Petit
Drama på stamkiwien
Med bare noen få minutter til ølsalget stenger, står alt på spill – og alt går galt!
Shit!
Dårlig tid. Stamkiwien er rett over gata. Hver dag, ofte flere ganger om dagen, vanker jeg der, og jeg vil gå så langt som å si at de ansatte og jeg kjenner hverandre (eller i alle fall anerkjenner hverandre).
Jeg kan veien. Forbi grønnsakene, skrå mot høyre, krysse godterihyllene og gå inn den innerste raden med lange hyller som fører meg rett til gullet. Ti minutter til ølsalget stenger.
Kjøledøren blokkeres av en squattende mann. Mannen har revet opp innpakningen til en sekser med Rignes lite. Selv er jeg en Tuborg-pike (pint-varianten om jeg enser en lang kveld). Uheldigvis for meg er våre interesser stablet side om side. Jeg venter tålmodig et par sekunder, før jeg kommer på hvilket tidspress jeg står overfor. Køen ved kassa vokser bak meg.
Følgende skjer: Jeg åler meg inn på sidelinja hans, snapper til meg en 6-pakk (pint-versjonen) og klarer samtidig å velte en Tuborg ned fra stabelen. Pinten lander på mannens hode, der det krummer seg over en halvfull pakke av den dvaskeste typen pils dette kongeriket tillater seg å selge (Ringnes). Brytningspunktet. Herfra og ut er han ikke lenger en del av statistene jeg må forbi i mitt lille soloshow med bonusepisoden «rekk ølsalget».
«Beklager», sier jeg. Ikke «sorry», men «beklager». Kanskje fordi han er en voksen mann. Sikkert i 40-åra. Det er nesten som om hans «aura» tar et patriarkalsk grep om meg og sier «vis meg respekt!». Men jeg kan ikke legge skylden for dette på mannen. Han har nettopp fått en pils i hodet.
Men jeg kan ikke legge skylden for dette på mannen. Han har nettopp fått en pils i hodet.
Jeg havner bak ham i køen. Fem minutter til kassene ikke lenger aksepterer promillemerkede blikkbokser. Mannen snur seg mot meg. Jeg er ikke lenger en del av statistene i hans lille soloshow. Han henvender seg til meg. Lavt. «Hardedomibikn?». «Hæ?», svarer jeg. «Hardekondomibutiknn…». «Kondom?» spør jeg tilbake. «Ja». Og akkurat dette vet jeg faktisk ikke. Jeg vet ikke om de har kondomer på stamkiwien (tolk det som du vil). Men etter litt om og men evner jeg å si: «Kanskje har de det bak disken?».
Det er viktig for meg å vise at sexsamtaler med voksne ikke gjør meg forlegen, så jeg er stolt over hvordan jeg sier det. Med tyngde i stemmen. Nonsjalant. For mannen har sett på meg og tenkt at jeg er voksen nok til å diskutere sex på en helt streit måte med ham, en 40-år gammel, ukjent mann.
Hans tur i kassen. Bip… bip…, «Og en pakkemedkndomr». Hun i kassa skjønner ikke. Det er hun jeg kjenner best av alle som jobber på kiwien, fordi vi har snakket sammen før. En gang så hun på ID-en min og sa «gratulerer med dagen». Jeg sa takk.
Jeg liker henne. Hun har fått pannelugg og jeg synes det kler henne. Jeg tenker på panneluggen, og mannen fortsetter å mumle ting hun ikke forstår. Hun blir irritert og forklarer at ølsalget snart stenger, mens hun peker mot køen med halvstressa mennesker som vokser bak meg.
Han slutter å mumle og snur hodet sitt mot meg, setter øynene i meg, hever øyenbrynene og gir meg et lite nikk som jeg etter hvert skjønner at betyr «si det du».
Han vil at jeg skal fortelle til min favorittkiwidame at han har lyst til å kjøpe en pakke kondomer. Den truende, patriarkalske auraen jeg fryktet under øl-uhellet, forsvinner.
Plutselig er det jeg som har makta, helt Gro Harlem Bruntland. Så jeg svarer med å kaste på skuldrene. Til mitt forsvar er dette virkelig ikke «mein kampf». Følelsen er dessverre kortvarig. Han fortsetter å mumle til panneluggen og jeg skjønner at jeg må velge mellom stolthet og pils. «Han vil ha kondomer», sier jeg. Hun fniser litt. Jeg fniser litt, men jeg er også litt stresset over at hun nå kanskje tror at jeg er en deltakende part i bruken av disse kondomene.
Hun plukker ut en blå kondompakke fra et skap og plasserer strekkoden under det røde lyset. Den sier ikke bip. Hun henter en ny. Den sier ikke bip. Hun henter en til, og en til, og enda en til før hun til slutt roper: Assistanse!
Pling, plig! Assistanse kommer. Assistanse fniser. Assistanse åpner den andre kassa og bip-er inn alle de seks pakkene med profil perfect fit. Mannen fyller jakkelommene sine med Ringes lite og kondomer. Jeg kjøper pilsen min hos panneluggen, og vet at jeg må se henne i øynene igjen imorgen.