HVITE MENN:-- I 1811 var det 18 studenter og syv lærere ved universitetet. Alle 18 var menn, og de var hvite. I dag er det 28 000 studener ved UiO. Flertallet er kvinner, og det kommer stadig flere med innvandringsbakgrunn, sier Stoltenberg. Her sammen med UiO-rektor Ole Petter Ottersen og assisterende rektor på Katta Odd Dalbye. —Hvite menn, ja, det var det mye av før, kommenterer Ottersen under fotoseansen.

Payback time med Jens

Da UiO skulle etableres, tappet de Oslo katedralskole for lærere. To hundre år senere er Jens Stoltenberg med på å kompensere for tapet.

Publisert Sist oppdatert
HVITE MENN:-- I 1811 var det 18 studenter og syv lærere ved universitetet. Alle 18 var menn, og de var hvite. I dag er det 28 000 studener ved UiO. Flertallet er kvinner, og det kommer stadig flere med innvandringsbakgrunn, sier Stoltenberg. Her sammen med UiO-rektor Ole Petter Ottersen og assisterende rektor på Katta Odd Dalbye. —Hvite menn, ja, det var det mye av før, kommenterer Ottersen under fotoseansen.
HVITE MENN:-- I 1811 var det 18 studenter og syv lærere ved universitetet. Alle 18 var menn, og de var hvite. I dag er det 28 000 studener ved UiO. Flertallet er kvinner, og det kommer stadig flere med innvandringsbakgrunn, sier Stoltenberg. Her sammen med UiO-rektor Ole Petter Ottersen og assisterende rektor på Katta Odd Dalbye. —Hvite menn, ja, det var det mye av før, kommenterer Ottersen under fotoseansen.
HVITE MENN:-- I 1811 var det 18 studenter og syv lærere ved universitetet. Alle 18 var menn, og de var hvite. I dag er det 28 000 studener ved UiO. Flertallet er kvinner, og det kommer stadig flere med innvandringsbakgrunn, sier Stoltenberg. Her sammen med UiO-rektor Ole Petter Ottersen og assisterende rektor på Katta Odd Dalbye. —Hvite menn, ja, det var det mye av før, kommenterer Ottersen under fotoseansen.

UiO:200 og Kattadagene

Da Universitetet i Oslo ble grunnlagt for 200 år siden ble mange av foreleserne rekruttert fra lærerstaben på Oslo katedralskole (Katta).

Resultatet var at Katta stod nærmest uten lærere en lang stund etter 1811.

Denne uken arrangerer UiO:200-komiteen «Payback time», et todagers opplegg hvor UiOs forelesere underviser Katta-elever, og hvor Kattas nåværende lærere inviteres til universitetet på seminar.

Statsminister Stoltenberg åpnet mandag morgen høytidelighetene på Chateau Neuf, ved å fortelle om sin tid som henholdsvis Katta-elev og UiO-student.

Da Universitet i Oslo (UiO) var i etableringsfasen, ble det rekruttert undervisere fra Oslo katedralskole, også kjent som Katta. Først nå har UiO bestemt seg for å kompensere for tapet. I to dager til ende får Kattas elever og lærere spesialbehandling av universitetet i form av musikk, håndplukkede forelesere, en universitetsrektor, og ikke minst: tidligere Katta-elev Jens Stoltenberg selv.

Og sjelden har vel statsministeren opplevd et så ungt, og samtidig så velvillig publikum. Selv det å få servert korpsmusikk av Medicinsk Paradeorkester klokken halv ni om morgenen ser ut til å vekke stor entusiasme hos ungdommen.

– Mye erotikk

– Det var på Katta jeg bestemte meg for å begynne på Blindern. Det kom noen professorer på besøk fra sosialøkonomisk institutt, og jeg hadde jo ikke noe særlig forhold til økonomi den gangen, forteller statsministeren.

Men han innrømmer at det ikke var professorene som var utløsende for valget om å bli samfunnsøkonom.

«Ask Burlefot var også AUF-er og studerte økonomi, så jeg tenkte at hvis jeg begynte å studere det samme, så kunne jeg få det akkurat likt som ham.»

Jens Stoltenberg, statsminister

– Omtrent samtidig som professorbesøket leste jeg også Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Det var den som egentlig avgjorde mitt yrkesvalg. Det var jo mye erotikk og sånn. Ask Burlefot var også AUF-er og studerte økonomi, så jeg tenkte at hvis jeg begynte å studere det samme, så kunne jeg få det akkurat som ham, forteller Stoltenberg til latter fra salen.

Ren forskersjel

Stoltenberg utdannet seg altså til samfunnsøkonom ved UiO, og ønsket å satse videre på forskning.

– Det var på universitetet jeg lærte meg betydningen av kunnskap. Jeg fikk så stor smak for kunnskap at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle bli politiker. Det var for overfladisk og usaklig for min rene forskersjel, sier Stoltenberg og ler.

Men forskerkarrieren kom riktignok aldri helt i gang. Han var i flere år leder for AUF, og da Gro Harlem Bruntland ansatte ham som statssekretær i miljøverndepartementet i 1990, var det ingen vei tilbake.

Stoltenberg forteller at universitetsoppholdet gjorde ham ydmyk.

– Enkelte er skråsikre på hva vi skal leve av om 30-40 år, men det vet vi rett og slett ikke. Vi har vært ganske dårlige til å spå om fremtiden så langt. Før trodde man for eksempel at fossekraften knapt ville ha noen verdi for Norge. Det eneste vi vet er at det er det kunnskap som vil avgjøre.

Rakettparty med rektor

Om noen mot formodning skulle ha duppet litt av under Stoltenbergs foredrag, våkner de i hvert fall igjen når rektor Ole Petter Ottersen entrer scenen. Foredraget innledes med en livlig videosnutt; rakett på rakett skytes opp over en stor skjerm, akkompagnert av beinhard rock.

– Hva tenker dere nå? Har Ole Petter Ottersen tatt helt av?

UiO-rektoren omtaler seg selv i tredje person.

Nei, Ottersen kan opplyse om at rakettoppskytingsprosjektet faktisk er en del av et bachelorprogram ved UiO, og at det er studenter som står bak.

– Videoen viser at det er så mye som skjer ved vårt universitet som ingen vet noenting om, sier han.

I følge Ottersen viser filmen den «fantastiske koblingen» mellom grunnforskning og anvendt forskning. Han trekker frem flere spennende anekdoter fra universetets spede barndom.

– En av universitetets tidlige forskere skulle en gang demonstrere en oppfinnelse, en elektronisk kanon, i festsalen ved det gamle universitetet i sentrum. Eksperimentet gikk helt skeis, og det sies at Fridtjof Nansen som satt på første rad fikk skjorten sin ødelagt.

– Men hva var utfallet av eksperimentet? Forskeren, Kristian Birkeland, forsto at man kunne hente inn nitrogen fra luften, og la grunnlaget for den store økonomiske suksessen som norsk gjødselindustri har hatt, sier Ottersen.

Om ikke Katta har fått sin gjenreisning etter disse celebre opptredene, har i hvertfall elevene blitt underholdt.

Powered by Labrador CMS