En skeiv septemberdag

Himmelen er grå, sommeren er over, men Rosenkrantz' gate i Oslo sentrum lar seg ikke like lett skygges over. Onsdag denne uken ble gata rett utenfor London pub, og Per på hjørnet malt med regnbuens farger, over trikkeskinnene. Dette ble gjort for å hedre utestedene som 25.juni ble rammet av et hat-motivert terrorangrep.

Snart kommer denne gata, og store deler av Oslos sentrum til å bli fylt opp av mennesker, forent under kraftige slagord og regnbuens mange farger. Alt for å endelig fullbyrde årets offisielle pridemarkering.

Hipp hipp, homo!

Folk har så vidt begynt å strømme til paradens startpunkt i Kongens gate. Blant dem har vi Helene Rendal Søfting, Vanja Bjørnevik og Amalie Spitenhagen. Med et regnbueflagg over skuldrene og glitter i ansiktet er de spente på årets parade.

– Pride er fantastisk. Vi må bli flinkere til å feire kjærligheten, sier Bjørnevik.

Søfting og Spitenhagen sier seg enig, og deler tanker om alvoret under årets parade.

– Jeg skjønner at det ble avlyst etter angrepet, samtidig er det viktig å gjennomføre Pride.

I det vi er ferdig med praten har det strømmet til fra alle kanter, og et stort virrvar oppstår i det folk iherdig prøver å finne fram til venner og kjære.

Noen tar frem soundboxer, mens andre svinger seg og viser frem dagens antrekk.

I menneskehavet dukker Malene Stadaas opp. Hun har vært frivillig i Oslo Pride i fem år, og merket på et tomrom rett etter terrorangrepet.

– Jeg er vokst opp i Pride. Det er like naturlig og viktig for meg som 17. mai er for andre.

– Jeg synes var tungt, og litt teit at de stengde ned med én gang. Jeg tror mange kunne trengt den trøsten med offisiell pride etter terrorangrepet.

Hva synes du om været da?

– Jeg er bergenser, dette er opphold for meg. Og det er deilig!

– Kampen fortsetter!

De mange politibetjente i gule vester understreker den potensielle faren ved skeiv markering. Sikkerhetsstyrken setter et tydelig preg på paraden.

Drag-artistene som kommer forbi oss klarer likevel å ta fokuset vekk fra dem, og i det de har banet seg vei fremst i folkesamlingen, der topppolitkerne gjør seg ferdig med intervjuene, starter toget.

Med dansbare hits som “I’m Still Standing” og “Womanizer” i bakgrunnen sprer skarpe og sterke stemmer seg, i det som etterhvert forenes til et samla slagord-kor. Når toget slynger seg rundt London pub oppstår det ut i fra den ambivalente stemningen et rungende “Kampen fortsetter!”

Etterhvert avsluttes den skeive paraden ved

Kontraskjæret, akkompanert av kraftig “DJ”-beats. Men ikke alle har sagt seg ferdig med kampen.

– Ingen er fri før alle er fri!

Emma June Wigre og Jens Marcus Røisi er blant de som roper høyest.

– Vi trenger pride, vi trenger å feire og å kjempe. Ett tog er ikke egentlig nok, jeg vil ha ti til, nå, roper en kampklar og lykkelig Wigre

Røisi sier seg enig.

– Ja, skulle hatt en parade hver måned, legger han til.

Hva mener dere egentlig med “ingen er fri før alle er fri”?

– Det handler om identitet. Og før alle de identitetspolitikk-haterne der ute klikker - alle burde ha rett til å leve ut sin identitet. Så ja. Ingen er fri, før alle har frihet til å være seg selv.

Dronningens farvel

Toget er kjørt, kamprop ropt, taler talt og sanger sunget. Av de som har bidratt finner vi dragdronninga Tanja Mckenzie, sammen med vennen Tarjei Bruaset Turøy. Tro til kveldens tema har dronningen kledd seg i regnbuefarger fra topp til tå.

– Det handler om inklusivitet. Under Pride setter man lys på det man gjemmer bort resten av året. Vi lærer oss hvor fint det er når vi ikke begrenser oss selv, sier Mckenzie.

– Alt falt på plass nå som vi fikk pride i September også, legger Turøy til.

Mckenzie sto på scenen sammen med Ryona Crystal, Caroline Reaper, Chemolina og ga de mange tilskuerne et show under navnet Dragcon.

– Jeg føler meg priviligert som får lov til å stå på scenen å vise folk at man kan være seg selv. Jeg kjenner på en så enorm kjærlighet.

Mckenzie mimrer tilbake til dagen etter terrorrangrepet - hvor folk likevel tok til gatene.

– Det var fint å se folk ta saken i egne hender. Det er det sterkeste jeg har opplevd. I kjølevannet av terroren tror jeg folk skjønte hvor viktig Pride faktisk er. At det fortsatt finnes rasisme, homofobi, transfobi i samfunnet og at det må kjempes mot.

Mckenzie og Turøy har begge følt seg trygge under dagens arrangement, selv om Turøy synes det var i overkant mange representanter fra politiet.

– Det har skjedd noe med miljøet, vi lytter mer og vi tar mer vare på hverandre, avslutter Mckenzie.