Fascinerende fenomen: Flere unge studenter mikrodoserer ulovlige rusmidler for å prestere bedre akademisk.
Fascinerende fenomen: Flere unge studenter mikrodoserer ulovlige rusmidler for å prestere bedre akademisk.

«Adrian» og «Joakim» studerer – og mikrodoserer

Psykedeliske stoffer regnes som ulovlig narkotika i Norge. Likevel mener noen at de kan ha positive effekter. Vi har hørt med studenter som «mikrodoserer».

Publisert Sist oppdatert

Psykedeliske stoffer

  • Psykedeliske stoffer er hallusinogene stoffer som forandrer sanseinntrykket.
  • Det inkluderer blant annet LSD, psilocybin (virkestoffet i blant annet fleinsopp), DMT og meskalin.
  • Stimulerer seratonin-2A-reseptorer i hjernen.
  • Lite toksiske og lite avhengighetsskapende.
  • Kan finnes naturlig i sopp- og planteriket.
  • Spiss fleinsopp er den eneste hallusinogene soppen som er vanlig i Norge.
  • Psykedeliske stoffer er ulovlige rusmidler.
  • I dag foregår det kliniske studier på om LSD kan ha en fremtidig plass i angstbehandling.
  • Kilde: SNL

Til vanlig tar «Adrian» (23) 250-300 milligram sopp hver tredje dag. Det har han gjort til i perioder fordelt utover halvannet år.

– Det tilfører livet mitt noe, men ikke sånn at jeg ikke kan klare meg uten.

Fenomenet kalles mikrodosering, og går ut på at man inntar et psykedelisk stoff, gjerne sopp eller LSD, omtrent hver tredje dag, med en dose som tilsvarer en tiendedel til en tjuendedel av en brukerdose. Brukerne gjør dette fordi de mener det har positive effekter på konsentrasjon, kreativitet eller sosial interaksjon. Det er likevel ikke store nok doser til å oppleve hallusinasjoner eller tydelige sanseendringer.

Akkurat nå er Adrian hjemme hos foreldrene sine, og har derfor en pause fra mikrodoseringen. Men når han kommer tilbake til Oslo for et nytt semester med informatikk, har han planer om å gjenoppta praksisen.

Han forteller at han begynte fordi det var noe som manglet. Sett utenfra, gikk ting bra for Adrian. Han hadde en god familie, det sosiale var på plass og studiene gikk bra. Objektivt sett burde han følt seg lykkelig. Men Adrian fikk ikke så mye ut av å mestre ulike aspekter ved livet eller å lykkes med studiene.

– Jeg opplevde ikke at livet ble mer meningsfullt. Mitt subjektive indre satte ikke pris på det som angivelig skulle være objektivt målbare forbedringer i livet mitt. Dagen hadde mening, men akkurat like mye mening som dagen før.

Studenten heter ikke egentlig Adrian, men ønsker å være anonym fordi det han driver med er ulovlig.

Les også: En ruspo­li­tikk med odel og ære

Et veloverveid valg

Da en venn tilbød Adrian å kjøpe sopp av ham, tok det lang tid før han takket ja. Fleinsopp vokser naturlig i Norge, og inneholder psilocybin, som er et psykedelisk stoff som kan gi hallusinasjoner. Adrian ba om å få vente en stund før han tok et valg, og da han omsider kjøpte stoffet, ble det liggende ubrukt flere måneder. Adrian er lite impulsiv av seg, og ville gjøre nok research før han prøvde ut noe.

– Jeg har en perm med sikkert 100 utskrevne ark om dette, sier Adrian.

Han ble omsider overbevist om at han i det minste kunne prøve. Litt av tiden han hittil hadde brukt på å prestere og forbedre egne ferdigheter ville han bruke på å jobbe med sin mentale helse.

– Jeg innså at i stedet så kunne jeg bruke litt mer tid på å raffinere mitt sinn.

Og det ble altså soppen som skulle hjelpe ham med dette. Adrian forteller at en av virkningene han har hatt glede av, er en større nysgjerrighet og fascinasjon for omverdenen.

Det finnes for lite sikker forskning på at de små dosene man bruker i mikrodosering har noen stor virkning på hode eller kropp. Mange som har prøvd ut fenomenet, rapporterer likevel om effekter.

