GENERASJON TV-SPILL: Studier i litteraturvitenskap på Blindern har hatt mye å si for Ole-Petter Arnebergs skriving. Men hans kortprosasamling er inspirert av ungdomstidens gjengmentalitet, TV-spill og film.
GENERASJON TV-SPILL: Studier i litteraturvitenskap på Blindern har hatt mye å si for Ole-Petter Arnebergs skriving. Men hans kortprosasamling er inspirert av ungdomstidens gjengmentalitet, TV-spill og film.

Gjengen og ubehaget

Purunge Ole-Petter Arneberg tar fatt i de vanskelige tingene. Som den kollektive gjengmentaliteten, ensomheten og problemene med å finne seg sjæl.

Publisert Sist oppdatert

Ole-Petter Arneberg

  • 21 år, fra Rjukan
  • Studerer litteraturvitenskap på Blindern
  • Mepåno, hans første utgivelse, er en kortprosasamling som ifølge forlaget er den første norske utgivelse «tilpasset den postmoderne data sapiens».

Lille Flamme forlag går utradisjonelt til verks hva gjelder formater, litteraturformidling og forlagsdrift. Betegnelsen «utradisjonell» passer også første bok ut fra forlaget. 21 år unge Ole-Petter Arneberg har pyntet sin kortprosasamling Mepåno med dataspillenes estetiske utforming. Her finner man tekster som gjengir scener fra blant annet David Lynch-filmen Wild at Heart, Hedda Gabler og Kid Icarus. Film, TV-spill og skoledagene på Rjukan er klare inspirasjonskilder.

– «Mepåno» betyr jo bare å være med på noe, men i en større sammenheng ser man at det er et sterkt gjengmotiv gjennom boka. Jeg-personen befinner seg i en aktiv-passiv-modus i forhold til denne gjengen. Han er med på noe, noe ubestemt, men i passiv forstand, forklarer debutanten på spørsmål om tittelens betydning.

Akkurat forholdet til «gjengen» er noe Arneberg har grublet en del på.

– Man blir dratt med på ting, uten egentlig å foreta noen moralsk vurdering. Det er heller en tanke om å være en del av noe man ikke helt tar innover seg. Mye av mine erfaringer fra oppveksten er at det er strikte regler. Det er viktig å være godtatt, viktig å være populær. Til slutt befinner man seg i en tilstand der man bare er en del av strømmen. Jeg er veldig opptatt av det å føle en sterk individualisme, men uten å tørre å bruke den aktivt, sier Arneberg ettertenksomt.

Måtte gjennom Homer

Arneberg begynte på litteraturvitenskap rett etter videregående. Selv om påvirkningen fra Homer (antikkens Homer, altså) ikke er umiddelbart synlig i tekstene, satte i hvert fall studiene i gang en del tankevirksomhet hos den unge forfatteren.

– Jeg er fascinert av hvordan overgangen fra videregående til Blindern faktisk er. Det første året med litteraturvitenskap ble jeg utsatt for den litterære kanon fra helt tilbake til antikken. Det var i overkant akkurat da, men i ettertid tror jeg det er veldig viktig for å få på plass en sterkere grad av analytiske evner som har hatt mye å si for skrivingen. Litteraturen kom ikke til meg før seint på videregående, og den litterære kanon var aldri en interesse hos meg før Blindern, sier Arneberg, og fortsetter:

– Jeg tror det viktige med studiene er å hele tiden søke retninger utenfra som kompliserer det du lærer. Man skal ikke bare ta til seg det Blindern vil du skal være, sier Arneberg.

Den evinnelige ensomheten

Arneberg har jobbet med å gripe fatt i det ubehagelige.

– Det gjelder å være ærlig med seg selv i skriveprosessen. For min egen del har det vært viktig å oppsøke det som man kanskje ikke egentlig har lyst til. Dette kommer fram i mange av tekstene.

– Hvordan?

– Jeg tar opp tabubelagte temaer, men ikke nødvendigvis kontroversielle tabuer. Slike som ensomhet og kjedsomhet, sier Arneberg.

– Det handler mye om ensomhet.

Powered by Labrador CMS