IKKE PÅ DIET: Hanne Vold og Linda Nygård går for SiOs fish and chips

Lavkarbonanza

«Alle» gjør det. Tør du pensjonere brødskiva og sverge til fettrik kost i stedet?

Publisert Sist oppdatert

Dette er lavkarbo

  • Dr. Hexeberg definerer det som under 100 gram karbohydrater per dag.Trener man veldig mye kan 150 gram være en øvre grense.
  • Et vanlig norsk kosthold gir til sammenligning 250–300 gram per dag.
  • Utgangspunktet er at vi er genetisk tilpasset det vi finner i naturen.
  • Kjøtt, fisk, egg, fete meieriprodukter, jomfruoljer, nøtter, frø, bær grønnsaker og litt frukt er «ja-mat».
  • Pasta, poteter, ris og brød er «nei-mat» eller «litt-mat».

Dr. Hexebergs studentlavkarboråd

  • Lag 1–2 lavkarbobrød i uken. Brødskivene er veldig mettende med smør på.
  • Let etter billige pålegg som fete hvite oster, makrell i tomat, peppermakrell, leverpostei og røkelaks. Husk litt grønnsaker på.
  • Lag store porsjoner til middag slik at du har litt rester å spise dagen etter. Bruk kjøttdeig istedenfor karbonadedeig – den er billigere og gir mer mat for pengene. Lag en fårikålgryte for to dager.
  • Kjøp mat på tilbud og legg noe i fryseboksen hvis du har det. Let etter aktuelle matvarer som går ut på dato dagen etter.
  • Bruk fete meieriprodukter istedenfor lettprodukter.

Lavkarbofarsotten har feid inn over landet i ekspressfart. Dietten slakter gamle kostholdsråd. Pasta, ris og brød er ut, og du kan spise fett med god samvittighet. Bill Clinton, Jennifer Aniston, Caroline fotballfrue og Jan Thomas er blant kjendisene som har sverget til en karbohydratfattig diett.

Men er dette noe for en stakkars student?

– Denne kosten er optimal for oss alle fordi det er kost vi er genetisk tilpasset å spise, sier lavkarboguru og lege Sofie Hexeberg.

– Hvis man er frisk og sunn trenger man ikke nødvendigvis å endre på kosten, men mange som går på lavkarbo opplever å bli klarere i hodet, tenke klarere og få mer energi. I tillegg sover man bedre, får bedre hud, hår og negler. Det kan også hjelpe mot ting som mageproblemer og eksem, sier hun.

– Dropp latten

Studenter er ofte blakke, men ifølge dr. Hexeberg trenger ikke lavkarbomat være dyrt.

– Kyllingfilet og biff er dyrt, mens fett kjøtt som nakkekoteletter er billig. Man får mange kalorier for pengene, mens frukt og grønnsaker er dyrt og gir få kalorier for pengene, sier hun.

– En kaffe latte koster 30-40 kroner. De pengene kan man heller bruke på sunn mat.

«Farlige» Dagens

Hva med studentkantinene, karbohydratenes høyborg? Etter en titt på menyen er Hexeberg ikke overbevist.

– Dette er stort sett høykarbokost. Noen av rettene kan omgjøres til lavkarbo hvis man spiser kjøtt, fisk og spør om å få smør til og masse grønnsaker istedenfor potet, ris eller pasta. Eller at man spiser mindre av de stivelsesrike matvarene, sier hun.

– Får en student nok energi hvis hun går på lavkarbo?

– Ja. Fett inneholder mer enn dobbelt så mye energi som karbohydrater og proteiner, sier Hexeberg.

Utelukker ikke lavkarbokantine

Det er opp til studentene selv hva de velger å putte i seg, mener direktør for studentkafeene, Alain Clerambault. Han opplyser at både høykarbo- og lavkarbomat er å få i kantinene.

– Men det er ofte mye ris, pasta og poteter på menyen?

– Det har høy metningsverdi og er viktig for studentene. Vi har ofte salat ved siden av. Det er ikke bare pasta, poteter eller ris, altså.

– Har dere vurdert å åpne lavkarbokantine?

– Det har vi ikke gjort, men jeg vil ikke avvise det. Vi får lytte til studentene og hva de tenker, men hittil har det ikke vært noen diskusjon rundt det.

Slakter lavkarbo

Studenter bør absolutt ikke gå på lavkarbo, mener tidligere rektor ved UiO, lege og ernæringsprofessor Kaare Norum.

– Friske studenter bør ikke høre på disse lavkarbofolka. De bør ha et vanlig kosthold, som anbefalt av myndighetene og Verdens helseorganisasjon, sier han.

Norum påpeker at karbohydrater er verdens viktigste matkilde og mener at lavkarbo er feil på flere plan.

– Lavkarbo for en befolkning er galt økologisk, økonomisk, klimamessig og folkehelsemessig. Lavkarbo mangler vitenskapelig dokumentasjon og er egentlig uanstendig og uansvarlig. Det tjener bare økonomiske interesser, sier han.

Konsekvensene av lavkarbohysteriet kan ifølge Norum bli store.

– Et stort inntak av kjøtt og fete merieriprodukter vil kunne øke forekomsten av både kreft og hjerte-karsykdommer, sier han.

Powered by Labrador CMS