Mikrodosering er imidlertid ikke et nytt fenomen. Den sveitsiske forskeren Albert Hoffmann navnga de viktigste psykedeliske soppforbindelsene psilocybin og psilocin og oppdaget LSD allerede i 1938. Han mente tidlig at stoffet kunne ha potensiale som medisin mot blant annet ADHD. Selv mikrodoserte han store deler av sitt liv.

På 50- og 60-tallet ble det gjort utbredt forskning på bruk av LSD og psilocybin som terapeutiske legemidler. Men da stoffene ble assosiert med datidens motkulturbevegelse, ble de strengt regulert i de fleste land, noe som komplisert forskningen. I 1968 erklærte den amerikanske presidenten Nixon narkotika for å være «offentlig fiende nummer én» og gjorde i 1970 stoffene forbudt. I dag er stoffene fortsatt forbudt eller strengt regulerte i mange land.

– Jeg fikk en større fascinasjon for verden.

«Adrian» (23)

Startup-miljøet i Silicon Valley i USA, der blant annet Apple, Facebook og Microsoft har sine hovedkontor har i de siste årene bidratt til å gi mikrodosering en renessanse. En rekke internasjonale medier som Financial Times, Forbes og Independent rapporterer om at mikrodosering er utbredt i miljøet.

På nettsteder som reddit.com diskuteres fenomenet flittig blant brukere, der disse blant annet hevder å oppleve bedret konsentrasjon og økt kreativitet. I Norge er det få undersøkelser eller studier som sier noe om utbredelsen av mikrodosering, eller konsekvensene av det. Universitas erfarer at det er flere studenter enn våre kilder som mikrodoserer, men hvorvidt det er en trend er ikke godt å si.

Ikke en nødvendighet

– Jeg ble veldig glad i naturen. Jeg fikk en større fascinasjon for verden. Det å bare gå og tenke over ting, sier Adrian.

Vanlige ting ble litt mer interessante. Personlighetstrekket åpenhet ble betydelig fremmet, forteller Adrian. Han stiller likevel spørsmål ved i hvilken grad det er soppen som har gitt ham mer mening, eller faktorer som at han er mer ute i naturen. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilke konsekvenser stoffet faktisk har, og hva som har placebo eller andre ting som årsak. Adrian tror likevel at det i utgangspunktet var det psykedeliske som vekket interessen hans for å gå tur - om det var stoffet eller naturen som hjalp ham, er mer usikkert.

Adrian er opptatt av at stoffet ikke skal være en nødvendighet i hverdagen hans. Han vil kun fortsette å bruke det, dersom han vet at han også kan klare seg uten. Og i noen perioder er det mindre praktisk for ham å mikrodosere. Da tar han pause.

– I eksamensperioder har jeg for eksempel tenkt at jeg kun skal fokusere på studiene.

For Adrian blir det da naturlig å stoppe for en liten stund. Men for andre er det akkurat i hektiske faser av studiene, at de begynner.

Les også: Skjenke­forbud knebler student­fri­vil­lig­heten

Studiedop

«Joakim» (25) mikrodoserer for det meste i eksamensperioder, for å lykkes i skippertak. Også han ønsker å være anonym, ettersom han forteller om egne erfaringer med det som er ulovlige rusmidler. Han studerer historie, og til vanlig går han på ADHD-medisiner.

– Disse gjør meg mer ensporet og fokusert, men kan også fjerne noe av den kognitive fleksibiliteten jeg trenger.

I hektiske studieperioder tar han derfor en liten dose LSD hver tredje dag, i tillegg til ADHD-medisinene. Han sier dette hjelper ham med å forstå mer abstrakte konsepter, og trekke større linjer når han leser pensum.

Han var skeptisk til trenden i starten, men i en veldig hektisk eksamensperiode tenkte han at han likeså godt kunne prøvde det ut. Joakim forteller at det særlig er ettervirkningen av dopet som gir en positiv effekt på lesingen.

– Det er en slags etterglød som henger igjen, og det er den du drar nytte av når du mikrodoserer også.

«Joakim» (25)

– Du får en virkning som funker i ettertid også. Med mange stoffer er det sånn at du krasjer når du er ferdig. Du blir fyllesyk eller er skikkelig deppa i et par dager. LSD er strake motsats av det.

