Mesteren svinger pisken

Krzysztof Penderecki rister på hodet. Han hever taktstokken på nytt, men stanser igjen kort etter. Avbrytelsene er kontinuerlige gjennom hele øvingen. Større klang, mer temperament og presisjon!

– Vi sitter på nåler, forteller Lars Bryngelsson, bratsjist og masterstudent.

– Musikken er vanskelig å spille, og han er uvanlig krevende med tanke på at dette bare er et studentorkester.

– Han er hard, og veldig nøyaktig. Det skyldes vel kanskje at det er hans egne verk han dirigerer, han kjenner dem jo godt, forteller førstefiolinist og konsertmester Karin Hellqvist.

Symfoniorkesteret består av studenter fra Norges musikkhøgskole (NMH) og Barrat Dues musikkinstitutt. Penderecki er invitert for å dirigere sine egne verk på to konserter i Lindemansalen på NMH førstkommende helg.

Aktiv gamling

Polakken regnes for å være en av vår tids største komponister. Han har vært en viktig representant for den avantgardistiske, eksperimentelle modernismen i etterkrigstidens Europa. I sitt 75. år holder komponisten et høyt tempo med konserter og komponering, men kontakten med musikkstudenter har minket med årene.

– Jeg dirigerer omtrent 70 konserter i året, og komponerer hver dag. Å jobbe med studenter gjør jeg sjelden, kanskje to ganger i året. Likevel synes jeg det er viktig, og det er noe jeg ønsker å gjøre mer av, forteller Penderecki.

– Hvor er dagens Stravinskij?

Penderecki fremhever betydningen av en god musikkutdanning, men også at musikktilbudet for barn må bli mye bedre enn det er hvis man ønsker å utvikle store talenter.

– Før i tiden var musikkundervisning i ung alder mye vanligere. Nå er det generelt alt for dårlig, forteller han, og påpeker at dette kan være noe av grunnen til at det ikke finnes noen «store» komponister lenger.

– Da jeg var ung møtte jeg storheter som Stravinskij, Sjostakovitsj og Messiaen. Komponister av dette kaliberet finnes ikke lenger. Hvor er de virkelig gode komponistene i dag?

Håndverket

Når musikken til Penderecki skal føres ned på papiret og spilles av et orkester, nytter det ikke med vanlige noter. Derfor har han også vært en pioner i såkalt grafisk notasjon, som ligner mer på planskisser enn noe som har med musikk å gjøre. I dag fremholder han likevel verdien av de tradisjonelle komposisjonsteknikkene.

– På den tiden da jeg underviste, var et solid håndverk noe av det viktigste jeg lærte bort. Dette er noe enhver god komponist må beherske, sier han.

Når det gjelder hans eget virke som dirigent, er også nøyaktigheten og håndverket viktig.

– Noen musikere tror at samtidsmusikk er noe man kan forholde seg friere til.

Men for meg er presisjonen svært viktig i fremførelsen av mine verker, og jeg forventer mye av et orkester i dette henseende, forteller Penderecki.

Populær gjennom Kubrick-filmer

I løpet av de siste tretti årene har Penderecki beveget seg mot et mer lyrisk og tradisjonelt tonespråk, og han omtales gjerne som «den frafalne revolusjonære avantgardist». Slik har Penderecki nådd et bredere publikum, men populærkulturen har også oppdaget avantgardisten Penderecki. De tidlige verkene til Penderecki egner seg nemlig svært godt for filmformatet, noe blant annet Stanley Kubrick har benyttet seg av. Det kjente verket «Hiroshimas ofre», der Penderecki bruker tette, massive klangflater til å uttrykke den redsel og gru som knyttes til atombomber, stråling og krig, ble flittig benyttet i Ondskapens hotell.

Til tross for vanskelig musikk og hard disiplin, setter studentene Karin Hellqvist og Lars Bryngelsson stor pris på musikken og besøket av den polske mesteren.

– Programmet han har satt opp er også spennende, med verk som presenterer hans ulike perioder, fortsetter hun.

Bryngelsson synes det er flott å få sjansen til å spille for en komponist av et slikt kaliber.

– Penderecki er en sentral skikkelse i den nyere musikkhistorien. Det er ikke ofte man får sjansen til å spille for en som ham. At Penderecki er på Norges Musikkhøgskole er utvilsomt en stor begivenhet, slår Bryngelsson fast.