Kantindustri

Å kalle ham den europeiske filosofiens Messias er en overdrivelse, men trolig har bare Jesus fra Nasaret gitt opphav til mer litteratur enn Kant fra Königsberg. Menigheten kaller seg i alle fall kantianere, de teller til sammen mange tusen, og en god del av dem befinner seg ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jeg sier ikke at alle burde drive med Kant, men som en kollega fra North-American Kant Society sa: et hvert universitet med respekt for seg selv ansetter minst en kantianer ved sitt filosofiske institutt. Som filosof har du et klart hull i kompetansen hvis du ikke har en viss kjennskap til Kant, sier Anita Leirfall, leder for Norsk Kant-selskap og stipendiat ved Filosofisk institutt.

Graver seg gjerne ned

Instituttledelsen i Oslo har tydeligvis vært inne på samme tanke flere ganger. Hele ti fagansatte arbeider spesielt med den gamle jubilanten, og akkurat nå sitter tre stipendiater og skriver rene Kant-avhandlinger. Hadde det vært opp til lederen for Kant-selskapet, hadde det vært enda flere.

– Man bruker allerede store ressurser på Kant. Risikerer dere ikke å neglisjere andre viktige filosofiske retninger?

– Et lite institutt som vårt bør samle fokuset i stedet for å sitte på hver vår tue. Men du vil alltid ha den norske angsten for å gå i dybden. Det ligger liksom en eller annen fare i det å begrave seg i et fagområde, kvitterer lederen for Kant-selskapet.

– Skolastisk virksomhet

Leirfall er blant de som jobber med Kant innenfor en streng analytisk tradisjon. Enkelte mener den typiske norske Kant-forskningen står i fare for å bli altfor intern.

– I dag driver mange nærmest skolastisk virksomhet innenfor Kants filosofi. De fordyper seg i en uendelighet av interne problemer, og enkelte har en tendens til å bli vel smale, sier filosof Steinar Mathisen.

Mathisen er selv kantianer, og har brukt flere tiår på å lese, oversette og kommentere den tyske filosofen. Torsdag holder han foredrag på Goetheinstituttet på Grønland. Tema er Kants betydning i dag.

– For meg er det viktigst å beholde noen grunnleggende innsikter, og forsøke å omsette disse i egen tenkning. Kant blir gjerne sammenlignet med et stort fjell. Kommer man først opp på toppen, får man utsikt til det meste. Det kan eksempelvis være interessant å se hvordan Kants frihetsbegrep og menneskeverd møter ny naturvitenskap, ikke minst genforskningen. Man må bruke filosofen i vår samtid, sier Mathisen.

Men finnes det et faglig mangfold på Filosofisk institutt, eller dyrker alle utelukkende en lidenskap for den for lengst avdøde tyske filosofen? Som gammel kantianer går ikke Mathisen med på å karakterisere fagmiljøet som noe sekterisk.

– Men det er klart Kant yter generell respekt. Å holde seg inne med ham er vel på sett og vis å holde seg på den sikre siden av akademia, ler Mathisen forsiktig.