Fire dager før vi snakker med Joakim, tok han og samboeren LSD. Ikke en mikrodose, men større mengder for den psykedeliske effekten. Når vi snakker på telefon, forteller han at han fortsatt kjenner virkninger av stoffet.

– Jeg føler meg mye friskere nå, mentalt. Det er en slags etterglød som henger igjen, og det er den du drar nytte av når du mikrodoserer også.

En fare når man mikrodoserer, er å feildosere. Hvis man kjøper en brukerdose eller mer LSD, og selv skal dele opp i mikrodoser, kan man fort gå på en smell, der stoffet blir skjevt fordelt i de forskjellige dosene.

– Da kan det fort hende at en mikrodose plutselig ikke er en mikrodose lenger. Og da kan det bli en spennende dag på lesesalen, skal jeg si deg, sier Joakim.

Adrian mener også dette er en fare, og det er nettopp derfor han bruker sopp, som han pulveriserer før han måler dosene nøyaktig opp. Han mener dette er tryggere enn LSD, og gjør det lettere å unngå feildoseringer.

Les også: To av ti unge er villige til å bruke eksa­mensdop

Illegalt

Det Adrian og Joakim driver med, er kriminelt etter norske lover. Er du i besittelse av mer en én til to brukerdoser narkotika, kan dette straffes med bøter eller opp til seks måneders fengsel.

– Jeg ser på det som overtramp på grunnleggende menneskerettigheter, på retten til tankefrihet. Dette er snakk om mitt eget sinn. Du endrer på hvordan hjernen din oppfatter verden rundt seg, du endrer på hvordan du tenker. Ingen har rett til å fortelle deg at du ikke får lov til å ha disse tankene, sier Joakim.

Han mener det er feil at rusbruk skal være kriminelt.

– Jeg synes det er en stor, stor tragedie.

Avkriminalisering og legalisering av diverse rusmidler har lenge vært en fanesak for Joakim. Etter det han erfarer, er det «helt vanlige folk» som både selger og bruker LSD. At disse skal regnes som kriminelle, mener han er helt feil.

Adrian påpeker at det i debatter om legalisering, ofte er en tendens til at alle narkotiske stoffer blir behandlet likt.

– Det er en uting at man kaster alt i samme kategori, fordi disse stoffene er ganske forskjellige fra hverandre. De burde bli behandlet deretter, sier Adrian.

Han er noe usikker på akkurat hvordan reglementet rundt psykedeliske stoffer burde være, men mener at stoffene burde kunne benyttes under trygge rammer.

– Når det gjelder psykedelika, er nok det mest ansvarlige at man har en slags klinikk, eller en kompetent aktør som kan dele ut stoffene og gi grundig informasjon og veiledning underveis til vedkommende det gjelder.

Staten sier nei

Statens Legemiddelverk godtar ikke mikrodosering av psykedeliske stoffer til bruk i behandling i dag. Etaten som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, driver blant annet med godkjenning og overvåkning av legemidler i Norge.

De kan ikke uttale seg politisk om ruspolitiske spørsmål, men forklarer noe av årsakene bak Norges lovverket rundt psykedelika på mail til Universitas:

«Både LSD og psilocybin er internasjonalt regulert av FNs konvensjon om psykotrope stoffer og oppført i konvensjonens Schedule I. Som konvensjonspart er Norge forpliktet til å oppføre stoffer regulert under Psykotropkonvensjonen i den norske narkotikalisten. Stoffer oppført i konvensjonens Schedule I vil bli oppført i narkotikalisten som et forbudt narkotikum.

Beslutning om oppføring av stoffer i Psykotropkonvensjonen fattes av FNs narkotikakommisjon på grunnlag av utredning og tilrådning fra WHOs Expert Committee on Drug Dependence.»

Samtidig har ulovlige rusmidler tidligere blitt godkjent til bruk i behandling. Helt tilbake til 2013 godkjente Legemiddelverket medisinsk cannabis, og i 2020 ble rusmiddelet ketamin gjort lovlig for bruk i behandling mot depresjon.

–⁠ Noen studier tyder på at mye eller alt av de positive effektene er placebo. Andre studier tyder på at det har noe positiv effekt på humør.

Andreas Wahl Blomkvist, lege i rus- og avhengighetsmedisin

Ulovlig medisin

Andreas Wahl Blomkvist er lege i rus- og avhengighetsmedisin, og ga i fjor ut boken Ulovlig medisin - rusmidler på resept, der han redegjør for diverse rusmidler som kan ha potensiale som medikamenter.

