Karakterer eller ikke
Arkitektstudenter og industridesignstudenter blir vurdert etter forskjellige karaktersystemer. Debatten er heftig når Arkitektur- og designhøgskolen skal finne en felles praksis.
En karakterdebatt materialiserer seg i disse dager på Arkitektur- og designhøgskolen (AHO). I tråd med Utdanningsdepartementets krav om definering, ønsker skolen å finne en felles karakterstruktur for alle sine fem ulike institutter.
Industridesignstudiets bokstavgraderte karaktersystem kan dermed bli en realitet også for arkitektstudenter, som per dags dato vurderes etter bestått/ikke bestått
– Når man en dag skal søke jobb er det porteføljen som viser hva du faktisk har gjort. Bra karakter fra lærer skal ikke ha noe å si, mener Harald Foss, arkitektstudent og representant i studentutvalget.
Han frykter at karakterer vil drepe den kreative friheten i faget, gjennom en utvikling hvor studentene kan bli for opptatt av å imøtekomme lærernes forventninger.
– Fordel med A-F
En slik problemstilling ser ikke studentutvalgskollega og industridesignstudent Johan Christian Høgåsen-Hallesby.
– Personlig mener jeg at graderte karakterer ikke vil utgjøre noen trussel for de kreative og eksperimenterende aspektene ved faget. Det stiller bare større krav til tydelige evalueringskriterier. I de jobbene der det er naturlig å vise til tidligere arbeider vil dette fortsatt gjøres. En innføring av karakterer betyr ikke at det vil bli slutt på dette, mener Høgåsen-Hallesby.
Han peker på at bestått/ikke bestått-modellen kan by på ulemper i yrkessammenheng for industridesignstudentene.
– For studenter som søker på jobber hvor man konkurrerer mot søkere
fra andre utdannelser, for eksempel sivilingeniører og industridesignere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, er det en fordel med karakterskalaen A-F. I mange tilfeller foretas en «første-siling» av søkere hvor man benytter seg av karakterer.
Ikke akkurat 2+2
Vurderingsdebatten henter sin bakgrunn fra 1996, da Institutt for industridesign ble innlemmet i Arkitektur- og designhøgskolen. Diskusjonen rundt en felles praksis har altså vedvart en god stund, men først nå krever skolen en endelig bestemmelse.
– Skolen henter sin tradisjon fra en kunstfaglig retning. Oppgavegivningen har ikke så stramme retningslinjer at noe fasitsvar er gitt på forhånd – det er ikke snakk om noe 2+2 her. Dette handler om frihet innenfor de rammene vi som studenter blir gitt, og en bedømmelse ut i fra lærerens preferanse blir for subjektivt – det blir direkte feil, argumenterer Foss.
– Karakterskalaen A-F utgjør en mer nyansert evaluering enn bestått/
ikke bestått, kontrer Høgåsen-Hallesby.
I følge han vil bokstavkarakterene gi studenter bedre mulighet til å måle egen evaluering opp mot sensors. Da vil det også bli enklere å kartlegge personlig progresjon, i tillegg til å sammenligne prosjekter internt i studentgruppen.
Utvalgskollega Harald Foss er uenig:
– Det er irrelevant hvem som er best av de som er gode nok. Det å stå i bestått/ikke bestått-modellen vil heller ikke bidra til en følelse av å være i misforhold til de andre i klassen, mener han.
Spørreundersøkelse
Leder i studentenes arbeidsutvalg, Håken Lid, planlegger å gjennomføre en stikkprøve på studentene, i form av en spørreundersøkelse. Resultatet blir viktig for hvordan saken skal følges opp videre.
– En mulig løsning skal utarbeides. Det som kan bli aktuelt er en blanding av karakterer i noen fag, og bestått/ikke bestått i andre, forteller Lid til Universitas.
