Ikke best til noe

Geelmuyden er Norges mest kjente informasjonsrådgiver, og selskapet han var med på å stifte, Geelmuyden.Kiese, er et av Skandinavias største selskaper innen rådgivning.

– Universitetet må forstå at de er en avansert yrkesskole, og studentene er produkter, sier Geelmuyden, som selv har tatt utdannelsen ved Handelshøgskolen i Bergen.

Han fnyser over Universitetets manglende markedstilpasning.

– Da jeg valgte utdanning var Universitetet i Oslo uaktuelt. Jeg ville gå på en eliteskole. Universitetsledelsen tør ikke å ta de nødvendige grepene som kan bringe dem dit. De har for mange fag, og burde heller spesialisere seg, bli mer fokusert. I dag er ikke Universitet kjent for å være best på noen ting, påstår Geelmuyden.

– Ingenting?

– Det er sikkert områder jeg ikke kjenner til. Poenget er det inntrykket jeg som en utenfra blir sittende igjen med. Universitetet er i dag en dårlig merkevare, sier Geelmuyden.

Trenger trappevask

Geelmuyden mener studentene blir de store taperne når Universitetet ikke følger med i tiden. Resultatet kan bli at man blir utestengt fra de interessante jobbene, og at utdannelsen blir stemplet som uvesentlig.

– I fremtiden kommer det til å være beinhard konkurranse om de beste jobbene. Bedriftene er lynraske til å stemple deg som uvesentlig. Da er det viktig at stedet man har studert ved fungerer som en garantist for kvalitet. Det gjør ikke Universitetet i dag, hevder Geelmuyden.

Universitetet i Oslo har nylig hyret reklamebyrået Dinamo for å bygge opp Universitetet som merkenavn. Millionoppdraget fikk de i konkurranse med blant annet Geelmuyden.Kiese.

– Universitetet trenger en fundamental strategisk endring før de satser på kommunikasjon. Hvis de ikke gjør dette først, er investeringen bortkastet, hevder Geelmuyden.

–

Hvor burde man begynne?

– Det er ikke en hemmelighet at trappevasker pleier å starte øverst. Ledelsen går med ryggen inn i fremtiden. De må klatre ned fra elfenbenstårnet, sier Geelmuyden.

Han påstår at de nødvendige endringene kommer til å oppleves verre jo lenger man venter.

– Hvis ikke ledelsen gjør de nødvendige endringene, kommer markedet til å gjøre det. I kunnskapssamfunnet er det viktig med en klarere målsetting, noe jeg tviler på at Universitetet kommer til å oppfylle.

Svake studenter

Geelmuyden mener Universitetet har blitt en buffer for samfunnets sosiale problemer, og at resultatet har blitt for mange dårlige studenter.

– Universitetet har inngått for mange kompromisser. I løpet av de siste 20 årene har Universitetet fått cirka 10 000 flere studenter. Dermed har utdanningsinstitusjonen blitt en varmestue for arbeidsløse og ungdom som ikke vet hva de vil gjøre med livet sitt, sier Geelmuyden, som tror de flinke studentene søker seg til utlandet.

– Løsningen kan være å øke kravene til inntak ved Universitetet. I fremtiden kommer til å bli stor rift om de gode studentene. Da får man heller kvitte seg med noen av de dårlige, sier Geelmuyden.

Hvor de dårlige studentene skal gjøre av seg bekymrer ham ikke.

– Det er ingen menneskerett å studere ved Universitetet. Kanskje passer de bedre til å gjøre noe annet, sier Geelmuyden, som mener Universitetet må ta en del av skylden for at så mange studenter ikke vet hva de skal bli.

– Siden Universitet er så lite fokusert, vil jeg regne med at størsteparten av studentene ikke vet hva de utdanner seg til, hevder han.

Feige akademikere

Geelmuyden er en sterk forkjemper for konkurransesamfunnet, og mener akademikerne må slutte å late som de ikke er en del av dette samfunnet.

– Det virker som det er en enorm motvilje blant de akademiske ansatte mot å bli evaluert. Hvis man skal beholde de gode lærerne, burde man tørre å belønne de som er flinkest, og oppmuntre til konkurranse. Det er også kjempesynd at akademikerene gjemmer seg bort på kontorene istedenfor å delta i den offentlige debatten. Mitt inntrykk er også at de som gjør det oppleves som useriøse av sine kolleger, forteller Geelmuyden.

– Hva ville du sagt hvis et av de to barna dine ønsket å studere ved Universitet i Oslo?

– Med mindre de vil studere medisin, ville jeg anbefale dem på det sterkeste å studere et annet sted, sier Geelmuyden.