
Konsert for sprettball og kruttlappistol
Medlemmene i Intuitive People leker ikke samtidsmusikk, men har likevel ikke noe imot å spille på leketøy.


Hvor kommer den lyden fra? Midt blant esker med Lego og kurver fulle av sprettballer, står en lekerobot og murrer irritabelt. Like ved står en mann i legefrakk og spiller plastsaksofon så øra flagrer. Barn og foreldre spisser ører, trekker seg nærmere. Dette er Intuitive People, et band som utgår fra faget improvisasjonsbasert samtidsmusikk på Norges Musikkhøgskole (NMH). De har inntatt lekebutikken Edwis på Oslo City, og for øyeblikket er de i ferd med å skape stor kunst på billige plastikkinstrumenter.
– Disse instrumentene er så forbanna dårlige. Det har vært en del av utfordringen når vi skulle forberede oss til denne konserten, sier Rolf-Erik Nystrøm, som sammen med Håkon Thelin er faglærere i det nystartete faget.
Han er kjent som en allsidig altsaksofonist, men i dag nøyer han seg med å fyre løs på publikum med kruttlappistol.
– Et vindu
Det er samtidsmusikkfestivalen Happy Days som har invitert bandet. Over tre dager fyller festivalen den ellers så forutsigbare shoppingsiloen med forskjellige former for ny lyd, og NMH er en naturlig deltaker.
– Det var noen som ønsket seg mer nyskapende tendenser på musikkhøgskolen, og vi fikk i oppgave å opprette dette faget, sier Thelin.
Deltagerne på kurset har bakgrunn både fra jazz og klassisk musikk. En av studentene er Johan Jørgensen. Han går på jazzlinja med gitar som hovedinstrument. I denne sammenhengen spiller han overtonerør og rytmepinner.
– Dette faget er veldig gøy å jobbe med. Noe av målet med å utdanne seg innen musikk må jo være å få en overordnet innsikt, og dette faget har vært et nyttig vindu.
Leken ga mersmak
En del av musikerne beveger seg ut fra lekebutikken. Det gjaller i veggene av ballonggnikking og kruttlappsmell. Hvordan i huleste har de forberedt dette?
– Vi var på befaring i butikken og la et slags løp for konserten. Så hadde vi en øving hvor folk tok med seg lekeinstrumenter og prøvde ut lydene. Men resultatet ble ganske annerledes, sier Thelin.
Jørgensen tror elevene har lært mye av prosjektet.
– Klangen i disse instrumentene er så mye mindre enn i dem vi spiller på til vanlig. Dessuten er det færre toner å spille på, og det er skjerpende.
Han føler at det gikk bra, selv om det ble litt kaotisk på slutten. Dermed ikke sagt at det gikk utover det musikalske produktet – det er bare sånt som skjer.
Nystrøm forklarer.
– Det er som å spille et teaterstykke med uferdig manus. Halvveis inn i stykket kan det gå skikkelig ræva, og du må endre på handlingen. Det er aldri godt å vite hva som skjer under sånne konserter, sier han.
– Er dette fremtiden for norsk musikk?
– Det var veldig gøy, men jeg tror det er en stund til vi holder konsert i en lekebutikk igjen, sier Thelin.
Jørgensen forteller at elevene er av en litt annen oppfatning. De har store planer om å starte et permanent leketøysensemble. Dette ga mersmak, og Nystrøm tror flere enn musikerne satte pris på konserten.
– Betjeningen er sikkert takknemlige for 30 minutter uten Kaptein Sabeltann.