– Jeg vil danse og snakke alvor

– Norge er et kaldt land, la meg varme dere! roper den palestinske rapperen Mohammed Elsusi fra hovedscenen.

Det var 25 grader og sol da man på Rådhusplassen sist lørdag kunne «vibe» til musikk fra hele verden. I hjertet av Oslo dunket bassen til alt fra til afrobeats, rock og rap, til Qawwali, en form for sufi-islamsk andaktsmusikk.

– Melafestivalen er innbydende for alle bakgrunner. Her ser du jenter med hijab nyte musikken, det gjør du ikke på Øya, sier festivalsjef Ashley Shiri.

– Ordet mela betyr møteplass på sanskrit, sier han. 

Shiri har bidratt på festivalen helt siden den først ble arrangert i 2001. 

– Den gang utspilte mye av innvandrerkulturen seg bak lukkede dører, forteller han.

Shiri forteller at festivalen begynte med et ønske om å dra innvandrere i Norge ut av kulissene og gi dem muligheten til å vise frem sin kunst og kultur. Med gratis inngang er festivalen blitt en viktig møteplass.

– Vi antar at vi har om lag 20.000 besøkende hver dag under festivalen, sier Shiri fornøyd.

Musikalsk cocktail

Blant årets artister var fusjonsbandet Raganor: En musikalsk smeltedigel bestående av medlemmer fra Italia, India, Pakistan, Afghanistan og Norge. Den yngste av bandmedlemmene er 25 år, den eldste over 70. Universitas møter en av de ni medlemmene på festivalplassen. 

– Det blir et skikkelig powershow. Vi blander Qawwali, rock, folkemusikk, indo-pakistanske melodier og Bollywood-mashups, forteller bandmedlem Fahee Ajmal.

De startet bandet i 2016. Ajmal forteller at musikken har forent gruppa, og at Melafestivalen har vært en viktig plattform for deres økte popularitet. 

– Mange av artistene som opptrer, har innvandrerbakgrunn. De ville ikke hatt muligheten til å opptre på en så stor scene hadde det ikke vært for Mela, sier han. 

– Første gang vi opplevde at folk sto i kø for å høre på oss, var på et av Melas arrangementer. Det var helt stappfullt i lokalet. Det var veldig stas, sier Ajmal.

Melafestivalen har vært et springbrett for flere av Norges unge og lovende artister. Festivalsjefen forteller stolt at Karpe, den gang de fortsatt het Karpe Diem, fikk vise seg fram på scenen hans. Duoen bak megahitten “Am I Wrong”, Nico og Vinz, opptrådte også for Mela en gang i tiden.

Festivalaktivisme

Universitas møter festivalsjef Ashley Shiri bak kulissene. For å søke ly for støyet fra festivaldeltakerne og musikken, setter vi oss i en liten brakke med et par klappstoler og en pult. 

På pulten flyter det av festivaldokumenter og tomme bokser Palestine Cola. Samtidig flørter den palestinske raptrioen Mohammed Elsusi, Sami og Madi med publikum fra hovedscenen. Bassen får de tynne veggene i brakken til å riste. 

– Melafestivalen skiller seg fra mange andre festivaler fordi vi har et tydelig politisk budskap, forteller Shiri.

Antirasisme, mangfold, toleranse og respekt er noen av nøkkelverdiene Shiri påpeker at de som arrangører er opptatt av. Det vektlegges også når de booker artister.

– Vi er veldig bevisste på hvilke artister vi booker, og hvordan de bruker stemmen sin. 

Etter praten inviterer festivalsjefen Universitas på en matbit i backstageteltet. Kikertgryter, butter chicken og varm naan er blant rettene som står på menyen. En av de utsendte fra Universitas kan melde at han angrer på de tørre brødskivene han spiste rett før han kom inn på festivalområdet. På benkene utenfor teltet sitter flere av festivalens bidragsytere og slikker til seg det som kanskje er noen av sensommerens siste varme solstråler.

Etter en jevn bakgrunnsstrøm av rapmusikk og aktivistiske rop fra hovedscenen har det omsider stilnet. Den palestinske raptrioen er ferdig med én av dagens to Mela-konserter.

Arabisk og elektro

– Hørte dere oss, eller? er det første spørsmålet journalistene blir møtt med av en ivrig Mohammed Elsusi.

Det er snart to år siden Elsusi måtte flykte fra Palestina til Stavanger. Han mimrer tilbake til morgener i Gaza: Å våkne lenge før jobb, kjøpe ferskt brød hos den lokale bakeren og stikke ned til stranden før han begynner dagens plikter. Nå sitter han backstage i Norge og tenner seg en sigarett. 

–Jeg har flammer på innsiden, sier han.

I tekstene tar Elsusi opp egne erfaringer fra livet i Gaza. Han rapper kritikk om okkupasjon, korrupsjon.

– Jeg er ikke helt N.W.A «fuck da police», men ganske nærme, sier han og ler.

Musikalsk blander han rap, arabisk sang og elektronisk musikk. Elsusi og kompisene ønsker å bruke musikken til å formidle det som foregår i Gaza, noe de har fått frie tøyler til å gjøre på årets festival. Det er Elsusi godt fornøyd med.

– Nesten hvert år har Melafestivalen tatt inn palestinske artister og gitt dem muligheten til å fremme saken til det palestinske folket. De som styrer her er bra folk, sier han.

Måtte spare på kruttet

Flere av tekstene til Elsusi retter kritikk mot både Hamas og Israel, noe som har gjort ham upopulær blant myndighetene. 

Etter 7. oktober 2023, da Elsusi fremdeles bodde i Gaza og sammenstøtene mellom Hamas og Israel trappet opp, turte han hverken å produsere eller fremføre noe av musikken sin. Delvis i frykt for sitt eget liv, men først og fremst for å beskytte sine to døtre. 

Takket være fribyordningen, en norsk ordning for å hjelpe de som er forfulgt for sine ytringer å komme i trygghet, fikk han og hans nære familie oppholdstillatelse i Norge. Det er fortsatt ikke risikofritt å produsere musikk, men han har det viktigste under kontroll.

– Nå er døtrene mine i Norge. De som vil, kan drepe meg nå, sier han.

Da den 32 år gamle rapperen gikk på scenen under Melafestivalen i Oslo denne helgen, var han ikke lenger redd. 

– Viktig at stemningen ikke er for alvorstung

Elsusi beskriver musikken sin som en form for aktivisme.

– Men det er viktig at stemningen ikke er for alvorstung, forklarer han. 

Stemningen blant publikum er i skyene, til tross for de alvorlige budskapene som kommer fra scenen. 

På Melafestivalen vil han inspirere til handling på sin egen måte.

– Jeg vil at folk skal danse imens vi snakker alvor. Norge er et kaldt land, la meg varme dere.