På telefon forteller han at det finnes spørreundersøkelser og studier, der folk som mikrodoserer rapporterer inn positive effekter av fenomenet. Blomkvist påpeker likevel at disse studiene er noe usikre, fordi det er vanskelig å skille placeboeffekten fra den faktiske effekten. I de få studiene der man har hatt en kontrollgruppe for placebo, er resultatene svært forskjellige.

– Noen studier tyder på at mye eller alt av de positive effektene er placebo. Andre studier tyder på at det har noe positiv effekt på humør.

Samtidig er det få studier som tyder på at mikrodosering har negative konsekvenser. Men Blomkvist påpeker at det ikke er gjort noen større studier som ser på mikrodosering over lengre tid. Man vet derfor lite om langtidseffektene av dette. Dessuten er det forsket alt for lite på mikrodosering, mener Blomkvist.

– Man kan simpelthen ikke si at det er bevist at man får bedre humør eller at man kan bruke det til å bli mer konsentrert.

Les også: Studentene trenger en ruspo­li­tikk

Psykedelika-assistert psykoterapi

Når det gjelder mikrodosering, mener Blomkvist at man har for lite forskning til å vite om det har noe medisinsk potensiale. Men med høyere doser, under veiledning, er det mye som peker på at dette kan være nyttig. I kombinasjon med psykoterapi, kan det tyde på at opplevelser med psykedeliske stoffer kan brukes som et verktøy.

– Du kan oppleve at du får innsikter og bedre forståelse av deg selv og dine omstendigheter. I psykoterapi, der du har en samtaleterapeut som forbereder deg på opplevelsen og prøver å overføre noen av innsiktene inn i ditt hverdagsliv, så har man sett at det kan ha en langvarig og god effekt, spesielt på angst og depresjon.

Det er derimot høy terskel for at Legemiddelverket sier ja til bruk av legemidler i behandling. Dette krever veldig grundig dokumentasjon og forskning. I dag eksisterer ikke slike studier på psykedelika.

Når det gjelder rekreasjonell bruk, er han også skeptisk til det kriminelle aspektet ved psykedeliske stoffer. Han forteller at de til sammenligning med andre ulovlig rusmidler har et lavt skadepotensiale. Legen mener det ikke finnes én veldig god grunn til å kriminalisere bruken av psykedeliske stoffer. Han synes det er problematisk at disse blir plassert i samme kategori som andre narkotiske stoffer.

– De er ikke avhengighetsskapende, de kan for alle praktiske formål ikke medføre overdosedødsfall. Det er et politisk spørsmål om det i det hele tatt burde være kriminelt for en person å velge og innta et stoff som du i utgangspunktet finner i naturen.

Blomkvist forteller at noen narkotiske stoffer er langt mer skadelige enn alkohol, mens andre er mindre skadelige enn alkohol. At disse behandles på lik måte, mener han er unyansert, men en konsekvens av kultur og historiske tilfeldigheter.

Og når det gjelder studenter som bruker psykedeliske stoffer som studiedop? Blomkvist forteller at det er mange som rapporterer om bedret konsentrasjon ved inntak av små mengder psykedelika i hektiske perioder.

Han mener det sannsynligvis er tryggere enn å bruke amfetamin eller ADHD-medisiner ulovlig til samme formål.

– Om det hjelper dem, det vet jeg ikke. Men om de tror det hjelper dem, så kanskje.

– Placeboeffekten er en effekt den også?

– Ja, er det ikke det?

Mikrodosering

  • Små doser psykedeliske stoffer, som inntas jevnlig.
  • Tilsvarer 1/20 til 1/10 av en brukerdose.
  • Vanligvis hver tredje dag over lengre tid.
  • Mest utbredt i nisjemiljøer som Silicon Valley.
  • Påstått effekt på blant annet kreativitet, åpenhet og konsentrasjon.
  • Usikkert om den påståtte effekten kommer fra stoffet eller er placebo.

Universitas kjenner identiteten til kildene som mikrodoserer i denne saken. De er tilbudt anonymitet, da dette er informasjon Universitas mener er av offentlig interesse, og som vi ikke hadde fått tilgang på uten bruk av anonyme kilder.

Powered by Labrador CMS