar Bjørndalen om at skiskyttersporten aldri har vært større enn akkurat da. Det ble en meme. Det ble stort veldig kjapt og forsvant like kjapt.

OL-gullet har dog ikke gjort at Botn hviler på laurbærene. Han er fortsatt motivert til å nå nye høyder.

– Det er selvsagt en barnedrøm å vinne OL-gull som gikk i oppfyllelse. Det er vanskelig å overgå det. Man kjenner også litt på et imposter-syndrom. Man vil bevise at det ikke bare var flaks og et engangstilfelle, sier Botn.

Benyttet seg av akademia i treningshverdagen

Til tross for at Milano var Botns første OL, begynte han med idretten da han var svært ung.

– Jeg startet med skiskyting da jeg var fem år gammel. Det er egentlig ikke lov, da man må være ti år, men det er en av fordelene ved å komme fra en liten plass. Alle drev med skiskyting på Stårheim, enten det eller fotball, sier han.

Botn begynte i utgangspunktet på høyere utdanning for å kunne finansiere idrettskarrieren sin med studielån. Studiene har derimot ført med seg en genuin interesse for akademiske perspektiver rundt idretten.

– Innenfor idretten er man vant til at man hele tiden må gjøre som man blir fortalt. Jo eldre man blir, desto mer setter man spørsmålstegn ved hvorfor ting er som de er. Treningspraksisen er et resultat av prøving og feiling. Den er ikke nødvendigvis bevist eller forsket på i et laboratorium, sier han.

Botn har fått faktabasert kunnskap om trening og helse, noe som er blitt verdifullt i karrieren i Olympiatoppen.

– Kanskje det viktigste jeg har fått igjen fra studiet mitt, er at jeg er kommet inn i et miljø der man kan diskutere trening. Å ta og gi fra folk som driver med mange forskjellige idretter. Man får et større perspektiv på vitenskapen bak trening, forteller Botn.

Toppidrettskarriere med studentbudsjett

Livet i Olympiatoppen og på skolebenken i Innlandet er ganske annerledes enn den gjengse studentens. Men det å være en fattig student har vært lærerikt for Botn.

– Den største forskjellen var at jeg ikke var på fest, men brukte alle pengene mine på idrett i stedet. Men som sikkert mange studenter kan kjenne seg igjen i, er det jo veldig lite penger å leve på. Man må spise og leve så billig som mulig, sier Botn.

 Han mener at det å ha noen år av livet sitt der man lever på et begrenset budsjett, er bra for folk, og at det kan ha en sunn effekt for resten av livet.

Botn vil anbefale andre toppidrettsutøvere å kombinere studier med en idrettskarriere og påpeker at mange gjør det den dag i dag.

– Hvis man jobber i stedet for ved siden av idrettssatsingen, vil mer arbeid gi en veldig stor belønning. Det kan gå utover satsingen om fokuset blir å tjene mer penger og leve litt mer romslig. Man må passe på hvilket belønningssenter man velger å trigge.

Botn tror også det har vært bra for livsstilen å bli i Lillehammer og fortsette studiene sine der.

– Jeg bodde her tre år før jeg begynte å studere og hadde heldigvis et nettverk her fra før av. Jeg trengte ikke være med på noe fadderuke eller slikt. I utholdenhetssporter som skiskyting kan man egentlig aldri ta fri noen helger. Det hadde sikkert vært vanskeligere om jeg kom til en ny by og ikke kjente noen, forklarer han.

Studiet til Botn lar ham heldigvis få fritak fra deler av studieløpet sitt, siden han har toppidrettsstatus. Dette gjør at Botn klarer å finne tid til studiet i en hektisk idrettshverdag.