Livets Nansenskole

– Han startet sin akademiske karriere ved UiO, og studerte zoologi fra 1880-1882. Så reiste han til Bergen for å bli konservator. Han drev med nevrovitenskap, en slags nerveforskning, på ekstremt høyt nivå. Flere mener jo at han burde fått nobelprisen i medisin i 1906 for det arbeidet, sier Carl Emil Vogt, tilknyttet det norske Nobelinstitutt og med doktorgrad i historie fra UiO.

I anledning 150-års jubileet for Fridtjof Nansens fødsel har det vært skrevet og snakket mye om vitenskapsmannen, polfareren og diplomaten Nansen. Det er også kommet flere nye biografier, blant annet Fridtjof Nansen – Mannen og Verden skrevet av nevnte Vogt.

Ifølge Vogt hadde Nansen allerede i ung alder et høyt selvbilde.

– Mens han var i Bergen bestemte han seg for å gå over fjellet fra Bergen til Christiania (som Oslo het den gangen) for å hoppe på ski. Det skrev han faktisk en føljetong om i Aftenposten. Den var temmelig selvhevdende, men veldig godt skrevet. Det er klart at han gikk bevisst inn for å bli lagt merke til. Blant annet gikk han alltid kledd i en spesielt sydd ulldress, som han til og med brukte da han traff prinsen av Wales, sier Vogt.

Skjørtejegeren Nansen

Det var ikke bare skiløperen og vitenskapsmannen Nansen som utviklet seg i Bergen. Også hans turbulente forhold til kvinner startet der.

– I tiden i Bergen sto han jo faktisk i med kona i huset hvor han leide rom.

Hun var 16 år eldre enn ham. Han var rundt 21 år gammel, og han skriver selv at det var hans seksuelle debut. Det forholdet skal visstnok ha reddet Nansen fra å måtte gå til en prostituert for å få utløp for sin seksualitet, noe som ofte var løsningen for unge menn på den tiden. Kvinner måtte jo forsvare sin ære. Senere i livet var han kronisk utro, forteller Vogt.

Den erfaringen skulle Nansen ta med seg videre i livet.

– Nå har det jo kommet fram helt usensurerte brev som han skrev til sin 30 år yngre elskerinne. Der framstår han som løssluppen og veldig liberal. Det er nesten som om han skriver sin egen seksuelle historie, sier Vogt.

Nektet å bli rektor

Det var ikke bare i sengehalmen Nansen skapte kontrovers. Forholdet til universitetet hvor han leverte sin doktorgrad var aldri spesielt godt.

– Nansen er den eneste som har takket nei til å bli rektor ved UiO. Han fikk jobb der som konservator da han kom hjem fra Grønland, og ble senere professor i zoologi. Etterhvert ble zoologien til havforskning.

– Han har vel knapt forelest noen gang, og hadde både hjemmekontor og hjemmelaboratorium. Ved universitetsjubileet i 1911 var han faktisk demonstrativt fraværende, så det er ingen overdrivelse å si at forholdet hans til UiO ikke var spesielt godt. I 1918 ble han altså valgt til rektor uten å ha blitt spurt på forhånd. Det takket han nei til. I stedet ville han gjøre en internasjonal innsats etter 1. verdenskrig, forteller Vogt.