Mot imperiets fall

– USA slår til hardt, og den andre siden svarer med nok et terrorangrep.

Det vil melde seg tvil i det amerikanske folket, og vi vil få voldsomme demonstrasjoner i andre land. USA vil miste støtte. Det som da vil kunne skje, er at USA begynner å slippe atombomber. Det vil øke avstanden til USA enda mer. Det er ikke umulig at vi får et maktskifte i verden. Vi er i første fase av imperiets fall, spår professor Johan Galtung.

Universitetets rolle

Tirsdag kveld. Det er kø utenfor auditoriet på Blindern. Innenfor sitter rektor Kaare Norum og filosof Arne Næss lydhøre på plass. Foreningen URANUS var usedvanlig heldige med timingen da de for et halvt år siden inviterte fredsprofessor og superakademiker Johan Galtung til å holde foredrag under parolen «Hvorfor er det så vanskelig med denne freden?». Universitas fikk audiens hos Galtung i pausen.

– Du snakker for et usedvanlig fullt auditorium. Hva bør folk gjøre med engasjementet sitt, og hva er Universitetets rolle i en situasjon som dette?

– Universitetet bør organisere gigantiske demonstrasjoner. De bør også søke oppmerksomhet ved å nå makthavere med innspill og organisere seminarer. Det er viktig å ikke la seg utnytte av såkalte områdespesialister, men selv styre hvem man skal lytte til. Og alt må bygge på selvrefleksjon, identifisering av konfliktene, dialog og problemløsning.

– For en tid tilbake forlot du en NRK-debatt i protest fordi programlederen ikke ville gå inn i dine diskurser. Blir du og andre akademikere hørt i situasjoner som denne?

– Du må ikke henge deg opp i den NRK-debatten, den var svært utypisk. Faktum er at jeg aldri i mitt liv har opplevd en større pågang med forespørsler og tilbud. Jeg har blant annet deltatt i 21 fjernsynsdebatter i fem land om dette. Og jeg føler at jeg ikke bare blir lyttet til, men også påvirker beslutninger.

– Er utspillet om å gi fredsprisen til Bush en måte å utøve akademisk innflytelse?

– Utspillet var i hovedsak et pedagogisk utspill, en måte å sette ting på spissen på. Og han bør jo skynde seg dersom han skal fortjene prisen, vinneren skal jo kunngjøres allerede 12. oktober.

Ville bombe Midtvesten

Galtung er kjent for å være kritisk til USA, og kom også under foredraget med mange frontalangrep på George W. Bush og hans nasjon.

– Oklahoma City ble utsatt for en terrorbombing i 1994. «I can see the signature of the Middle East», sa mange amerikanere. De mente det bare var å finne ut hvilket land som hadde gjort dette og bombe det tilbake til steinalderen. Så viste det seg at det var en fyr fra Midtvesten, ikke Midtøsten, som sto bak. Jeg var da på amerikansk radio og foreslo bombing av Midtvesten.

– Du sier at USA kan komme til å bruke atomvåpen. Hva burde de gjøre i stedet, for å få en fredelig løsning og for å unngå lignende terroraksjoner?

– For det første bør USA trekke troppene sine ut av Saudi-Arabia, der muslimene har to hellige steder. For det andre bør vi opprette globaliseringfrie soner, både i Sør-Amerika, Afrika og Syd-Asia. For det tredje må konflikten mellom Israel og palestinerne løses, sier Galtung, uten å komme med konkrete forslag til hvordan man kan gjøre dette.

– Har Norge en del av skylden for det som skjedde?

– Hovedårsaken er den amerikanske kulturen, som bygger på at amerikanere tror de er Guds utvalgte folk. Men Norge er medskyldige, fordi vi er med i verdens overklasse, og fordi vi ikke er flinke nok til å si fra til USA eller andre land når vi er uenige i det de foretar seg.

– Er det grunn til å frykte terrorangrep i Norge?

– Vi har også en bygning med to tårn; Oslo Rådhus. Men jeg tror ikke vi trenger å være spesielt redde. Forskjellen på Norge og USA er at USA sier «vi er verdens ledere». Dersom Norge begynner å si det samme, bør vi vurdere å bygge om Rådhuset.

Johan Galtung (1930-)

Ble verdens første professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo i 1969. Siden har han vært gjesteprofessor ved et femtitalls universiteter og er æresdoktor ved universiteter på alle fem kontinenter. I 1993 grunnla han organisasjonen TRANSCEND, et nettverk for fred og utvikling, som han i dag vier det meste av sin tid til.